En analyse av det økonomiske grunnlaget for barnevernets sakkyndigsystem – og hva som står på spill når kritikere ties i hjel

Psykologiprofessor Ole Jacob Madsen ved Universitetet i Oslo har nylig gått til frontalangrep på Foreningen Rettssikkerhet for alle. I Morgenbladet angrep han foreningens arbeid, og i VGs store artikkel om Shada-saken og senere på dagsnytt 18 på Nrk bidro han med karakteristikker som gikk igjen som et refreng: konspirasjon, konspirasjonsteoretikere, konspirasjonsmiljøer. Narrativet som ble tegnet opp var tydelig: kritikere av barnevernet er farlige, og de tjener penger på å spre frykt og konspirasjoner uten rot i virkeligheten.

Norske myndigheters håndtering av Shada-saken, og VGs rolle som talerør for den offentlige forklaringen, tvinger saken ut av landet.

Jeg har selv arbeidet i barnevernet i en årrekke – som saksbehandler, leder og fagkyndig i Barneverns- og helsenemnda. Så la meg si det så tydelig som det kan sies, for dette er det mange som ikke vet:

Barnevernslederen er ikke en hvilken som helst mellomleder. Etter barnevernsloven er lederen juridisk og faglig ansvarlig for alt tjenesten gjør – hver vurdering, hvert tiltak, hvert eneste vedtak som fattes. Oppgaver kan delegeres nedover. Ansvaret kan det ikke.

Når en undersøkelse blir liggende, når et barn ikke blir snakket med, når barnets beste ikke vurderes – da er det ikke «tjenesten» som har sviktet i abstrakt forstand. Da har den som bærer det lovpålagte ansvaret, sviktet i konkret forstand. Dette er ikke papirarbeid. Dette er barns rettssikkerhet.

Leserinnlegg av Nina-Elizabeth Ingleson, 20 års erfaring som saksbehandler, barnevernleder og sakkyndig i nemnda og ønsker å komme med et saklig innlegg til støtte for Lillian Gran.

Jeg har arbeidet i barneverntjenesten i en årrekke – som saksbehandler og som leder.

Jeg har sittet på begge sider av bordet i undersøkelsessaker, jeg vet hvor vanskelige avveiningene kan være, og jeg vet hvor mye som står på spill når vi tar feil. Nettopp derfor kan jeg ikke tie i saken om Lillian Gran. En mor svarer på telefonen. Barna hennes ringer, fortvilet, og ber henne komme. Hun setter seg i bilen og kjører. For dette har Lillian Gran sittet om lag et halvt år i varetekt.

Ifølge opplysninger i saken er det psykolog Kristin Tollan som skal stå for den psykiatriske evalueringen av Lillian. Tollan er venn med psykolog Ulrika Håkansson. 

Håkansson er ingen tilfeldig fagperson i denne sammenhengen. Hun er en tidligere arbeidskollega av Lillian Gran ved Høgskolen i Innlandet, avdeling Lillehammer, og ifølge dokumentene hadde de kontakt både om private forhold og forskning. Dette skjedde i en periode da Lillian sto midt i et samlivsbrudd med barnaas far. Med andre ord: Håkansson har hatt innblikk i Lillians personlige liv og situasjon på et svært sårbart tidspunkt. 

Øystein Flenning overtar rollen som intervjuer fra høsten av

Øystein er nestleder i foreningens styre. Han har sin egen sak der han inviterte to reisende unge amerikanere inn i sitt hjem, og nesten ble drept av en rekke knivstikk. Han lå på sykehuset og svevde mellom liv og død da politiet avhørte ham som mistenkt i en straffesak, uten hans vitende. Han trodde han ble avhørt som fornærmet.

Spoofing som kriminell handling: når man ønsker å inkriminere andre mennesker.

Spoofing er en fellesbetegnelse innen cybersikkerhet for en type kriminalitet som ikke er ny lenger, der noen utgir seg for å være deg via e-post, SMS eller telefonoppringninger. Noen ringer fra ditt telefonnummer, andre mottar anropet og tror det er deg, fordi det alltid er du som ringer fra det nummeret.

Dette er teknologi som har vært kjent lenge. Svindlere har brukt den i mange år.

Hvem av oss får vel ikke meldinger fra banken med jevne mellomrom om at svindlere er i gang igjen, og at man må være svært forsiktig med å trykke på lenker og gi fra seg informasjon som senere kan brukes på denne måten?

Dette er nødvendigvis også godt kjent stoff for politiet, påtalemyndigheten og domstolene.

Skatteetaten undersøker saker som handler om skatteunndragelse. Når de ser slike saker, etterforsker de dem med utgangspunkt i kontoutskrifter og inntekter i selskapene, før saken oversendes til politiet.

Deretter, fortalte han, bytter de på en måte hatt og sitter på innsiden av politiet med egen e-postadresse hos politiet og arbeider videre med etterforskningen, fordi de er spesialister på feltet.

Det de ikke er spesialister på, er politiarbeid.

I Bodø har en gruppe mennesker samlet seg til et rosetog for TikTok-bestemoren, Nancy. Det har blitt omtalt i begge lokalavisene der oppe.

Bistandsadvokatene og de andre involverte på den andre siden – altså faren til barnet og farfarens side – kaller dette for problematisk. De mener at Bodø kommune ikke burde ha tillatt rosetoget, og de omtaler dem som støtter Nancy og hennes barn og barnebarn som «menigheten».

De gjør lydopptak, men disse fungerer i praksis som en sikkerhet dersom den som blir avhørt i etterkant mener at det som er skrevet ned ikke stemmer med det som faktisk ble sagt. Det er de skriftlige avhørene som legges til grunn i politisakene.

Danske IT-selskaper har i mange år satset tungt på innovasjon. Danmark har ikke olje, og har derfor i større grad bygget næring gjennom utvikling av teknologi og nye virksomheter.

Vi i Rettssikkerhet for Alle har intervjuet en kvinne som forteller om en relasjon til en mann der hun gjennom mange år har vært utsatt for fysisk, psykisk, seksuell og økonomisk vold. Hun forteller også om et drapsforsøk fra samme person.

Det som i tillegg er svært urovekkende, er at opplysningene hun kommer med sannsynliggjør at mannen kan ha tatt livet av sin tidligere kone på en lignende måte, som intervjuobjektet forteller om i dette videointervjuet.

Alt fra universitetsprofessorer til nettroll hevder at vi kommer med udokumenterte påstander her i kanalene til rettssikkerhet for alle. Vi måtte ta en tur innom tallene for å undersøke disse påstandene.

Utviklingen innen kunstig intelligens går så raskt nå at videobeskrivelsen vi la inn til våre medlemmer for noen måneder siden - om hvordan du kan bruke Gemini Notebook til å jobbe med din sak - snart er utdatert. Det finnes en enda bedre måte.

Denne boken er en dokumentarisk gjennomgang av rettsdokumentene og bevisene i straffesaken mot Sonia Loinsworth — en av flere saker som ligger til grunn for etableringen av foreningen Rettssikkerhet for alle.

Politivarsler Vigdis Bollerud skal i retten 4. og 5. mai

Denne saken har vært i oppbygging i over et år, og er folkefinansiert fra litt under 1 500 personer på Spleis.

Her får du oppdateringene rundt denne saken.

Det er interessant å lese Ole Jacob Madsens tilsvar til responsen han fikk i Morgenbladet – og ikke minst kommentarfeltet på hans Facebook-side. Vi sender et tilsvar til Morgenbladet og legger deretter denne ballen død.

Hva skjer når retten tar feil?

I Vurdering av troverdighet og bevis i domstolene går Leif Ketil Thorsen rett inn i kjernen av det norske rettssystemet – der avgjørelser ofte tas på grunnlag av troverdighet, ikke objektive bevis.

For ett år siden begynte jeg å intervjue mennesker som er utsatt for svært alvorlige lovbrudd og saksbehandlingsfeil i den norske rettsstaten og i offentlig forvaltning for øvrig, i samarbeid med filmteamet bak Rettssikkerhet for alle.

Dette er en historie om et justismord satt i scene av det offentlige representert ved Stavanger universitetssjukehus.

Det hele starter med en politianmeldelse fra sykehuset som avsluttes ved: «Få ham dømt».

Hva skjer når rettsstaten selv settes på prøve?