Shada-saken: Åstedet

Rommet som ikke var hennes

August 2019 dør Shada Al-Barghouti (16) på Stendi AS barnevernsinstitusjon, Nordvikveien 43, Hundvåg, Stavanger. Politiet fotograferer et rom. Dette rommet — med mørkegrå gardiner hengende fra en hvit gardinstang — behandles siden av politiet, påtalemyndigheten og fem uavhengige eksperter engasjert av VG som Shadas rom. Samtlige konklusjoner om ingen kamptegn, om blodets opprinnelse og om gardinstangens bæreevne hviler på dette premisset. Premisset er ikke verifisert. Det er feil.

Da familien mottok Shadas eiendeler etter dødsfallet, lå det vedlagt et sett gardiner. Disse gardinene er rosa, med maljeøyer langs overkanten — en helt annen farge, og en helt annen opphengingstype enn gardinene på rommet der Åstedsbildene er tatt. Der Shada angivelig skal ha hengt seg i en en meter lang Iphone ledning. Gardinene ble fotografert og fremvist offentlig av Gunnar Grinde, rådgiver for lege Rodgeir Vinsrygg, på pressekonferansen på Litteraturhuset i Oslo 26. februar 2026. Bildet er dokumentert. Gardinene på rommet der Shada ble funnet er mørkegrå. Gardinene familien fikk tilsendt som hennes eiendeler er rosa. De er ikke fra det samme rommet.

Det er én forklaring som er konsistent med begge observasjonene: Shada ble funnet på et annet rom enn sitt eget.

1. Per Angel, krimtekniker — ingen kamptegn

Krimtekniker Per Angel uttaler til VG at rommet «fremstår som ryddig» og «mangler totalt tegn til at det har foregått en kamp». Han peker spesifikt på at tingene på sminkebordet «står helt fint» og konkluderer med at to personer neppe har jaktet på hverandre der inne. Han forklarer at typiske kamptegn er at ting ramler ned, gardiner rives ned og at det kan etterlates fotavtrykk i sengen.

Hva loven krever: Straffeprosessloven § 158: «Åsted skal undersøkes så langt det er nødvendig for sakens opplysning.» Påtaleinstruksen § 7-4 krever at åstedsrapporten identifiserer hvilket rom som er undersøkt og grunnlaget for denne identifikasjonen.

«Typiske tegn til kamp, er at ting ville ha ramlet ned, gardiner kunne vært revet ned, og noen kunne etterlatt seg fotavtrykk, for eksempel i sengen.» — Per Angel, krimtekniker (VG, 30.05.2026)

Angels analyse er faglig korrekt — gitt at rommet han vurderer faktisk er rommet der Shada døde. Det vet vi ikke. Gardinene tilsier at det kan være et annet rom. Dersom Shada befant seg på sitt eget rom — rommet med burgunderrøde gardiner — da hun døde, er Angels observasjoner om rommet med de mørkegrå gardinene - der gardinstangen henger og åstedsbildene er tatt - uten bevisverdi for det som skjedde. Han ble ikke stilt dette spørsmålet av VG.

Faksimile fra VGs artikkel: “Jenta som aldri fikk fred.”

2. Petter Huse, krimtekniker — blodet på sengen

Krimtekniker Petter Huse, 37 år i politiet med erfaring fra blodspor for Kripos, uttaler at blodet på sengen «etter all sannsynlighet ikke stammer fra vold» fordi det er «passive drypp» — et rolig spor uten kraftpåvirkning. Han sier: «Blodet kan ikke knyttes til dødsfallet, for da hadde det vært blod andre steder også.» De ansatte på institusjonen forklarte i avhør at blodet stammer fra neseblod kvelden i forveien.

Hva loven krever: Straffeprosessloven §§ 197–199: Beslag og bevissikring forutsetter korrekt identifikasjon av det aktuelle rommet. Påtaleinstruksen § 7-4: Åstedsrapport skal angi hvilke rom som er undersøkt og grunnlaget for identifikasjonen. Ikke minst skal det tas biologiske prøver. Det var biologisk materie på de rosa gardinene som ble sendt til Shadas foreldre.

«Blodet kan ikke knyttes til dødsfallet, for da hadde det vært blod andre steder også.» — Petter Huse, krimtekniker (VG, 30.05.2026)

Blodet er på en seng. Vi vet ikke hvilken seng — Shadas egen, på rommet med burgunderrøde gardiner, eller sengen på rommet der hun ble funnet, med mørkegrå gardiner. Huses analyse av blodets karakter kan være korrekt. Men spørsmålet om hvilken seng blodet er fra — og dermed hva det faktisk kan fortelle oss — er ubesvart. Dersom blodet er på Shadas egen seng, men hun døde på et annet rom, er Huses konklusjon om at blodet ikke kan knyttes til dødsfallet ikke en avvisning av noe som helst. Det er en utilsiktet bekreftelse på at hun ikke var der da hun døde.

3. Christian Lycke Ellingsen, rettsmedisiner — ingen ytre skader

Rettsmedisiner Christian Lycke Ellingsen, som gjennomførte obduksjonen i 2019, uttaler til VG at han undersøkte hodet «nøye utvendig» før obduksjonen og er «hundre prosent sikker» på at det ikke var skader der. Han forklarer at såret i bakhodet stammer fra at hodeskallen åpnes ved obduksjon — noe alle obduksjoner innebærer. Om tinningsmerket mener han at det trolig stammer fra obduksjonen, eller at kroppen «kan endre seg etter døden, og gjøre merker tydeligere». Til spørsmålet om noe gjør ham mistenksom, svarer han: «Jeg fant ingenting som tyder på at det var skader påført av annen person, drap eller lignende.»

Hva loven krever: Straffeprosessloven § 228: «Er det grunn til mistanke om at noen er død ved en straffbar handling, skal det foretas rettslig likundersøkelse.» En medisinsk obduksjon — som ble utført her — er ikke rettslig likundersøkelse. Helsepersonelloven § 36 om krav til dødsattest og ytre likundersøkelse.

«Jeg er hundre prosent sikker på at det ikke var noen skade der da. For dersom det hadde vært en skade, ville jeg ha notert det i obduksjonsrapporten.» — Christian Lycke Ellingsen, rettsmedisiner (VG, 30.05.2026)

Ellingsens påstand om fravær av ytre skader er ikke forenlig med åstedsbildene. Disse bildene — som ikke kan publiseres av hensyn til Shadas brødre — viser et tydelig blåmerke over venstre øye. Dette er en skade av den typen som oppstår ved direkte stumpt traume mot øyepartiet, det vil si et kraftig slag mot ansiktet. Merket er synlig. Det er ikke omtalt i VGs gjennomgang. Det er ikke forklart av Ellingsen. Det er ikke tilbakevist. Ellingsen sier han er hundre prosent sikker på at han ville ha notert enhver skade i obduksjonsrapporten. Det blå øyet er enten i obduksjonsrapporten — og rapporten er ikke offentliggjort i sin helhet — eller det er ikke der. Begge alternativene reiser alvorlige spørsmål.

4. Torleiv Rognum, rettsmedisiner — ingen mistanke

Professor og rettsmedisiner Torleiv Rognum, med over 8000 obduksjoner og forfatter av lærebokkapittelet om strangulasjonsskader, uttaler at halsmerkets «farge og form er helt typisk, og passer med ledningen som er brukt». På spørsmål om skadene gjør ham mistenksom, svarer han: «Overhodet ikke.» På det direkte spørsmålet om drap: «Nei.»

Hva loven krever: Straffeprosessloven § 228 andre ledd: Rettsmedisinsk obduksjon skal foretas av to leger, hvorav én er rettsmedisiner. Her ble det gjennomført medisinsk obduksjon. Riksadvokatens retningslinjer for etterforskning av unaturlige dødsfall (2014): Kripos bør varsles og vurdere å overta etterforskning ved unaturlig dødsfall av en mindreårig.

«Overhodet ikke.» — Torleiv Rognum, rettsmedisiner, på spørsmål om noe ved skadene gjør ham mistenksom (VG, 30.05.2026)

Rognum har ikke undersøkt liket. Han har vurdert bilder. Han er ikke forelagt gardinavviket. Han er ikke forelagt blåmerket over venstre øye. Hans autoritative konklusjon — «overhodet ikke» — er avgitt uten kjennskap til de to observasjonene som i størst grad utfordrer obduksjonsrapporten.

5. Duc Tien Dang Nguyen, professor UiB — bildene er ikke manipulert

Professor Duc Tien Dang Nguyen ved Universitetet i Bergen konkluderer på oppdrag fra VG med at halsbildet ikke er digitalt manipulert: «Basert på min analyse finner jeg ikke noe galt med bildet.»

Hva loven krever: Straffeprosessloven §§ 203–204: Gjenstander og digitalt materiale som kan ha betydning som bevis skal beslaglegges og bevares intakt, med korrekt dokumentasjon av kontekst.

Nguyen besvarer det spørsmålet han er stilt: Er dette bildet digitalt forfalsket? Svaret hans er nei, og det er det ingen grunn til å betvile. Men spørsmålet han ikke er stilt er: Er bildet tatt i det rommet der Shada faktisk befant seg? Teknisk integritet og bevismessig kontekst er ikke det samme. Et bilde kan være helt ekte og likevel vise feil rom.

Vitnene fra barnevernsinstitusjonen til Stendi på Hundvåg i Stavanger, som var eid av en politimann som jobbet i samme distrikt, er alle enige om at Shada gikk rett opp på rommet sitt og at de senere fant henne hengende? fra en gardinstang i en en meter lang Iphone-ledning som hun hadde laget en løkke av, slengt over gardinstangen, og hengt seg.
Hvordan har det seg da slik at åstedsbildene og den ødelagte gardinstangen kommer fra et rom med en annen farge på gardinene enn på de rosa gardinene på Shadas eget rom, og som foreldrene fikk tilsendt sammen med resten av eiendelene hennes?

Spørsmålene som gjenstår

Samtlige fem eksperter VG presenterer som tilbakevisning av drapsteorien — to krimteknikere, to rettsmedisinere og en bildeanalytiker — har avgitt sine vurderinger uten å bli forelagt to avgjørende observasjoner:

For det første: Gardinene på rommet der Shada ble funnet er mørkegrå. Gardinene familien mottok som hennes eiendeler er rosa med maljeøyer. De tilhører ikke det samme rommet. Dersom Shada befant seg på sitt eget rom da hun døde — og ikke på rommet politiet fotograferte — er alle observasjoner om fravær av kamptegn, om blodets beliggenhet og om gardinstangens rolle gjort i feil rom.

For det andre: Åstedsbildene viser et tydelig blåmerke over Shadas venstre øye. Dette er forenlig med et kraftig slag mot ansiktet. Rettsmedisiner Ellingsen sier at han er hundre prosent sikker på at han ville ha notert enhver ytre skade. Blåmerket er ikke omtalt i VGs gjennomgang. Det er ikke forklart. Det er ikke bortforklart. Det er ikke der. Det er mildt sagt problematisk.