Journalisten Christine Rehn Jensen navngir og skammer ut foreningens følgere — ingen av dem fikk svare

I podcasten 6. juni 2026 sa Christine Rehn Jensen følgende om Rettssikkerhet for alles 85 000 følgere i sosiale medier: 

«Der er det blant følgerne sportsbutikker, sanitetsforeninger, blomsterbutikk, en bokhandel i Lillehammer. Det er alt mulig. De er nok ikke klare over hva det er de følger her.» 

Dette er ikke journalistikk. Dette er en svarteliste fremstilt som analyse. Mange av bedriftene er navngitt i journalistens egen sosiale medier.

Hva denne uttalelsen faktisk gjør 

Rehn Jensen navngir kategorier av virksomheter og organisasjoner — private næringsdrivende, sanitetsforeninger, lokale bokhandlere — og impliserer offentlig at disse har gjort noe uansvarlig eller skammelig ved å følge en lovlig registrert norsk forening. Ingen av disse virksomhetene er spurt om de sier seg enig i Rehn Jensens uttalelser. Ingen er kontaktet. Ingen er gitt anledning til å si at de faktisk vet hva de følger — og at de følger oss nettopp fordi de bryr seg om rettssikkerhet. 

Rettssikkerhet for alle er en forening som dokumenterer justisfeil og maktmisbruk. Vi intervjuer politifolk, advokater, psykologer og ofre. Vi har levert en 16-punkts PFU-klage mot Norges største avis. At sportsbutikker og sanitetsforeninger følger en slik forening er ikke et tegn på uvitenhet. Det er et tegn på at folk i hele landet bryr seg om hva som skjer når det norske systemet svikter. 

Rehn Jensen vet ingenting om hva de navngitte følgerne mener om saken. Hun har ikke spurt dem. Men hun bruker dem som bevis for at vår forening er skadelig — implisitt: at de også er uvitende ofre for desinformasjon. 

Hva Rehn Jensen ikke vet om saken hun kommenterer 

Når Rehn Jensen antyder at våre følgere ikke vet hva de følger, er det fordi hun selv ikke vet hva vi har dokumentert. La oss være konkrete. 

Vi har dokumentert at Shadas foreldre — Fadia og Yehya — under besøket på Stavanger Universitetssykehus 21. august 2019 observerte blåmerker på datterens bryst. De spurte legen. Legen svarte at han ikke visste noe om det. Disse blåmerkene er ikke nevnt i obduksjonsrapporten. VG intervjuet ikke foreldrene om dette. Rehn Jensen vet ikke at dette spørsmålet eksisterer. 

Vi har dokumentert at en av de muslimske kvinnene som stelte Shada i forbindelse med begravelsen beskrev en alvorlig skade i bakhodet — «sydd som en jutesekk» — som ikke er nevnt i obduksjonsrapporten. VG intervjuet ikke dette vitnet. Rehn Jensen vet ikke at dette spørsmålet eksisterer. 

Ligaturmerkene rundt Shadas hals er påført politibildene i etterkant. Det er ikke reelle åstedsbilder VGs “eksperter” har undersøkt.

Våre følgere har lest dette. De følger oss fordi de har lest hva vi har funnet — ikke fordi de er uvitende. 

«De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse.» — Vær Varsom punkt 4.14. Bokhandelen i Lillehammer fikk ingen slik mulighet. Sanitetsforeningen fikk ingen slik mulighet. Ingen av de 85 000 følgerne fikk noen slik mulighet. De ble karakterisert som uvitende på riksdekkende podcast uten at noen av dem ble kontaktet. 

Mulig brudd på straffeloven — Christine Rehn Jensens omtale av Foreningen Rettssikkerhet for alle

Straffeloven § 186 rammer den som fremsetter en usann påstand om en annen som er egnet til å skade vedkommendes omdømme. Bestemmelsen gjelder også juridiske personer, herunder registrerte foreninger.

Christine Rehn Jensen karakteriserte i podcasten «Mediebobler» 6. juni 2026 Foreningen Rettssikkerhet for alle som et «konspirasjonsmiljø» og påsto at foreningens følgere «ikke er klare over hva det er de følger». Dette skjedde på riksdekkende podcast uten at hun hadde lest ett eneste politidokument i Shada-saken, uten at hun hadde snakket med Shadas foreldre, og uten at hun hadde gjennomgått foreningens dokumentasjonsgrunnlag. Foreningen ble ikke kontaktet for imøtegåelse.

Tre vilkår for § 186 er potensielt oppfylt:

Usann påstand: Påstanden om at foreningens følgere ikke vet hva de følger er en faktapåstand om folks bevissthet — og den er usann. Foreningen har 700 betalende medlemmer, tilknyttede politietterforskere og en offentlig tilgjengelig 16-punkts PFU-klage mot VG basert på primærkilder.

Omdømmeskade: Å bli karakterisert som konspirasjonsmiljø på riksdekkende podcast, i kjølvannet av Norges største avis' angrepsserie, er åpenbart egnet til å skade foreningens omdømme, dens troverdighet og dens mulighet til å drive sitt arbeid.

Uaktsomhet: Rehn Jensen undersøkte ikke foreningens dokumentasjonsgrunnlag før hun uttalte seg. Hun kontaktet ikke foreningen. Hun leste ikke PFU-klagen. Når en person opptrer som invitert ekspert på riksdekkende podkast, skjerpes aktsomhetskravet. Å fremsette ærekrenkende karakteristikker uten å ha undersøkt grunnlaget for dem er uaktsom opptreden i lovens forstand.

I tillegg kommer skadeserstatningsloven § 3-6, som gir rett til erstatning for ærekrenkende ytringer som har påført dokumentert tap — herunder tapte samarbeidspartnere, tapte mediemuligheter og skadet omdømme som direkte følge av ytringene. Først og fremst skader ytringene foreningens 700 medlemmers mulighet til å bli hørt i sine saker der de er utsatt for urett fra forvaltningen og rettsstaten.