Politimannen som eide Nordvikveien 43

Shada Al-Barghouti ble funnet død 12. august 2019 i Nordvikveien 43, Hundvåg, Stavanger — en privat barnevernsinstitusjon drevet av Stendi AS.

Eiendommen var på dødstidspunktet eid av Knut Helge Helvig, politietterforsker ansatt i Sør-Vest politidistrikt — det samme distriktet som etterforsket dødsfallet.

Helvig kjøpte eiendommen 29. april 1993 for NOK 200 000. Han solgte den 2. august 2021 — to år etter Shadas død — for NOK 8 800 000.

Høyere påtalemyndighet ble aldri informert om dette av Stavangerpolitiet.

Hva loven krever:Straffeprosessloven § 60: «En tjenestemann er ugild til å utføre en handling i tjenesten når han selv er fornærmet eller skadelidende, eller er i slekt eller svogerskap i rett opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken med den mistenkte eller fornærmede, eller er eller har vært gift med eller forlovet med noen av disse. Han er likeledes ugild når andre særegne omstendigheter foreligger som er skikket til å svekke tilliten til hans upartiskhet.»

En politietterforsker som eier bygningen der dødsfallet fant sted, og som tilhører det distriktet som etterforsker saken, har åpenbart en «særegen omstendighet» som er «skikket til å svekke tilliten til upartiskhet». Dette er ikke en tolkningsmessig grensesone. Det er kjernen i inhabilitetsregelen.

Dødsattesten — og spørsmålet om legeidentifikasjon

Punkt 1 — FHIs påstand: Helsepersonellnummer var ikke påkrevd i 2019

VG siterer Folkehelseinstituttet (FHI) på at dødsattesten for Shada Al-Barghouti fyller kravene som gjaldt i 2019 — og at det ikke var et krav at attesten skulle ha helsepersonellnummer eller stempel. Dette er delvis korrekt. Men det er ikke hele bildet.

I går mottok vi denne videoen som modige Tanya Nysveen har lagt ut.

Hun er vokst opp i barnevernet og forteller om et fryktelig overgrep. Enda mer skremmende er hennes beskrivelse av en selvforsterkende og negativ kultur der vold og seksuelle overgrep mot barn er helt vanlig.

Hør Tanyas sterke vitnemål. Den vil gi deg et litt annerledes bilde av Shadas sak og av det som foregår i mediene nå for å dekke over denne saken, men jo mer for å dekke over hvordan det står til i barnevernet.

Vi har hatt en lang samtale med advokat Arvid Sjødin i dag, om VGs omtale av Shada. Han sier:

"Jeg skjønner ikke at de tør!"

Det første intervjuet vi gjennomførte for litt over ett år siden, var med Arvid Sjødin. Intervjuet omhandler de alvorlige rettssikkerhetsbruddene i en lang rekke kjente saker i Norge. Han beskriver Orderud-saken og hun som er omtalt som "Norges farligste kvinne". Begge med store og uavklarte spørsmål som rettsstaten arbeider mot å få belyst.

Shada varslet helsesøster om voldtekt

I desember 2017 fortalte Shada Al-Barghouti til helsesøster ved skolen at hun var blitt voldtatt av en nattevakt ved institusjonen der hun bodde. Helsesøster videreformidlet varselet til barnevernet samme dag. Politiet åpnet etterforskning og gjennomførte et filmet avhør av Shada. Hun beskrev hendelsen i detalj. På spørsmål om hun var sikker på at det hadde skjedd, svarte hun: «Ja.»

Stendi AS opplyste at journalen var slettet

Da lege og prosessfullmektig Rodgeir Vinsrygg på vegne av Shadas familie etterspurte journalen fra Stendi AS — institusjonen der Shada bodde da hun døde 12. august 2019 — fikk han beskjed om at journalen allerede var slettet.

En journal fra en barnevernsinstitusjon der et barn har bodd i årevis, og der barnet dør mens institusjonen har det fulle omsorgsansvaret, er det primære dokumentasjonsgrunnlaget for enhver etterforskning. Den kan ikke slettes.

Punkt 1 — Politiet varslet selv om drap, og henla deretter som selvmord

En tjenestemann ved Sør-Vest politidistrikt kontaktet Shadas far og fortalte ham direkte at datteren var drept. Norske myndigheter varslet deretter den palestinske ambassadøren til Norge om det samme. Ambassadøren videreformidlet til Ramallah, og det palestinske nyhetsbyrået WAFA — Palestinas offisielle statlige nyhetsbyrå — publiserte saker om drapet basert på informasjon fra norske myndigheter. Kort tid senere var konklusjonen snudd fullstendig: selvmord. Ingen grundig etterforskning ble iverksatt i mellomtiden.

Filmteamet bak Rettssikkerhet så gjennom politidokumentene i forbindelse med det første intervjuet med lege Rodgeir Vinsrygg
Politiet søkte på «selvmord» og «sjøldrap» i Shadas telefon. Det kom opp noen treff både i form av meldinger og video. Shada hadde det vanskelig. Hun hadde tenkt tanken om selvmord flere ganger. Noen få treff på disse to søkeordene ble brukt som grunnlag for selvmordskonklusjonen. De øvrige mer enn ca. 3 400 enhetene — bilder, SMS, videoer, og et lydopptak fra selve hendelseskvelden — ble ikke undersøkt. Innholdet er ikke beskrevet i politidokumentene.
Nedenfor beskrives bruddene i politiets etterforskning.

Har norske myndigheter lagt lokk på denne saken for å avverge den negative omtalen internasjonalt?

Norges rykte som det lille landet som evner å skape fred i verden er bygget på Oslo-avtalen. Hvis et barn av palestinske foreldre har blitt drept på en barnevernsinstitusjon under den norske stats omsorg, vil det være nok til å kunne ødelegge det ryktet. Hva skjedde i løpet av disse ukene i august og september 2019?

De tre problemene med dødsattesten

Det er tre separate og dokumenterte problemer med dødsattesten i Shada-saken:

1. En AMK-lege uten kjennskap til Shada har skrevet «Suicid strangulasjon» — en konklusjon om årsak til døden (selvmord) som lå fullstendig utenfor hans faglige kompetanse å fastslå.

2. Samme lege har ført «Angst / Depresjon og posttraumatisk stress» som medvirkende årsak — opplysninger han ikke hadde grunnlag for uten egne undersøkelser, og som han utelukkende kan ha hentet fra Stendi AS-ansatte på stedet.

3. Legens navn er i praksis uleselig på attesten, og HPR-nummeret (helsepersonellnummer) er utelatt — noe som gjør dokumentet ikke-identifiserbart og uten entydig juridisk gyldighet.

VG publiserte 30. mai en svært grundig artikkel om Shada. Vi vil i de følgende artiklene ta for oss innholdet.
Den første sekvensen omhandler VGs omgang med fakta. I bildet nedenfor kan du lese hva VG.no skrev om menneskerettsjurist Marius Reikerås i forbindelse med sin artikkel om Shada Al-Bargouti.

Nedenfor kan du lese svarene fra Reikerås som ikke kom på trykk i VG.

VG publiserte 30. mai en svært grundig artikkel om Shada. Vi vil i de følgende artiklene ta for oss innholdet.
Den første sekvensen omhandler VGs omgang med fakta. I bildet nedenfor kan du lese hva VG.no skrev om styreleder Vigdis Bollerud i foreningen Rettssikkerhet for alle i forbindelse med sin artikkel om Shada Al-Bargouti.

Faktisk.no gjorde grunnarbeidet for dem og sendte ut spørsmål de ønsket svar på. Nedenfor kan du lese spørsmålene og svarene fra Rettssikkerhet for alle som ikke kom på trykk i VG.

Antall dødsfall i barnevernet steg fra 23 i 1990 til 114 i 2001. Mellom 1990 og 2009 døde 1 797 barn i barnevernet.

Etter 2009 forsvinner statistikken. I et land som teller alt er det ikke mulig å finne statistikk over det totale antall barn som dør under barnevernets omsorg hvert år.

Følgende to rapporter omtaler livsvilkår og dødsfall i barnevernet for samme periode: