Lena møtte i voksen alder en mann via en dating-app. Han var enkemann — hans kone døde brått av hudkreft året før.

I syv år utsatte han Lena for vold, voldtekter og psykisk terror - etter at den første forelskelsen var over.

Han overtalte henne til å selge huset, slik at de kunne kjøpe et nytt hus sammen. Det ble aldri noe nytt hus. Han tok pengene hennes. Og han tok helsen hennes.

En kveld fant hun to esker med blodtrykksmedisiner som han brukte, og der det manglet 30 tabletter.

Sigurd Klomsæt er for de fleste godt kjent som advokat. Det mange kanskje ikke vet, er at han startet som lastebilsjåfør. Da Klomsæt kom i kontakt med Helge Andersen i forbindelse med en rettssak om bremser og bremsefeil, ble han så imponert at de begynte å samarbeide. Siden har de jobbet tett sammen i en rekke saker over flere år.

Sonia Loinsworth er kunstner og seriegründer innen kultur og kreativ næring

I 2023 ble hun uskyldig dømt for et påstått koronalån-bedrageri. Det skulle 10 lovbrudd i politiet og påtalemyndigheten til for å gjennomføre justisfeilen. Sonia har skrevet boken “Uskyldig dømt” og produsert podcasten Rettssikkerhet? som i detalj beskriver maktovergrepene i denne saken. Sonia skrev to bøker og laget en podcast, og møtte mange som var utsatt for liknende. Derfra oppstod foreningen Rettssikkerhet for alle, som i dag har 70 000 følgere i sosiale medier og 550 medlemmer.

Vi blir kontaktet av mange fortvilte foreldre som er utsatt for barnevernet. Smerten over å bli fratatt egne barn er stor og oppleves ofte som ulidelig, forståelig nok. Foreldrene opplever å ikke bli hørt eller lyttet til, og at barnevernet skaper situasjoner som ikke har rot i virkeligheten.

Utenfra sett er det nesten umulig å vurdere hva som er hva, med mindre man har gått grundig gjennom og analysert all dokumentasjonen i saken. Den eneste som sitter med fasiten om hva som er riktig, er barnet – når barnet blir voksent eller modent nok til selv å kunne fortelle hvordan det opplever barnevernets inngrep i egen familiesituasjon.

I dette intervjuet forteller Tonje Omdahl om sin barndom, oppvekst, skolegang og egen barnevernssak. Når man hører hennes historie, er det nesten som å høre om et barn som ble satt inn i et opplæringsprogram – en egen «skole» for hvordan man skaper en barnevernsmotstander og barnevernsaktivist.

Psykologiprofessor Ole Jacob Madsens innlegg i Morgenbladet 17. april fremstår som skrevet utelukkende for å sverte og diskreditere foreningen Rettssikkerhet for alles arbeid, i offentligheten.

Gunnar Waagestad er både lastebilsjåfør og eier av eget transportselskap, og dermed også leder for andre sjåfører.
Her forteller han om den samme bremsedrap-problematikken som Helge Andersen tidligere har omtalt i to intervjuer i vår kanal, og som Markus Webasto også har beskrevet i forbindelse med en ulykke han var involvert i for mange år siden.

Intervjuer: Sonia Loinsworth

Helge Andersen var hos oss til intervju høsten 2025 om bremsedrap – altså om rulleprøver som tester bremsene på lastebiler og gir ulike resultater hver gang de testes.
Mange sjåfører erfarer at helt nye kjøretøy rett fra fabrikken får feilmelding på bremsetesten. De må bygges om for 50 - 200 000 kroner. Etter ombyggingen blir bremsene for sterke og kjøretøyene trafikkfarlige. Mange har erfart at hengeren, altså lastevognen til en lastebil, slår ut til siden og havner i motsatt kjørefelt. Dette skjer både med og uten møtende trafikk.Ansvaret legges på sjåføren, selv om målingene skjer på verksteder der sjåføren ikke har noe å si.

Myndighetene har vært varslet i over 20 år, helt opp til samferdselsministeren, uten at noen tar tak.
Helge utviklet selv for over 20 år siden en bremsetester som allerede da fungerte langt bedre enn dagens rulleprøver. Så hvorfor velger norske myndigheter å beholde en løsning som kan sette liv i fare, når det finnes bedre alternativer? Her får du en oppdatering på hva som har skjedd siden forrige intervju med Helge Andersen. Han forteller også om en konkret sak og hvordan den endte i domstolene.

Intervjuer: Sonia Loinsworth

Sigurd Klomsæt er en av Norges mest kjente forsvarsadvokater
Han har arbeidet med profilerte saker som Baneheia-saken, Birgitte Tengs-saken, Silje i Akerbakken og de små guttene som ble utsatt for falske drapsanklager der, samt en lang rekke andre saker. Han har valgt å stå opp for det som er rett og hindre urett, også når rettsstaten ikke ønsker å fremme rett og hindre urett. Her forteller han om forelegget som ble til en straffesak da han nektet å vedta det, etter anklager om at han hadde lekket bilder av Anders Behring Breivik til pressen.

Klomsæt ble utsatt for et skittent spill og bevismanipulasjon, altså løgn, fra en politietterforsker. Etterforskerens leder var politiadvokat Knut Stray Skavang, som altså var påtalemyndighetens mann i denne saken.

Sonia Loinsworth er en av grunnleggerne av Rettsikkerhet for alle, og er utsatt for en uskyldig domfellelse. Hun ble ti år etter at Klomsæt ble dømt for bildelekkasjen til pressen, utsatt for den samme politiadvokaten. Politiadvokat Knut Stray Skavang ble idømt vilkårsløs påtaleunnlatelse av Riksadvokaten for å ha ledet etterforskningsarbeidet i Klomsæts sak, som altså var bygget på forfalsket bevisdokumentasjon presentert for domstolene.

Ti år senere ledet Skavang etterforskningsarbeidet i Sonias sak, der to etterforskere fra Oslo politidistrikt, hvorav hovedetterforskeren Gina Kathrine Kjendlie ansatt i Asker politikammer, begikk den samme handlingen: manipulerte bevis i en straffesak og presenterte en forfalsket bevisfremstilling for retten for å besørge en uskyldig domfellelse. Her forteller Sigurd Klomsæt om rettsstaten Norge og om hvilke handlinger dette systemet er villig til å begå når man først har bestemt seg for at noen skal tas. I tillegg nevner han prosesser både fra Silje-saken og fra Baneheia-saken som bekrefter det samme; om intensjonelle og ulovlige handlinger i politiet og påtalemyndigheten som leder til justismord.

Intervjuer: Sonia Loinsworth

Lege Rodgeir Vinsrygg kommer nå med en oppdatering i saken til Lillian Gran.

I løpet av påsken har han besøkt Lillian tre dager på rad i fengselet i Sarpsborg. Han forteller at dette har vært nyttige og viktige møter, hvor de sammen har avdekket flere nye og alvorlige koblinger i saken. Samtidig peker han på en oppsiktsvekkende forbindelse mellom Lillian Gran-saken og Shadasaken – barnet som døde ved en barnevernsinstitusjon i Stavanger, drevet av Stendi AS – med en mulig kobling til barnevernet i Løten kommune.

Mange av dere kjenner Rodgeir Vinsrygg fra arbeidet hans med Shadasaken her på kanalen.
Det er mindre kjent at han også har vært prosessfullmektig for Lillian Gran etter helsepersonelloven samt lege for hennes barn. Dagens oppdatering kommer med dette som bakteppe.

Intervjuer: Sonia Loinsworth

Leif Morten Larsen var nyansatt i Luftfartstilsynet da det skulle ansettes en ny luftfartsdirektør.
En embetsmann fra Justisdepartementet ble omplassert – slik man av og til gjør i staten når man har personer man ønsker å flytte, men ikke kan si opp – og denne mannen tiltrådte som direktør i Luftfartstilsynet.

En dag kommer faglederen inn på kontoret hans, plukker opp telefonen og ringer PST for å få dem til å lese opp kriminelle forhold vedrørende den tilkommende luftfartsdirektøren som var i ferd med å utløse en diplomatisk krise med et annet land i Europa.
Deretter ble det utstedt helikoptersertifikat på feilaktig grunnlag til en annen person uten nødvendig kompetanse. Vedkommende startet senere en helikopterskole og bedrev opplæring av både sivile og politiansatte, til tross for manglende utstyr, godkjenninger og sertifiseringer.

Intervjuer: Sonia Loinsworth

Privatetterforsker Thomas Mathiesen: Jeg har aldri vært borti en grovere sak. Lillian Gran.

Mathiesen driver firmaet Etterforsker1, med 16 ansatte spanere og etterforskere som jobber over hele Norge.
Som IT-spesialist har han gått grundig gjennom anklagene mot Lillian – og det han har avdekket reiser alvorlige spørsmål. Lillian er blant annet anklaget for å ha opprettet en falsk e-postadresse i datterens navn og utgitt seg for å være henne for å få innsyn i dokumenter knyttet til et besøksforbud. Dette besøksforbudet er ilagt av barnevernet i samarbeid med politiet og gjelder kontakt mellom barna og deres egne besteforeldre – personer barna har hatt nær tilknytning til hele livet og som barna selv ønsker kontakt med. Men anklagen gir ikke mening.

Intervjuer: Sonia Loinsworth

Advokaten kritiserer barnevern og domstoler i Lillian Gran-saken

Erik Bryn Tvedt er advokaten til Lilian Gran. Lillian har sittet varetektsfengslet i hundre dager for å ha hentet barna sine da de rømte fra et fosterhjem der det fløt med alkohol, og der et av barna ble utsatt for vold. Hun sitter også fengslet for å ha svart på telefonen da barna ringte fordi de var fortvilet og trengte moren sin, til tross for at barnevernet og politiet hadde ilagt besøksforbud – et besøksforbud barna selv ikke ønsker. Et tredje forhold gjelder en påstand om at hun skal ha forfalsket datterens navn i en e-post sendt til politiet for å få klarhet i hvorfor også barnas besteforeldre er ilagt besøksforbud. E-posten skal imidlertid ha blitt sendt fra et telefonnummer som ikke tilhører Lilian, og politiet har så langt nektet å etterforske hvem som faktisk opprettet og sendte e-posten. Nå skal Lillian etter planen legges inn i psykiatrien i seks uker for å bli vurdert for om hun er i stand til å sone en fengselsstraff. Lillian Gran er en svært oppegående kvinne. Hun har en doktorgrad i pedagogikk, og underviser på en høyskole i Innlandet. I løpet av de hundre dagene hun har sittet i fengsel har hun skrevet en bacheloroppgave i juss og en bacheloroppgave i historie. Hun sitter altså fengslet for handlinger enhver ansvarlig forelder kunne ha gjort. Dette er Norge – landet som pryder seg med å være verdens nest beste rettsstat. Dette er realitetene advokat Erik Bryn Tvedt beskriver når han oppsummerer både Lilian Grans situasjon og sin kritikk av barnevernet og domstolene.

Intervjuer: Sonia Loinsworth

Når statens makt møter menneskets frie vilje

Dag Hauffen er gårdbruker og foreningen Rettssikkerhet for alles eldste medlem. I motsetning til mange av dem vi intervjuer, har han ikke selv stått i en sak om opplevd urett. Likevel har han i over 40 år vært opptatt av menneskerettigheter og spørsmålet som stadig kommer tilbake: Hva skjer når statens maktutøvelse møter individets frihet?

Interessen for dette ble for alvor ble vekket under Alta-saken tidlig på 1980-tallet, og siden har han fulgt utviklingen med et våkent blikk – både gjennom egne refleksjoner og tekster på sitt nettsted. I denne samtalen med Sonia Loinsworth deler han sine tanker om hvor grensen bør gå mellom myndighetenes inngrep og menneskets frie vilje, og hvorfor han mener dette angår flere av oss enn vi kanskje tror.

Dette er en rolig, men tydelig dialog om makt, rettigheter og ansvar – og om hvordan vi kan tenke annerledes for å få et bedre forhold mellom staten og befolkningen i Norge.

Intervjuer: Sonia Loinsworth

Hvor lenge kan et menneske stå i motstand før noe brister?

Nikolai Vilnes var ung da konflikten rundt Vilnes Gård startet.
Som sønn av Ole K. Vilnes vokste han opp på Vilnes gård i Sunnfjord, i skyggen av en eiendomskonflikt som skulle forme hele hans voksne liv.

Her beskriver han en type motstand – en stemning, et press, en følelse av å være uønsket.
I dette intervjuet forteller den tidligere politikeren åpent om hva langvarig konflikt gjør med kroppen, tankene og selvbildet. Om å stå i konstant beredskap. Om å bli mistenkeliggjort. Om å leve under konstant press og miste nattesøvnen.

Han snakker også om møtet med det norske systemet – rettsstaten han en gang hadde tillit til.
Hvordan det oppleves når du søker hjelp og i stedet opplever at du har null rettssikkerhet. Om samtaler med psykologer og hjelpeapparat – og opplevelsen av at de kun vil dele ut diagnoser, medisiner og få ham inn i psykiatrien. Hva skjer med et ungt menneske når kampen ikke bare handler om eiendom, men om troverdighet, identitet og verdighet?

Dette er en personlig fortelling om press over tid.
Og om hvordan et liv uten rettssikkerhet forandrer synet på landet du trodde du kjente.

Intervjuer: Sonia Loinsworth

Ole K. Vilnes eier Vilnes gård i Sogn, en eiendom som har vært i familiens eie i generasjoner.

Som liten gutt opplevde han noe som den gang virket helt uskyldig. En nabo kom innom og ba ham om å hjelpe til med å tegne noen streker på et kart. Ole ønsket å være flink og hjelpsom, og gjorde som han ble bedt om. Senere samme dag fikk han kjeft. Faren, som hadde vært ute i fjøset, forsto at noe var blitt feil. Kartet stemte ikke. Streker var trukket på en måte som ikke samsvarte med virkelige grenser. Episoden ble lagt bak dem, og livet gikk videre.

Tretti år senere dukket den samme historien opp igjen – med fullt alvor. Naboene kom samlet og fremmet et formelt krav på deler av Ole K. Vilnes sin eiendom.
Et krav som etter hans vurdering ikke hadde rot i verken historisk eierskap, faktisk bruk eller reelle grenser. Saken endte i retten.

Under forberedelsene til rettsprosessen ble kartet lagt frem som bevis. Kartet Ole selv hadde tegnet på som barn!
Nå ble det presentert som et historisk dokument – angivelig fra 1880 – og brukt som grunnlag for et eiendomskrav.

Dette kartet, som aldri var utarbeidet av fagpersoner, og som aldri burde hatt rettslig verdi, ble tillagt avgjørende vekt. Det som begynte som en lokal eiendomstvist, viste seg å være inngangen til noe langt større. Gjennom dokumentasjon, arkivmateriale og tekniske bevis avdekkes et omfattende system av forfalskninger og manipulerte kartgrunnlag som rammer mange titusener av grunneiere i Norge. Kartverket, Riksarkivet, en rekke kommuner, domstoler og andre offentlige instanser er involvert i det som fremstår som et systematisk kartbedrageri.

Dette er ikke lenger en historie om én gård i Sogn
Det er en historie som angår alle som eier en grunneiendom i Norge. Når kart kan endres, manipuleres eller brukes uten reell etterprøving, settes selve fundamentet for eiendomsretten i spill. Dokumentasjonen viser at dette ikke er enkeltstående feil, men et mønster med konsekvenser for hele befolkningen.

Dette kan dreie seg om Norges største kart- og eiendomssvindel.

Intervjuer: Sonia Loinsworth

Vi tar opp svært alvorlige saker her i Rettssikkerhet for alle. Men handlingsmønstrene i politiet, påtalemyndigheten og i domstolene i forbindelse med justismord er ikke kun forbeholdt store saker.

I dette intervjuet får du høre Anne Lises historie om en politiadvokat som produserer falske straffesaker på løpende bånd, og som fortsatt jobber i politiet etter selv å ha blitt dømt for sine handlinger i tjenesten. Den påståtte krenkeren i denne saken, Anne Lise, bor på egen eiendom. Naboen har kun fritidseiendom, det vil si: feriehus. Likevel oppholdt naboen - Anne Lises mor - seg stadig oftere i sitt feriehus, mens hun samtidig hadde fått ilagt besøksforbud mot sin egen datter.

Den påståtte krenkeren er her ilagt besøksforbud mot naboen (sin mor) på egen eiendom i ett år, noe som er ulovlig. Hun kan altså ikke oppholde seg i egen hage eller se ut av vinduet og over mot naboen i perioder på et år av gangen, da dette oppleves som krenkende. I tillegg er hun bøtelagt for forholdene mens straffesaken gikk i domstolene, noe som også er ulovlig. Velkommen til rettsstatens utgave av Pompel og Pilt! Dommeren i saken er forøvrig tidligere PST-sjef Jørn Holme. Se dommene mot både Breidalseter og politiadvokaten på vår nettside.

Intervjuer: Sonia Loinsworth

Per Einar Guthus ble som ung mann i militæret lagt på gulvet og gitt en sprøyte i armen.
Det var en vaksine mot hjernehinnebetennelse. I etterkant ble han alvorlig syk, og har siden vært vaksineskadet. Denne erfaringen ga ham en særskilt posisjon og motivasjon til å følge med på og forsøke å forutse nye pandemier før de oppstår.

I rollen som varsler knyttet til dette har han senere blitt utsatt for en uriktig og stigmatiserende barnevernssak, og deretter en uskyldig domfellelse.
Denne saken vekket en dypere interesse hos Per Einar for å undersøke hva som foregår bak fasaden i barnevernet, kommunen og domstolene i områdene Tønsberg, Sandefjord, Andebu og på Nøtterøy.

Det han forteller om i dette intervjuet er nok til å ta nattesøvnen fra de fleste - og nesten ikke til å tro.
Av den grunn har vi valgt å legge ved omfattende dokumentasjon og artikler fra blant annet redaktørstyrte medier som bakgrunn og underlag for denne episoden.

Intervjuer: Sonia Loinsworth

Jan Erik Storeides sønner har vært fulgt med på av barnevernet siden de ble født.
Da guttene var 9 og 10 år gamle, ble de hentet ut av hjemmet og plassert i fosterhjem. Brødrene ble splittet. Siden den gang har de hatt ett eneste ønske: å få komme hjem og bo sammen med foreldrene sine og hverandre.

Guttene har i årevis uttrykket dette ønsket, også offentlig i sosiale medier, men blir ikke hørt av domstolene.
De er nå 15 og 16 år gamle. Saken bærer klare likhetstrekk med andre barnevernssaker der det stilles spørsmål ved lovligheten av vedtakene.

Da familien flyttet til Sverige, ble barna hentet av barnevernet uten gyldig akuttvedtak.
Senere, under et ferieopphold, ble guttene hentet av politiet og tvangsplassert tilbake i fosterhjem i Norge. Barnevernet påberopte seg nødrett! Til slutt tok den ene et valg selv: Han pakket sakene sine og dro hjem til mor og far i Sverige.

I dette intervjuet forteller Jan Erik Storeide om hvordan bekymringsmeldinger til barnevernet kan misbrukes, og om et system som ikke lytter til barna det gjelder.

Intervjuer: Sonia Loinsworth

"Det er som å leve i krig" - Silje Schevig om statlig forfølgelse og psykisk belastning

Silje Schewig er psykolog og driver også podcasten Snakk med Silje. I Rettssikkerhet for alle har vi gjennomført en rekke intervjuer om svært alvorlige saker der enkeltpersoner stiller seg opp mot rettsstaten og andre deler av maktapparatet – og blir feilbehandlet over tid. Den psykologiske belastningen dette medfører er enorm.

Mange beskriver situasjonen som å leve i krig.
Over tid blir mange sykmeldt og uføretrygdet, og i noen tilfeller ender belastningen i selvmord. I denne samtalen snakker vi med Silje Schewig om hva det gjør med menneskets psyke å stå i et så sterkt og vedvarende maktubalansert forhold, hvilke konsekvenser det kan få, og hva man kan gjøre for å ivareta seg selv i en slik situasjon. Vi snakker også om medienes rolle i disse sakene.

Intervjuer: Sonia Loinsworth

Per-Yngve er økonom, forfatter og foredragsholder.
Han er mannen som gjorde det samfunnet ber oss om å gjøre – å varsle om lovbrudd og uregelmessige forhold. To ganger gikk han imot makt, lojalitetskultur og lukkede rom. Første gang, i Siemens, ble sannheten bekreftet. Systemet ble tvunget til å rette opp. Han vant frem, men den personlige kostnaden var høy.

Andre gang var det annerledes.
Da Monsen varslet om alvorlige forhold i Fretex på vegne av en annen, var det ikke lenger sannheten som ble prøvd, men han selv. Prosessen ble lang, nedbrytende og ensom. Denne gangen beskyttet systemet seg selv. Monsen tapte – ikke fordi han tok feil, men fordi prisen for å utfordre makten var for høy. I dag bærer han begge erfaringene. Han vet hvordan det føles når rettsstaten fungerer – og når den svikter.

Nå bruker han livet sitt på å hjelpe andre varslere som står alene mot rettsstaten. Dette er ikke bare én manns historie. Det er en advarsel. Om et samfunn der sannhet bare tolereres så lenge den ikke truer dem som sitter på makten.

Intervjuer: Sonia Loinsworth