Shada-saken: VGs omgang med fakta. Del 2: Marius Reikerås
VG publiserte 30. mai en svært grundig artikkel om Shada. Vi vil i de følgende artiklene ta for oss innholdet.
Den første sekvensen omhandler VGs omgang med fakta. I bildet nedenfor kan du lese hva VG.no skrev om menneskerettsjurist Marius Reikerås i forbindelse med sin artikkel om Shada Al-Bargouti.
Nedenfor kan du lese svarene fra Reikerås som ikke kom på trykk i VG.
Hvem er Marius Reikerås?
Marius Reikerås og Strand Lobben-saken – til slutt en historisk seier i Strasbourg
Marius Reikerås omtaler seg selv som menneskerettsjurist og har i en årrekke jobbet med saker der norske myndigheter krenker borgernes grunnleggende rettigheter. Han er særlig kjent for sitt engasjement knyttet til det norske barnevernets praksis, og har hjulpet en rekke foreldre med å klage Norge inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.
Strand Lobben-saken
Den saken som kanskje mer enn noen annen satte Reikerås på kartet internasjonalt, er Strand Lobben og andre mot Norge. Reikerås representerte Trude Strand Lobben da hun vant saken mot barnevernet i menneskerettsdomstolen i Strasbourg 10. september 2019.
Marius Reikerås gjorde forarbeidet i første runde som bidro til at hun vant i andre runde, ved hjelp fra en erfaren EMD-advokat; G. Thuan Dit Dieudonné.
Kammerdommen — 5. avdeling, 30. november 2017
§1: «Før domstolen var de representert av herr M. Reikerås.» Norge vant — 4 mot 3 stemmer. Ikke brudd på EMK artikkel 8.
Storkammerdommen, 10. september 2019
https://hudoc.echr.coe.int/eng?i=001-195909
§2: «Den første klageren, fru Trude Strand Lobben, og den andre klageren, X, som hadde fått innvilget fri rettshjelp, var til slutt representert av herr G. Thuan Dit Dieudonné, advokat med praksis i Strasbourg.» Norge tapte — 13 mot 4 stemmer. Brudd på EMK artikkel 8.
Saken gjaldt norske myndigheters avgjørelse om å frata en mor foreldreansvar og la fosterforeldrene adoptere hennes sønn – det som i norsk rett kalles tvangsadopsjon. Ved 13 mot fire stemmer konkluderte EMD med at Norge hadde krenket Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 om retten til respekt for familieliv, for både moren og sønnen.
Avgjørelsen, normalt omtalt som Strand Lobben-dommen, ble starten på en lang rekke fellelser i saker om samværsrett. EMD mener norske myndigheter gjennomgående har lagt for lite vekt på foreldrenes rett til å bli gjenforent med barnet etter akutte omsorgsovertakelser.
Det kanskje mest radikale punktet i Strand Lobben-avgjørelsen kom der flertallet slo fast at norske domstoler hadde fokusert for ensidig på barnet, uten å balansere dette mot hensynet til foreldrene.
Norge – en gjenganger i Strasbourg
Strand Lobben-saken var ikke et engangstilfelle. De fleste dommer mot Norge har dreid seg om barnevernssaker, det vil si brudd på artikkel 8 om retten til privatliv og familieliv. Selv om det i din forespørsel nevnes 40 dommer, er det viktig å presisere at tallene varierer noe avhengig av kilde og tidspunkt: Advokater og eksperter som har fulgt sakene tett, har operert med ulike tall – 24, 30 eller 37 ganger. Per 31. desember 2024 var antall dommer som EMD har avsagt mot Norge om brudd på EMK totalt 49 dommer – der barnevernssaker utgjør den klart største kategorien. Store norske leksikon + 2
Til tross for gjentatte fellelser har norske myndigheter vært trege med å ta inn over seg kritikken fra Strasbourg. Domstolen har i flere dommer slått fast at den norske samværspraksisen etter omsorgsovertakelse – der foreldre og barn får se hverandre to til seks ganger i løpet av ett år – bryter med menneskerettighetene.
Reikerås har selv stilt store spørsmål ved de råd statsministeren og regjeringen har fått fra regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i disse sakene, og har støttet seg til vurderinger fra blant annet tidligere president i EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher, samt flere internasjonale menneskerettsjurister.