Sverige gjorde det 1. august. Norge har to smutthull som gjør det nesten umulig.

Den 15. juni 2026 vedtok Riksdagen et nytt straffebud. Fra 1. august står det i brottsbalken 20. kapittel § 2: missbruk av offentlig ställning. Det rammer den som i offentlig virksomhet forsettlig handler, eller unnlater å handle, i strid med lov eller forskrift — for å skaffe seg selv eller andre en urettmessig fordel, eller for å påføre noen en urettmessig ulempe. Straffen er bot eller fengsel i opptil to år. For grove tilfeller: fengsel fra ett år og seks måneder til seks år.

Rettssikkerhet for alle startet som en uformell gruppe varslere som kom sammen våren 2025. Det var varslere fra alle typer sakskomplekser: varslingssaker i offentlig etat, barnevernssaker, straffesaker — og mennesker som er utsatt for urett fra alle instanser i forvaltningen og fra politiet, påtalemyndigheten og domstolene.

Varslerne kom sammen for å finne støtte i hverandre, og våren 2025 startet samtalen om hvorvidt vi kunne bygge en organisasjon som la press på myndighetene for å iverksette reell rettssikkerhet, og få på plass kvalitetssikringsorganer som holder alle disse personene og instansene ansvarlige for sine handlinger. I september 2025 ble vi formelt en forening, og vi har nå vært en forening i 13 måneder.

Har borgeren en reell rett til å få et forvaltningsvedtak prøvd?

Forvaltningsloven er av Stortinget fremhevet som en av de viktigste lovene i den norske rettsstaten. Da regjeringen la frem forslag til ny forvaltningslov, beskrev justis- og beredskapsministeren loven som «en av de mest sentrale lovene vi har her i landet» og «selve bærebjelken i forvaltningen».

Det er lett å forstå hvorfor.

Hver eneste dag treffer staten og kommunene vedtak som kan få avgjørende betydning for den enkelte borgers liv. Offentlige vedtak kan gjelde arbeid, autorisasjon, helse, eiendom, økonomiske rettigheter, familieforhold, utdanning og en rekke andre områder hvor konsekvensene kan være svært inngripende.

Leserinnlegg av Nina-Elizabeth Ingleson, 20 års erfaring som saksbehandler, barnevernleder og sakkyndig i nemnda og ønsker å komme med et saklig innlegg til støtte for Lillian Gran.

Jeg har arbeidet i barneverntjenesten i en årrekke – som saksbehandler og som leder.

Jeg har sittet på begge sider av bordet i undersøkelsessaker, jeg vet hvor vanskelige avveiningene kan være, og jeg vet hvor mye som står på spill når vi tar feil. Nettopp derfor kan jeg ikke tie i saken om Lillian Gran. En mor svarer på telefonen. Barna hennes ringer, fortvilet, og ber henne komme. Hun setter seg i bilen og kjører. For dette har Lillian Gran sittet om lag et halvt år i varetekt.

Alt fra universitetsprofessorer til nettroll hevder at vi kommer med udokumenterte påstander her i kanalene til rettssikkerhet for alle. Vi måtte ta en tur innom tallene for å undersøke disse påstandene.

Hva skjer når retten tar feil?

I Vurdering av troverdighet og bevis i domstolene går Leif Ketil Thorsen rett inn i kjernen av det norske rettssystemet – der avgjørelser ofte tas på grunnlag av troverdighet, ikke objektive bevis.

Utviklingen innen kunstig intelligens går så raskt nå at videobeskrivelsen vi la inn til våre medlemmer for noen måneder siden - om hvordan du kan bruke Gemini Notebook til å jobbe med din sak - snart er utdatert. Det finnes en enda bedre måte.

Dette er en historie om et justismord satt i scene av det offentlige representert ved Stavanger universitetssjukehus.

Det hele starter med en politianmeldelse fra sykehuset som avsluttes ved: «Få ham dømt».

Rettssikkerhet for alle har i dag, 9. april 2026, sendt et utvidet varsel til domstolene. Det kan leses her:

Systemisk rettssikkerhetssvikt og undergraving av domstolenes uavhengighet

Jeg har selv arbeidet i barnevernet i en årrekke – som saksbehandler, leder og fagkyndig i Barneverns- og helsenemnda. Så la meg si det så tydelig som det kan sies, for dette er det mange som ikke vet:

Barnevernslederen er ikke en hvilken som helst mellomleder. Etter barnevernsloven er lederen juridisk og faglig ansvarlig for alt tjenesten gjør – hver vurdering, hvert tiltak, hvert eneste vedtak som fattes. Oppgaver kan delegeres nedover. Ansvaret kan det ikke.

Når en undersøkelse blir liggende, når et barn ikke blir snakket med, når barnets beste ikke vurderes – da er det ikke «tjenesten» som har sviktet i abstrakt forstand. Da har den som bærer det lovpålagte ansvaret, sviktet i konkret forstand. Dette er ikke papirarbeid. Dette er barns rettssikkerhet.

Hva skjer når rettsstaten selv settes på prøve?

Den 30. oktober går podkasten Avhørt på scenen på Quality Hotel Grand i Kongsberg. Billettene koster 390 kroner. Hotellet meldte om 317 solgte billetter på elleve dager — rundt 123 000 kroner i billettverdi — før arrangementet ble merket utsolgt.

Én kveld. 123 000 kroner.

Og hva skal publikum få høre? Blant annet historien om den gangen redaktør Stein Morten Lier selv ble politianmeldt, i forbindelse med produksjonen av podkastserien «Kongen av Kongsberg».

Den 10. desember deler Den norske nobelkomité ut fredsprisen til Navanethem «Navi» Pillay.
I begrunnelsen trekker komiteen fram at Pillay spilte en sentral rolle da Rwanda-tribunalet slo fast at «voldtekt og seksualisert vold utgjorde forbrytelser mot menneskeheten». Det var et vendepunkt i folkeretten. Fram til da var voldtekt behandlet som en bivirkning av krig. Pillays egne ord om hva avgjørelsen skulle bety: voldtekt skal ikke lenger være et krigstrofé.

Norge hyller henne for dette. Samtidig skjer følgende i Norge.

For en tid tilbake kontaktet vi Domstoladministrasjonen og påpekte et åpenbart rettssikkerhetsproblem: Selvprosederende parter har i dag ikke den samme digitale tilgangen til egne saker og saksdokumenter som profesjonelle aktører. Det samme gjelder tiltaltes tilgang til egen straffesak.

Vi fikk ikke svar.

Derfor publiserte vi en sak om problemet.

Da det danske selskapet Dictus skulle utvikle og finjustere sitt talegjenkjenningsverktøy til Danmarks første riksrettssak mot en politiker på nesten 30 år – saken mot Inger Støjberg – trengte de en treningsarena. Valget falt på Stortinget.

Til Pressens Faglige Utvalg

Batong Media, ved ansvarlig redaktør Stein Morten Lier, drifter podkasten Avhørt. Redaksjonen har startet en ny podkastserie om Foreningen Rettssikkerhet for alle og foreningens arbeid.

Foreløpig er én episode publisert.

Etter vårt syn inneholder denne ene episoden en rekke og noen svært grove brudd på Vær Varsom-plakaten.
Ettersom Batong Media er et redaktørstyrt medie som følger Vær Varsom-plakaten, sender vi inn tre separate klager mot denne første episoden.
Klagene sendes inn via deres digitale portal i tillegg, sammen med en lydfil som gjengir episoden i sin helhet.