Shada-saken: London-reisen som aldri ble etterforsket

London-sporet — og politiets plikt til å følge det opp

Punkt 1 — Hva familien fant blant Shadas eiendeler

Blant Shadas personlige eiendeler som familien mottok etter hennes død, fant de engelske pengemynter og suvenirer fra London. Shada hadde vært på reise til London kort tid før hun døde 12. august 2019.

Det filmteamet bak Rettssikkerhet for alle har undersøkt de tilgjengelige politidokumentene, finnes det ingen informasjon om denne reisen.

Ikke hvem hun reiste med. Ikke hensikten med reisen. Ikke hvem hun møtte i London. Ikke når hun reiste ut og kom tilbake.

Ingenting.

Dette er ikke en bagatell. Det er et etterforskningsmessig spor som aldri ble fulgt opp — i en sak der politiet selv, fra første dag, varslet om drap.

Punkt 2 — Hvem tok en 16-åring med til London?

Shada levde under kode 6 — strengt fortrolig adresse og falskt navn. Hun het Lisa. Hun hadde minimalt med penger. Hun var under statens fulle omsorgsomsorg.

En 16-åring i barnevernets omsorg reiser ikke til London alene. Hun reiser ikke på eget initiativ. Noen tok henne med dit — under navnet Lisa — og noen betalte for reisen.

Hvem?

Det er barnevernet og institusjonen som har omsorgsansvaret for barn i deres varetekt. En utenlandsreise for et barn under kode 6 krever ikke bare praktisk tilrettelegging — det krever aktiv beslutning fra barnevernet, koordinering med politiets sikkerhetsgruppe, og dokumentasjon.

Hva loven krever:Barnevernsloven § 4-5: «Barneverntjenesten skal nøye følge utviklingen til barn det er fattet vedtak om, og vurdere om hjelpen er tjenlig.»Barnevernsloven § 5-9: «Barn og unge som oppholder seg i institusjon har rett til å bevege seg i og utenfor institusjonsområdet, med de begrensninger som følger av formålet med oppholdet og institusjonens egenart.»

En utenlandsreise for et barn under kode 6 er ikke en ordinær tur. Det er en beslutning som skal dokumenteres. Hvem tok den beslutningen — og er den dokumentert?

Punkt 3 — Passet ble makulert umiddelbart etter dødsfallet

Shadas pass ble makulert av norske myndigheter umiddelbart etter hennes død.

Passet er det primære dokumentet som bekrefter hvem som reiste, når de reiste, og hvilke grenseoverganger som ble benyttet. Passet inneholder inn- og utreisetidspunkter. Det dokumenterer hvem som reiste med samme reisedokumenter. Det er bevis.

I en sak der politiet selv varslet om drap — og der det finnes et udokumentert utenlandsopphold i dagene eller ukene før dødsfallet — er passet et sentralt etterforskningsdokument.

Hva loven krever:Straffeprosessloven § 203: «Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges.»Straffeprosessloven § 204: «Beslag kan tas i ting som kan tjene som bevis i saken.»Riksadvokatens kvalitetsrundskriv nr. 3/2018, punkt 4.2: «Snarlige undersøkelser for å sikre spor hos involverte kan være avgjørende for om en sak oppklares. Manglende eller sen sikring av tekniske spor kan ikke kompenseres i ettertid.»

Passet burde ha vært sikret som bevis fra det øyeblikk politiet åpnet etterforskning. At det i stedet ble makulert — og at dette skjedde umiddelbart — er ikke en administrativ rutine. Det er destruksjon av potensielt bevismateriale i en sak der politiet selv kommuniserte drap.

Hvem besluttet å makulere passet? Når ble beslutningen tatt? Visste etterforskerne at passet inneholdt dokumentasjon på en nylig utenlandsreise?

‍ ‍

Punkt 4 — Sporene som aldri ble undersøkt

I en profesjonell drapsetterforskning er de siste dagene og ukene i et offers liv blant de første sporene som undersøkes. Hvem hadde offeret kontakt med? Hvor hadde offeret vært? Hva skjedde i dagene før dødsfallet?

London-reisen er et sentralt spor i dette bildet. Den reiser konkrete og alvorlige spørsmål:

Hvem reiste Shada til London med?

Hva var formålet med reisen?

Hvem møtte hun i London?

Skjedde det noe under oppholdet som kan ha relevans for det som skjedde etter hjemkomsten?

Og det mest alvorlige spørsmålet: Skjedde det noe kriminelt i London i forkant av dødsfallet?

Ingen av disse spørsmålene er stilt i politiets etterforskning. Ingen av dem er besvart i VGs artikkel.

Hva loven krever:Straffeprosessloven § 226: «Formålet med etterforskningen er å skaffe til veie nødvendige opplysninger for å avgjøre spørsmål om tiltale, og for å tjene som forberedelse for rettens behandling av straffesaken.»Påtaleinstruksen § 7-4: «Etterforskingen skal søke å bringe på det rene alle omstendigheter som kan ha betydning for bedømmelsen av saken.»

«Alle omstendigheter» inkluderer en utenlandsreise i ukene før et dødsfall som politiet selv karakteriserte som drap.

Punkt 5 — Kode 6, falskt navn og utenlandsreise: En kombinasjon som krever forklaring

Shada levde under kode 6 og het Lisa. Kode 6 er begrunnet med alvorlig trussel mot liv og helse — i Shadas tilfelle, angivelig kidnappingsfare fra foreldrene.

Likevel reiste hun til London.

En person under kode 6 som reiser til utlandet under falskt navn, er i en ekstremt sårbar posisjon. Utenlandsreiser for barn under kode 6 krever koordinering med politiets sikkerhetsgruppe. Passet — som er utstedt under det ekte navnet — er et dokument som potensielt avslører den sperrede identiteten.

Hvem koordinerte denne reisen med politiets sikkerhetsgruppe? Er det dokumentert at slike koordineringsrutiner ble fulgt?

Hva loven krever:Folkeregisterloven § 10-4 og Kripos' veiledning om behandling av opplysninger om personer med adressesperre (2023): Barnevernet og politiets sikkerhetsgruppe skal samarbeide om beskyttelsestiltak for barn under kode 6. En utenlandsreise er ikke et tiltak som kan gjennomføres uten at dette samarbeidet er aktivt.

‍ ‍

Punkt 6 — Lovbruddene ved ikke å følge opp dette sporet

Her er de konkrete lovbestemmelsene som norsk politi brøt ved ikke å undersøke London-reisen:

Straffeprosessloven § 226 — etterforskningen skal bringe på det rene alle omstendigheter av betydning. En utenlandsreise i ukene før et varslet drap er en slik omstendighet.

Påtaleinstruksen § 7-4 — etterforskingen skal søke å klarlegge alle relevante forhold. Hvem Shada reiste med og hva hun gjorde i London, er et relevant forhold.

Straffeprosessloven § 203 og § 204 — ting som antas å ha betydning som bevis skal beslaglegges. Passet skulle ha vært sikret umiddelbart, ikke makulert.

Riksadvokatens kvalitetsrundskriv punkt 4.2 — snarlig sikring av tekniske spor er avgjørende. Manglende sikring av passet og reisedokumentasjon kan ikke kompenseres i ettertid.

EMK artikkel 2 — effektiv etterforskning av dødsfall under statlig omsorg. En etterforskning som ikke undersøker den avdødes bevegelser i ukene før dødsfallet, er ikke en effektiv etterforskning.

Spørsmålene som gjenstår

Hvem tok Shada med til London — og er dette dokumentert i barnevernets saksdokumenter?

Hva var det offisielle formålet med reisen, og hvem godkjente den?

Ble Londonturen koordinert med politiets sikkerhetsgruppe, slik kode 6-protokollen krever?

Hvem besluttet å makulere Shadas pass umiddelbart etter hennes død — og var etterforskerne kjent med at passet inneholdt dokumentasjon på en nylig utenlandsreise?

Hva skjedde i London — og er dette sporet noen gang undersøkt?