Shada-saken: Patologen snakker usant i VG og til 1,9 millioner nordmenn

21. februar 2026 publiserte Steigan følgende artikkel skrevet av arkitekten og psykoterapeuten Jørgen Chr. Thorkildsen:
Shada-saken: Voldtekt, drap, løgn, og fortielse? Ødeleggelse av en palestinskfamilie – Del 5

Artikkelen inneholder en detaljert beskrivelse av ligaturet rundt halsen til Shada, slik det ser ut på politiets bilder. I tillegg inneholder den bilder av Shada som moren tok etter at hun døde. På de bildene har Shada ingen merker rundt halsen. De er altså enten påført i etterkant, eller påført på bildene ved hjelp av bildemanipulasjon.

Landets største avis eksponerte en leges autorisasjonsdata for 1,9 millioner lesere

I sin artikkelserie «Jenta som aldri fikk fred», publisert 30. mai 2026, valgte VG å trykke et fotografi av helsepersonellkortet til lege Rodgeir Vinsrygg. Kortet, utstedt av Den norske lægeforening, viser tydelig hans fulle navn, HPR-nummer 7116071 og hans personlige signatur. VG er Norges største nettsted med 1,9 millioner digitale brukere. Kombinasjonen av navn, HPR-nummer og signatur er nå tilgjengelig for enhver som har lest artikkelen — eller søkt på hans navn.

Shada-saken: VG klages inn for pressens faglige utvalg, DEL 1

Gjennom en artikkelserie på 20 artikler har vi nå gått grundig gjennom VGs artikkelserie «Jenta som aldri fikk fred». Serien handler om Sjhada-saken – om Sjhadas liv på institusjon før hun døde, om selve dødsfallet og om hvordan saken har blitt håndtert av offentlige myndigheter i etterkant.

VGs artikkelserie på seks deler inneholder en rekke faktuelle feil. Den inneholder også betydelige utelatelser, altså informasjon VG har hatt tilgang til, men som ikke er omtalt fordi den ikke passer inn i narrativet som presenteres. I tillegg er det flere forhold som aldri synes å ha blitt undersøkt.

Resultatet er en svært selektiv fremstilling av saken, presentert som gravejournalistikk, men der utfallet fremstår som en renvasking av offentlige myndigheter for en rekke lovbrudd og svært kritikkverdige forhold knyttet til denne saken.

Rommet som ikke var hennes

August 2019 dør Shada Al-Barghouti (16) på Stendi AS barnevernsinstitusjon, Nordvikveien 43, Hundvåg, Stavanger. Politiet fotograferer et rom. Dette rommet — med mørkegrå gardiner hengende fra en hvit gardinstang — behandles siden av politiet, påtalemyndigheten og fem uavhengige eksperter engasjert av VG som Shadas rom. Samtlige konklusjoner om ingen kamptegn, om blodets opprinnelse og om gardinstangens bæreevne hviler på dette premisset. Premisset er ikke verifisert. Det er feil.

Blant Shadas personlige eiendeler som familien mottok etter hennes død, fant de engelske pengemynter og suvenirer fra London. Shada hadde vært på reise til London kort tid før hun døde 12. august 2019.

Det filmteamet bak Rettssikkerhet for alle har undersøkt de tilgjengelige politidokumentene, finnes det ingen informasjon om denne reisen.

Ikke hvem hun reiste med. Ikke hensikten med reisen. Ikke hvem hun møtte i London. Ikke når hun reiste ut og kom tilbake.

Ingenting.

Dette er ikke en bagatell. Det er et etterforskningsmessig spor som aldri ble fulgt opp — i en sak der politiet selv, fra første dag, varslet om drap.

Hva er kode 6?

Kode 6 er et beskyttelsestiltak som betyr at man har «strengt fortrolig adresse», oftest omtalt som sperret adresse. Bostedet er da fjernet fra alle offentlige registre, nettsider, dokumenter, lister og oversikter. Det er bare noen få autoriserte personer som har tilgang til adressen. Den må ikke under noen omstendigheter gis ut til andre. De som får kode 6, er utsatt for så sterke trusler at det er reell fare for liv og helse. De kan bli alvorlig skadet, drept eller kidnappet hvis de blir funnet.

Når barn og unge flyttes på kode 6 skal i prinsippet ikke adressen være kjent for noen andre enn barneverntjenesten og sikkerhetsgruppen i politiet. I tillegg til nødvendige restriksjoner på media, bilde, telefon og reise, og i noen tilfeller ny identitet.

Det er barnevernet som beslutter adressesperre i barnevernssaker, jf. folkeregisterloven § 10-4.

Barnevernets første samtale med foreldrene: Lydopptaket

Vi har lydopptak av barnevernets første samtale med Shadas foreldre.

I dette opptaket stiller barnevernets representanter gjentatte ganger spørsmål om Shada er utsatt for vold hjemme. Spørsmålene er ikke nøytrale. De er ledende. De inneholder påstander fremstilt som kjente fakta: «Vi vet...» Shada svarer nei. Og nei igjen. Og nei igjen. Og helt til slutt: “Pappa sler ikkje…”

Jeg har arbeidet hele mitt yrkesaktive liv som dokumentalist, i 30 år som statsarkivar i Bergen. Blant mine oppgaver var å fastslå hva som var "fakta". I det øyeblikket jeg hadde gjort en undersøkelse, konkludert, skrevet ut, signert og stemplet, skulle det jeg sendte fra meg være å regne som et uttrykk for rettskraftig fakta. Jeg følte det som et betydelig ansvar.

Til VG: I lys av deres omfattende publisering i tilknytning til artikkelen om Shada, har vi tatt en grundig gjennomgang og skrevet dette tilsvaret. Foreningen Rettssikkerhet for alle ber VG publisere følgende tilsvar:

Hva norsk lov og faglig praksis krever av en obduksjonsrapport

En obduksjonsrapport er et rettslig og medisinsk dokument. Den skal gi et fullstendig bilde av hva som ble gjort, hva som ble funnet, og hva som ikke ble funnet. Dette er ikke en anbefaling — det er et krav.

Hva loven krever: NOU 2011:21 «Når døden tjener livet»: «Uansett hvor obduksjonen utføres, bør det stilles krav om dokumentasjon av funn ut over mikroskopi, for eksempel gjennom fotodokumentasjon av makroskopiske funn eller røntgenbilder.»

Obduksjonslova § 7: Legen som obduserer skal sende resultatet av obduksjonen til Dødsårsaksregisteret. Det som sendes, er obduksjonsrapporten — og den skal dekke alle relevante funn.

Dødsårsaksregisterforskriften § 2-3: «Lege som obduserer avdøde, skal melde resultatet av obduksjonen, obduksjonsnummer og laboratorienummer til Dødsårsaksregisteret innen to måneder etter obduksjonsrapporten er ferdig.»

Alle inngrep som utføres under en obduksjon er en del av «resultatet av obduksjonen». En åpning av hodebunnen for å ta ut og undersøke hjernen er et av de mest inngripende og viktigste elementene i en obduksjon. Det er standard prosedyre — og nettopp fordi det er standard prosedyre, skal det dokumenteres som standard.

Dersom åpning av hodebunnen er forklaringen på sårene i bakhodet og tinningen, skulle obduksjonsrapporten ha beskrevet dette inngrepet, stedet der snittene ble lagt, og eventuelle funn i hjernen og hjernehinnen. Ingen av disse opplysningene fremgår av den foreløpige rapporten.

Punkt 4 — Blåveisen på venstre øye: Ikke nevnt i obduksjonsrapporten

På bilder av Shada tatt i rommet der hun lå, er venstre øye synlig hevet og misfarget. Øyet fremstår dobbelt så stort som høyre øye, med tydelig blålilla misfarging — karakteristisk for en kraftig blodutredning.

Dette fremgår ikke av obduksjonsrapporten. Ikke med et ord.

En blodutredning av denne typen rundt øyet — klinisk kjent som periorbitalt hematom eller «brillehematom» — er et sentralt rettsmedisinsk funn. Den kan skyldes:

• Direkte slag mot øyet eller ansiktet

• Brudd på skjelettet rundt øyehulen

• Blødning fra et traume mot hodeskallen som har rent ned i øyeregionen

I rettsmedisinen er et periorbitalt hematom et funn som alltid skal beskrives og vurderes. Det er ikke en bagatell som kan utelates. Det er et funn som stiller spørsmål — og som krever svar.

Hva faglig praksis krever: Den norske rettsmedisinske kommisjonens retningslinjer, slik de er nedfelt i Legeforeningens veileder for rettslig likundersøkelse, fastslår at alle skader og misfarginger på kroppen skal beskrives systematisk i en obduksjonsrapport — uavhengig av hva patologen antar er årsaken. Beskrivelsen skal komme først, tolkningen etterpå.

Prinsippet er grunnleggende: beskriv alt du ser, tolk det du har beskrevet. En rapport som utelater synlige funn, er ikke en fullstendig rapport. Hvorfor er ikke dette gjort i Shadas sak?

Politimannen som eide Nordvikveien 43

Shada Al-Barghouti ble funnet død 12. august 2019 i Nordvikveien 43, Hundvåg, Stavanger — en privat barnevernsinstitusjon drevet av Stendi AS.

Eiendommen var på dødstidspunktet eid av Knut Helge Helvig, politietterforsker ansatt i Sør-Vest politidistrikt — det samme distriktet som etterforsket dødsfallet.

Helvig kjøpte eiendommen 29. april 1993 for NOK 200 000. Han solgte den 2. august 2021 — to år etter Shadas død — for NOK 8 800 000.

Høyere påtalemyndighet ble aldri informert om dette av Stavangerpolitiet.

Hva loven krever:Straffeprosessloven § 60: «En tjenestemann er ugild til å utføre en handling i tjenesten når han selv er fornærmet eller skadelidende, eller er i slekt eller svogerskap i rett opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken med den mistenkte eller fornærmede, eller er eller har vært gift med eller forlovet med noen av disse. Han er likeledes ugild når andre særegne omstendigheter foreligger som er skikket til å svekke tilliten til hans upartiskhet.»

En politietterforsker som eier bygningen der dødsfallet fant sted, og som tilhører det distriktet som etterforsker saken, har åpenbart en «særegen omstendighet» som er «skikket til å svekke tilliten til upartiskhet». Dette er ikke en tolkningsmessig grensesone. Det er kjernen i inhabilitetsregelen.

Dødsattesten — og spørsmålet om legeidentifikasjon

Punkt 1 — FHIs påstand: Helsepersonellnummer var ikke påkrevd i 2019

VG siterer Folkehelseinstituttet (FHI) på at dødsattesten for Shada Al-Barghouti fyller kravene som gjaldt i 2019 — og at det ikke var et krav at attesten skulle ha helsepersonellnummer eller stempel. Dette er delvis korrekt. Men det er ikke hele bildet.

I går mottok vi denne videoen som modige Tanya Nysveen har lagt ut.

Hun er vokst opp i barnevernet og forteller om et fryktelig overgrep. Enda mer skremmende er hennes beskrivelse av en selvforsterkende og negativ kultur der vold og seksuelle overgrep mot barn er helt vanlig.

Hør Tanyas sterke vitnemål. Den vil gi deg et litt annerledes bilde av Shadas sak og av det som foregår i mediene nå for å dekke over denne saken, men jo mer for å dekke over hvordan det står til i barnevernet.

Vi har hatt en lang samtale med advokat Arvid Sjødin i dag, om VGs omtale av Shada. Han sier:

"Jeg skjønner ikke at de tør!"

Det første intervjuet vi gjennomførte for litt over ett år siden, var med Arvid Sjødin. Intervjuet omhandler de alvorlige rettssikkerhetsbruddene i en lang rekke kjente saker i Norge. Han beskriver Orderud-saken og hun som er omtalt som "Norges farligste kvinne". Begge med store og uavklarte spørsmål som rettsstaten arbeider mot å få belyst.

Shada varslet helsesøster om voldtekt

I desember 2017 fortalte Shada Al-Barghouti til helsesøster ved skolen at hun var blitt voldtatt av en nattevakt ved institusjonen der hun bodde. Helsesøster videreformidlet varselet til barnevernet samme dag. Politiet åpnet etterforskning og gjennomførte et filmet avhør av Shada. Hun beskrev hendelsen i detalj. På spørsmål om hun var sikker på at det hadde skjedd, svarte hun: «Ja.»

Stendi AS opplyste at journalen var slettet

Da lege og prosessfullmektig Rodgeir Vinsrygg på vegne av Shadas familie etterspurte journalen fra Stendi AS — institusjonen der Shada bodde da hun døde 12. august 2019 — fikk han beskjed om at journalen allerede var slettet.

En journal fra en barnevernsinstitusjon der et barn har bodd i årevis, og der barnet dør mens institusjonen har det fulle omsorgsansvaret, er det primære dokumentasjonsgrunnlaget for enhver etterforskning. Den kan ikke slettes.

Punkt 1 — Politiet varslet selv om drap, og henla deretter som selvmord

En tjenestemann ved Sør-Vest politidistrikt kontaktet Shadas far og fortalte ham direkte at datteren var drept. Norske myndigheter varslet deretter den palestinske ambassadøren til Norge om det samme. Ambassadøren videreformidlet til Ramallah, og det palestinske nyhetsbyrået WAFA — Palestinas offisielle statlige nyhetsbyrå — publiserte saker om drapet basert på informasjon fra norske myndigheter. Kort tid senere var konklusjonen snudd fullstendig: selvmord. Ingen grundig etterforskning ble iverksatt i mellomtiden.

Filmteamet bak Rettssikkerhet så gjennom politidokumentene i forbindelse med det første intervjuet med lege Rodgeir Vinsrygg
Politiet søkte på «selvmord» og «sjøldrap» i Shadas telefon. Det kom opp noen treff både i form av meldinger og video. Shada hadde det vanskelig. Hun hadde tenkt tanken om selvmord flere ganger. Noen få treff på disse to søkeordene ble brukt som grunnlag for selvmordskonklusjonen. De øvrige mer enn ca. 3 400 enhetene — bilder, SMS, videoer, og et lydopptak fra selve hendelseskvelden — ble ikke undersøkt. Innholdet er ikke beskrevet i politidokumentene.
Nedenfor beskrives bruddene i politiets etterforskning.