Psykologiprofessor Ole Jacob Madsen og Morgenbladet er klaget inn til Pressens Faglige Utvalg for injurierende beskrivelser av foreningen Rettssikkerhet for alle og for brudd på Vær-Varsom plakaten.

6. juni 2026 satt Christine Rehn Jensen i podcasten «Mediabobler» og fortalte Norge at Rettssikkerhet for alle driver med «farlige konspirasjonsteorier». Hun omtalte foreningens følgere i sosiale medier som mennesker som «ikke er klare over hva det er de følger». 

I podcasten 6. juni sa Christine Rehn Jensen: 

«Jeg husker det da jeg jobbet i NRK, da det var den Bamsegutt-skandalen, og den tenker jeg også har ødelagt veldig mye for tilliten til norske medier. Når det kommer frem at en opplysning som egentlig endrer hele saken, på en måte blir med vilje utelatt, det er ikke bra. Sånn må man ikke holde på.» 

Christine Rehn Jensen publiserte i 2025 boken «Mamma er konspirasjonsteoretiker» på Res Publica forlag. Da Shada-saken eksploderte i offentligheten i mai–juni 2026 — drevet av Shada-teamets dokumentasjonsarbeid og VGs påfølgende angrepsserie — fikk boken enorm ny oppmerksomhet. Rehn Jensen ble invitert inn som fast «ekspert» hos NRK. Boken ble omtalt på ny i riksmediene. Rehn Jensen snakker om hvordan det er penger i denne “konspirasjonsforretningen”.

Det kommersielle motivet ingen nevner 

Rehn Jensen har et direkte kommersielt motiv for at Shada-saken framsettes som en konspirasjonsteori: jo mer som kan defineres som «konspirasjonsmiljø» i norsk offentlighet, desto mer relevant er boken hennes. Jo mer VG lykkes med sin fremstilling, desto flere bøker selger hun. 

Dette er ikke en sidekommentar. Det er kjernen i habilitetsspørsmålet. Rehn Jensen er ikke en nøytral observatør som tilfeldigvis har meninger om vår forening. Hun er en forfatter med økonomisk interesse i at stempling av oss fungerer. 

Dette ble ikke opplyst til lytterne i podcasten. Det ble ikke opplyst av programleder Vegard. Rehn Jensen fikk presentere seg som uavhengig ekspert — mens hun hadde et direkte økonomisk incentiv for den konklusjonen hun trakk. 

I podcasten 6. juni 2026 sa Christine Rehn Jensen følgende om Rettssikkerhet for alles 85 000 følgere i sosiale medier: 

«Der er det blant følgerne sportsbutikker, sanitetsforeninger, blomsterbutikk, en bokhandel i Lillehammer. Det er alt mulig. De er nok ikke klare over hva det er de følger her.»

Dette er ikke journalistikk. Dette er en svarteliste fremstilt som analyse. Mange av bedriftene er navngitt i journalistens egen sosiale medier.

Hva denne uttalelsen faktisk gjør

Rehn Jensen navngir kategorier av virksomheter og organisasjoner — private næringsdrivende, sanitetsforeninger, lokale bokhandlere — og impliserer offentlig at disse har gjort noe uansvarlig eller skammelig ved å følge en lovlig registrert norsk forening. Ingen av disse virksomhetene er spurt om de sier seg enig i Rehn Jensens uttalelser. Ingen er kontaktet. Ingen er gitt anledning til å si at de faktisk vet hva de følger — og at de følger oss nettopp fordi de bryr seg om rettssikkerhet. 

6. juni 2026 satt Christine Rehn Jensen i podcasten «Mediabobler» og fortalte Norge at Rettssikkerhet for alle driver med «farlige konspirasjonsteorier». Hun omtalte foreningens følgere i sosiale medier som mennesker som «ikke er klare over hva det er de følger». 

Programleder Vegard lot dette passere uten ett eneste kritisk spørsmål. VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro — sjefen for den avisen som seks dager tidligere hadde publisert den seksdelte serien foreningen nå har klaget inn til PFU på 16 klagepunkter — var med i sendingen. 

Spørsmålet ingen stilte er det enkleste tenkelige: Hva vet du egentlig om denne saken og Rettssikkerhet for alles arbeid, Christine? 

Spørsmålene som aldri ble stilt 

Har Christine Rehn Jensen lest politidokumentene fra Shada-saken? Nei. 

Har hun snakket med Shadas mor Fadia, som besøkte datteren på sykehuset og så blåmerker på brystet hennes? Nei. 

Har hun snakket med Shadas far — mannen som åpnet døren da politiet kom for å varsle om datterens død, og som varslet om mulig drap? Nei. 

Har hun lest Shadas dagbok? Nei. 

Har hun gjennomgått den tekniske analysen av ligaturbildene som viser at ligaturmerket på åstedsbildene ikke er forenlig med sykehusbildene? Nei. 

Har hun sett sykehusbildene av Shada — bildene der Shadas mor Fadia står så nær datterens hals at hun ber legen klippe av en hårlokk som minne, og ingen ligaturmerker er synlige? Nei. 

Har hun lest de tre vitnenes uavhengige beskrivelser av skader på Shadas kropp — skader som ikke er nevnt i obduksjonsrapporten? Nei. 

Har hun sett politiets dokumentasjon på at Shadas telefon inneholdt ca. 3 600 enheter, og at politiets etterforsker søkte gjennom dem med kun to ord, og lot resten ligge? Nei. 

Det hun har lest, er VGs egen artikkel — og hvis redaktør var til stede i sendingen. 

Denne klagen er utarbeidet på grunnlag av en systematisk gjennomgang av VGs artikkel holdt opp mot Vær Varsom-plakatens (VVP) bestemmelser. Klagen dokumenterer påstander om usanne opplysninger, bevisste utelatelser av vesentlige fakta, og spørsmål og undersøkelser VG aldri gjennomførte — alt i tilknytning til Shada Yehya Al-Barghoutis død 12. august 2019. 

KLAGE TIL MEDIETILSYNET: Vedrørende iNyheters grovt uriktige omtale av intervjuobjekter i Rettssikkerhet for alle 
— herunder uautorisert psykiatrisk diagnostisering av navnløse enkeltpersoner 

En analyse av det økonomiske grunnlaget for barnevernets sakkyndigsystem – og hva som står på spill når kritikere ties i hjel

Psykologiprofessor Ole Jacob Madsen ved Universitetet i Oslo har nylig gått til frontalangrep på Foreningen Rettssikkerhet for alle. I Morgenbladet angrep han foreningens arbeid, og i VGs store artikkel om Shada-saken og senere på dagsnytt 18 på Nrk bidro han med karakteristikker som gikk igjen som et refreng: konspirasjon, konspirasjonsteoretikere, konspirasjonsmiljøer. Narrativet som ble tegnet opp var tydelig: kritikere av barnevernet er farlige, og de tjener penger på å spre frykt og konspirasjoner uten rot i virkeligheten.

Norske myndigheters håndtering av Shada-saken, og VGs rolle som talerør for den offentlige forklaringen, tvinger saken ut av landet.

Jeg har selv arbeidet i barnevernet i en årrekke – som saksbehandler, leder og fagkyndig i Barneverns- og helsenemnda. Så la meg si det så tydelig som det kan sies, for dette er det mange som ikke vet:

Barnevernslederen er ikke en hvilken som helst mellomleder. Etter barnevernsloven er lederen juridisk og faglig ansvarlig for alt tjenesten gjør – hver vurdering, hvert tiltak, hvert eneste vedtak som fattes. Oppgaver kan delegeres nedover. Ansvaret kan det ikke.

Når en undersøkelse blir liggende, når et barn ikke blir snakket med, når barnets beste ikke vurderes – da er det ikke «tjenesten» som har sviktet i abstrakt forstand. Da har den som bærer det lovpålagte ansvaret, sviktet i konkret forstand. Dette er ikke papirarbeid. Dette er barns rettssikkerhet.

Leserinnlegg av Nina-Elizabeth Ingleson, 20 års erfaring som saksbehandler, barnevernleder og sakkyndig i nemnda og ønsker å komme med et saklig innlegg til støtte for Lillian Gran.

Jeg har arbeidet i barneverntjenesten i en årrekke – som saksbehandler og som leder.

Jeg har sittet på begge sider av bordet i undersøkelsessaker, jeg vet hvor vanskelige avveiningene kan være, og jeg vet hvor mye som står på spill når vi tar feil. Nettopp derfor kan jeg ikke tie i saken om Lillian Gran. En mor svarer på telefonen. Barna hennes ringer, fortvilet, og ber henne komme. Hun setter seg i bilen og kjører. For dette har Lillian Gran sittet om lag et halvt år i varetekt.

Ifølge opplysninger i saken er det psykolog Kristin Tollan som skal stå for den psykiatriske evalueringen av Lillian. Tollan er venn med psykolog Ulrika Håkansson. 

Håkansson er ingen tilfeldig fagperson i denne sammenhengen. Hun er en tidligere arbeidskollega av Lillian Gran ved Høgskolen i Innlandet, avdeling Lillehammer, og ifølge dokumentene hadde de kontakt både om private forhold og forskning. Dette skjedde i en periode da Lillian sto midt i et samlivsbrudd med barnaas far. Med andre ord: Håkansson har hatt innblikk i Lillians personlige liv og situasjon på et svært sårbart tidspunkt. 

Øystein Flenning overtar rollen som intervjuer fra høsten av

Øystein er nestleder i foreningens styre. Han har sin egen sak der han inviterte to reisende unge amerikanere inn i sitt hjem, og nesten ble drept av en rekke knivstikk. Han lå på sykehuset og svevde mellom liv og død da politiet avhørte ham som mistenkt i en straffesak, uten hans vitende. Han trodde han ble avhørt som fornærmet.

Spoofing som kriminell handling: når man ønsker å inkriminere andre mennesker.

Spoofing er en fellesbetegnelse innen cybersikkerhet for en type kriminalitet som ikke er ny lenger, der noen utgir seg for å være deg via e-post, SMS eller telefonoppringninger. Noen ringer fra ditt telefonnummer, andre mottar anropet og tror det er deg, fordi det alltid er du som ringer fra det nummeret.

Dette er teknologi som har vært kjent lenge. Svindlere har brukt den i mange år.

Hvem av oss får vel ikke meldinger fra banken med jevne mellomrom om at svindlere er i gang igjen, og at man må være svært forsiktig med å trykke på lenker og gi fra seg informasjon som senere kan brukes på denne måten?

Dette er nødvendigvis også godt kjent stoff for politiet, påtalemyndigheten og domstolene.

Skatteetaten undersøker saker som handler om skatteunndragelse. Når de ser slike saker, etterforsker de dem med utgangspunkt i kontoutskrifter og inntekter i selskapene, før saken oversendes til politiet.

Deretter, fortalte han, bytter de på en måte hatt og sitter på innsiden av politiet med egen e-postadresse hos politiet og arbeider videre med etterforskningen, fordi de er spesialister på feltet.

Det de ikke er spesialister på, er politiarbeid.

I Bodø har en gruppe mennesker samlet seg til et rosetog for TikTok-bestemoren, Nancy. Det har blitt omtalt i begge lokalavisene der oppe.

Bistandsadvokatene og de andre involverte på den andre siden – altså faren til barnet og farfarens side – kaller dette for problematisk. De mener at Bodø kommune ikke burde ha tillatt rosetoget, og de omtaler dem som støtter Nancy og hennes barn og barnebarn som «menigheten».

De gjør lydopptak, men disse fungerer i praksis som en sikkerhet dersom den som blir avhørt i etterkant mener at det som er skrevet ned ikke stemmer med det som faktisk ble sagt. Det er de skriftlige avhørene som legges til grunn i politisakene.

Danske IT-selskaper har i mange år satset tungt på innovasjon. Danmark har ikke olje, og har derfor i større grad bygget næring gjennom utvikling av teknologi og nye virksomheter.

Vi i Rettssikkerhet for Alle har intervjuet en kvinne som forteller om en relasjon til en mann der hun gjennom mange år har vært utsatt for fysisk, psykisk, seksuell og økonomisk vold. Hun forteller også om et drapsforsøk fra samme person.

Det som i tillegg er svært urovekkende, er at opplysningene hun kommer med sannsynliggjør at mannen kan ha tatt livet av sin tidligere kone på en lignende måte, som intervjuobjektet forteller om i dette videointervjuet.

Alt fra universitetsprofessorer til nettroll hevder at vi kommer med udokumenterte påstander her i kanalene til rettssikkerhet for alle. Vi måtte ta en tur innom tallene for å undersøke disse påstandene.

Utviklingen innen kunstig intelligens går så raskt nå at videobeskrivelsen vi la inn til våre medlemmer for noen måneder siden - om hvordan du kan bruke Gemini Notebook til å jobbe med din sak - snart er utdatert. Det finnes en enda bedre måte.