Shada-saken: Dødsattesten — analyse av regelbrudd
De tre problemene med dødsattesten
Det er tre separate og dokumenterte problemer med dødsattesten i Shada-saken:
1. En AMK-lege uten kjennskap til Shada har skrevet «Suicid strangulasjon» — en konklusjon om årsak til døden (selvmord) som lå fullstendig utenfor hans faglige kompetanse å fastslå.
2. Samme lege har ført «Angst / Depresjon og posttraumatisk stress» som medvirkende årsak — opplysninger han ikke hadde grunnlag for uten egne undersøkelser, og som han utelukkende kan ha hentet fra Stendi AS-ansatte på stedet.
3. Legens navn er i praksis uleselig på attesten, og HPR-nummeret (helsepersonellnummer) er utelatt — noe som gjør dokumentet ikke-identifiserbart og uten entydig juridisk gyldighet.
Brudd 1 — «Suicid strangulasjon»: En konklusjon legen ikke hadde kompetanse til å treffe
Kilde: Helsepersonelloven § 15 — Krav til attester, erklæringer o.l.
Kilde: Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l. (FOR-2008-12-18-1486), § 9
«Ved utstedelse av attest, erklæring o.l. skal helsepersonell være oppmerksom på begrensninger i egen fagkompetanse. Dersom helsepersonellet er i tvil om eller usikker på egen kompetanse skal dette fremgå av attesten eller erklæringen.»
Analyse:
En AMK-lege som innkalles til et akutt dødsfall kan medisinsk konstatere at personen er død, og hvordan hun fysisk fremstår — eksempelvis at det er ligaturmerker rundt halsen (strangulasjon). Det er innenfor legens kompetanse.
Det legen ikke kan fastslå uten etterforskning, er om strangulasjon skjedde ved selvpåført handling (suicid) eller ved ytre vold (drap). Den distinksjonen krever:
Rettspatologisk undersøkelse av skademønster
Kriminalteknisk granskning av åstedet
Kripos' bistand
Avhør av vitner
Ingen av disse tiltakene ble gjennomført. Likevel sto det «Suicid strangulasjon» på attesten — ikke «Strangulasjon, årsak ukjent», ikke «Mulig selvmord», men en definitiv konklusjon om intensjon og årsaksforhold.
Dette er et brudd på § 15 og forskriftens § 9: legen opererte klart utenfor grensene for sin fagkompetanse, og det fremgår ikke av attesten at det var knyttet usikkerhet til konklusjonen.
Brudd 2 — «Angst / Depresjon og posttraumatisk stress»: Opplysninger legen ikke hadde grunnlag for
Kilde: Helsepersonelloven § 15
Kilde: Forskrift om krav til helsepersonells attester, § 4 bokstav f og h
Forskriftens § 4 krever at attesten skal inneholde:
«f. Beskrivelse av den dokumentasjon som ligger til grunn for attesten eller erklæringen, herunder redegjørelse for om dokumentasjonen har fremkommet fra helsepersonellets egne undersøkelser, fra pasientjournal, fra annet helsepersonell eller helseinstitusjon, om dokumentasjonen er innhentet fra eller fremlagt av pasienten eller andre.»
«h. Status presens, herunder funn ved samtale og klinisk undersøkelse.»
Analyse:
En AMK-lege innkalt til et akutt dødsfall har ikke tilgang til Shadas journal, har ikke møtt henne tidligere, og har ikke foretatt en psykiatrisk vurdering. Diagnosen «Angst / Depresjon og posttraumatisk stress» som medvirkende årsak til selvmord kan under disse omstendighetene kun stamme fra to kilder:
Hva Stendi AS-ansatte fortalte legen på stedet
En rask gjennomgang av tilgjengelige papirer fra institusjonen
Videre er det å skrive en psykiatrisk diagnose som årsaksforklaring på et selvmord, basert på muntlig informasjon fra ansatte ved en institusjon som er part i saken, i strid med kravene til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4.
Brudd 3 — Manglende HPR-nummer: Dokumentet er ikke-identifiserbart
Kilde: Helsepersonelloven § 40 — Krav til journalens innhold m.m.
«Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen.»
Kilde: Norsk helsenett — Elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak
NHNs egne systembeskrivelse fastslår:
«Det er kun leger med gyldig norsk autorisasjon/lisens og gyldig HPR-nummer som kan melde dødsfall. Sikkerhetskrav rundt innlogging er basert på at melding om dødsfall skjer med sikker identifisering og autentisering av ansvarlig lege.»
Kilde: Forskrift om krav til helsepersonells attester, § 4 bokstav m
«m. Signatur og nødvendig kontaktinformasjon, herunder sted og tid for utferdigelsen av attesten eller erklæringen, helsepersonellets navn og stilling, underskrift eller elektronisk signatur.»
Analyse:
Kravet om identifiserbart helsepersonell er ikke en formalitet — det er grunnlaget for at et offentlig dokument i det hele tatt kan kontrolleres, ankes eller etterprøves. Når:
Legens navn er i praksis uleselig
HPR-nummeret er utelatt
…finnes det ingen entydig identifikasjon av hvem som faktisk har utstedt dokumentet. Det er dermed ikke mulig å:
Kontrollere at utstederen faktisk har gyldig norsk autorisasjon
Undersøke legens eventuelle tilknytning til Stendi AS
Klage eller anmelde legen til Statsforvalteren eller Helsetilsynet
Fremlegge dokumentet som gyldig bevis i en straffesak
Faktisk.no har hevdet at HPR-nummer «ikke er påkrevd». De har ikke oppgitt noen rettskilde for dette. NHNs egne systemkrav, § 40 og attestforskriftens § 4 m taler entydig i motsatt retning.
Brudd 4 — Straff
Kilde: Helsepersonelloven § 67
«Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år.»
Å skrive «suicid» som konklusjon på en offentlig legeerklæring om et barnedødsfall, uten å ha faglig grunnlag for konklusjonen og uten å melde forholdet til politiet slik loven krever, er i beste fall grov uaktsomhet. I verste fall er det forsettlig feilaktig dokumentasjon med det formål å hindre etterforskning.
Begge alternativer dekkes av § 67.
Brudd 5 — Straffeloven
Kilde: Straffeloven § 168 — Uriktig erklæring til offentlig myndighet
«Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som gir uriktig erklæring til offentlig myndighet om forhold av betydning for avgjørelse av saker.»
En legeerklæring om dødsårsak er en erklæring til offentlig myndighet — til Folkeregisteret, til Dødsårsaksregisteret og til tingretten. Dersom konklusjonen «suicid» er uriktig, og legen ikke hadde faglig grunnlag for den, rammes forholdet av § 168.
Sammenstilling — hva Faktisk.no på vegne av VG ikke har svart på, og som ikke er omtalt i VGs artikkel
Faktisk.no påstår at HPR-nummer «ikke er påkrevd», men har ikke oppgitt:
Hvilken rettskilde de bygger på
Hvordan autentisiteten av et dokument med uleselig navn og manglende HPR-nummer skal kunne kontrolleres
Hvorfor NHNs egne systemkrav om HPR-nummer ikke er relevante
Hvem legen er, og om han hadde noen tilknytning til Stendi AS
Så lenge disse spørsmålene ikke er besvart med kildehenvisninger, er Faktisk.no påstand om at HPR-nummer «ikke er påkrevd» en udokumentert påstand — ikke et faktasjekk. Så lenge VG ikke har problematisert dette i sin artikkel, har de oversett et svært sentralt punkt i kritikken mot myndighetenes arbeid med denne saken.