Journalisten Christine Rehn Jensen har ikke lest ett eneste politidokument i Shada-saken — men kaller Rettssikkerhet for alle et konspirasjonsmiljø på riksdekkende podcast

6. juni 2026 satt Christine Rehn Jensen i podcasten «Mediabobler» og fortalte Norge at Rettssikkerhet for alle driver med «farlige konspirasjonsteorier». Hun omtalte foreningens følgere i sosiale medier som mennesker som «ikke er klare over hva det er de følger». 

Programlederen lot dette passere uten ett eneste kritisk spørsmål. VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro — sjefen for den avisen som seks dager tidligere hadde publisert den seksdelte serien foreningen nå har klaget inn til PFU på 16 klagepunkter — var med i sendingen. 

Spørsmålet ingen stilte er det enkleste tenkelige: Hva vet du egentlig om denne saken og Rettssikkerhet for alles arbeid, Christine? 

Spørsmålene som aldri ble stilt

Har Christine Rehn Jensen lest politidokumentene fra Shada-saken? Nei. 

Har hun snakket med Shadas mor Fadia, som besøkte datteren på sykehuset og så blåmerker på brystet hennes? Nei. 

Har hun snakket med Shadas far — mannen som åpnet døren da politiet kom for å varsle om datterens død, og som varslet om mulig drap? Nei. 

Har hun lest Shadas dagbok? Nei. 

Har hun gjennomgått den tekniske analysen av ligaturbildene som viser at ligaturmerket på åstedsbildene ikke er forenlig med sykehusbildene? Nei. 

Har hun sett sykehusbildene av Shada — bildene der Shadas mor Fadia står så nær datterens hals at hun ber legen klippe av en hårlokk som minne, og ingen ligaturmerker er synlige? Nei. 

Har hun lest de tre vitnenes uavhengige beskrivelser av skader på Shadas kropp — skader som ikke er nevnt i obduksjonsrapporten? Nei. 

Har hun sett politiets dokumentasjon på at Shadas telefon inneholdt ca. 3 600 enheter, og at politiets etterforsker søkte gjennom dem med kun to ord, og lot resten ligge? Nei. 

Det hun har lest, er VGs egen artikkel — og hvis redaktør var til stede i sendingen. 

Hva foreningen faktisk sitter på

Rettssikkerhet for alle er en registrert norsk forening med 700 betalende medlemmer og 85 000 følgere i sosiale medier. Vi har tilknyttede politietterforskere med lang fartstid fra politiet. Et profesjonelt filmteam. Et research-team som har gjennomgått de faktiske politidokumentene fra Shada-saken — de samme dokumentene Rehn Jensen ikke har innsyn i.

Vår PFU-klage mot VGs artikkelserie «Jenta som aldri fikk fred» inneholder 16 konkrete, dokumenterte klagepunkter med primærkilder. Hvert enkelt punkt er forankret i politidokumenter, vitneforklaringer, tekniske analyser eller offentlig tilgjengelige registre. Klagen er offentlig tilgjengelig på rettssikkerhet.org. 

Rehn Jensen har ingen av disse kildene. Det hun har er en bok å selge — «Mamma er konspirasjonsteoretiker» (Res Publica) — og en markedskanal i en podcast der ingen stiller ett eneste kritisk spørsmål til hennes påstander. 

Hva VG ikke dekket — og som Rehn Jensen heller ikke vet om

VGs artikkelserie utelater blant annet følgende, som er dokumentert i vår PFU-klage: det periorbitale hematomet — et blått øye — som er synlig på bildene av Shada men fullstendig fraværende i obduksjonsrapporten. Patologen uttaler til VG at han er «hundre prosent sikker» på at det ikke var ytre skader — en påstand som ikke er forenlig med bildene. VG konfronterte ikke patologen med bildene. Rehn Jensen vet ikke at dette avviket eksisterer. 

VG utelater også at politiets åstedsbilder viser et ligaturmerke som ikke er forenlig med sykehusbildene av Shada, der to vitner bekrefter at ingen merker var synlige på halsen. Teknisk analyse av åstedsbildene viser uoverensstemmelser i bredde, farge, kurvatur og lysforhold. Rehn Jensen vet ikke at dette spørsmålet eksisterer. 

Dette er dokumenterte avvik i bevismaterialet som verken VG eller Christine Rehn Jensen har undersøkt. Når Rehn Jensen kaller vårt arbeid «konspirasjonsteori», er det fordi hun ikke kjenner innholdet i det hun avfeier. Hva er hennes motiv? Og er hun klar over at hun bryter straffeloven med injurierende og usaklig omtale av foreningens arbeid?

«Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.» — Vær Varsom-plakatens punkt 4.1. Å karakterisere en forenings arbeid som «konspirasjonsmiljø» på riksdekkende podcast — uten å ha gjennomgått ett eneste av de primærdokumentene foreningen bygger sitt arbeid på — er det motsatte av saklighet. Det er magefølelse fremstilt som journalistikk.

Mulig brudd på straffeloven — Christine Rehn Jensens omtale av Foreningen Rettssikkerhet for alle

Straffeloven § 186 rammer den som fremsetter en usann påstand om en annen som er egnet til å skade vedkommendes omdømme. Bestemmelsen gjelder også juridiske personer, herunder registrerte foreninger.

Christine Rehn Jensen karakteriserte i podcasten «Mediebobler» 6. juni 2026 Foreningen Rettssikkerhet for alle som et «konspirasjonsmiljø» og påsto at foreningens følgere «ikke er klare over hva det er de følger». Dette skjedde på riksdekkende podcast uten at hun hadde lest ett eneste politidokument i Shada-saken, uten at hun hadde snakket med Shadas foreldre, og uten at hun hadde gjennomgått foreningens dokumentasjonsgrunnlag. Foreningen ble ikke kontaktet for imøtegåelse.

Tre vilkår for § 186 er potensielt oppfylt:

Usann påstand: Påstanden om at foreningens følgere ikke vet hva de følger er en faktapåstand om folks bevissthet — og den er usann. Foreningen har 700 betalende medlemmer, tilknyttede politietterforskere og en offentlig tilgjengelig 16-punkts PFU-klage mot VG basert på primærkilder.

Omdømmeskade: Å bli karakterisert som konspirasjonsmiljø på riksdekkende podcast, i kjølvannet av Norges største avis' angrepsserie, er åpenbart egnet til å skade foreningens omdømme, dens troverdighet og dens mulighet til å drive sitt arbeid.

Uaktsomhet: Rehn Jensen undersøkte ikke foreningens dokumentasjonsgrunnlag før hun uttalte seg. Hun kontaktet ikke foreningen. Hun leste ikke PFU-klagen. Når en person opptrer som invitert ekspert på riksdekkende podkast, skjerpes aktsomhetskravet. Å fremsette ærekrenkende karakteristikker uten å ha undersøkt grunnlaget for dem er uaktsom opptreden i lovens forstand.

I tillegg kommer skadeserstatningsloven § 3-6, som gir rett til erstatning for ærekrenkende ytringer som har påført dokumentert tap — herunder tapte samarbeidspartnere, tapte mediemuligheter og skadet omdømme som direkte følge av ytringene. Først og fremst skader ytringene foreningens 700 medlemmers mulighet til å bli hørt i sine saker der de er utsatt for urett fra forvaltningen og rettsstaten.