Advokaten kritiserer barnevern og domstoler i Lillian Gran-saken

Erik Bryn Tvedt er advokaten til Lilian Gran. Lillian har sittet varetektsfengslet i hundre dager for å ha hentet barna sine da de rømte fra et fosterhjem der det fløt med alkohol, og der et av barna ble utsatt for vold. Hun sitter også fengslet for å ha svart på telefonen da barna ringte fordi de var fortvilet og trengte moren sin, til tross for at barnevernet og politiet hadde ilagt besøksforbud – et besøksforbud barna selv ikke ønsker. Et tredje forhold gjelder en påstand om at hun skal ha forfalsket datterens navn i en e-post sendt til politiet for å få klarhet i hvorfor også barnas besteforeldre er ilagt besøksforbud. E-posten skal imidlertid ha blitt sendt fra et telefonnummer som ikke tilhører Lilian, og politiet har så langt nektet å etterforske hvem som faktisk opprettet og sendte e-posten. Nå skal Lillian etter planen legges inn i psykiatrien i seks uker for å bli vurdert for om hun er i stand til å sone en fengselsstraff. Lillian Gran er en svært oppegående kvinne. Hun har en doktorgrad i pedagogikk, og underviser på en høyskole i Innlandet. I løpet av de hundre dagene hun har sittet i fengsel har hun skrevet en bacheloroppgave i juss og en bacheloroppgave i historie. Hun sitter altså fengslet for handlinger enhver ansvarlig forelder kunne ha gjort. Dette er Norge – landet som pryder seg med å være verdens nest beste rettsstat. Dette er realitetene advokat Erik Bryn Tvedt beskriver når han oppsummerer både Lilian Grans situasjon og sin kritikk av barnevernet og domstolene.

Når statens makt møter menneskets frie vilje

Dag Hauffen er gårdbruker og foreningen Rettssikkerhet for alles eldste medlem. I motsetning til mange av dem vi intervjuer, har han ikke selv stått i en sak om opplevd urett. Likevel har han i over 40 år vært opptatt av menneskerettigheter og spørsmålet som stadig kommer tilbake: Hva skjer når statens maktutøvelse møter individets frihet?

Interessen for dette ble for alvor ble vekket under Alta-saken tidlig på 1980-tallet, og siden har han fulgt utviklingen med et våkent blikk – både gjennom egne refleksjoner og tekster på sitt nettsted. I denne samtalen med Sonia Loinsworth deler han sine tanker om hvor grensen bør gå mellom myndighetenes inngrep og menneskets frie vilje, og hvorfor han mener dette angår flere av oss enn vi kanskje tror.

Dette er en rolig, men tydelig dialog om makt, rettigheter og ansvar – og om hvordan vi kan tenke annerledes for å få et bedre forhold mellom staten og befolkningen i Norge.

Hvor lenge kan et menneske stå i motstand før noe brister?

Nikolai Vilnes var ung da konflikten rundt Vilnes Gård startet.
Som sønn av Ole K. Vilnes vokste han opp på Vilnes gård i Sunnfjord, i skyggen av en eiendomskonflikt som skulle forme hele hans voksne liv.

Her beskriver han en type motstand – en stemning, et press, en følelse av å være uønsket.
I dette intervjuet forteller den tidligere politikeren åpent om hva langvarig konflikt gjør med kroppen, tankene og selvbildet. Om å stå i konstant beredskap. Om å bli mistenkeliggjort. Om å leve under konstant press og miste nattesøvnen.

Han snakker også om møtet med det norske systemet – rettsstaten han en gang hadde tillit til.
Hvordan det oppleves når du søker hjelp og i stedet opplever at du har null rettssikkerhet. Om samtaler med psykologer og hjelpeapparat – og opplevelsen av at de kun vil dele ut diagnoser, medisiner og få ham inn i psykiatrien. Hva skjer med et ungt menneske når kampen ikke bare handler om eiendom, men om troverdighet, identitet og verdighet?

Dette er en personlig fortelling om press over tid.
Og om hvordan et liv uten rettssikkerhet forandrer synet på landet du trodde du kjente.

Ole K. Vilnes eier Vilnes gård i Sogn, en eiendom som har vært i familiens eie i generasjoner.

Som liten gutt opplevde han noe som den gang virket helt uskyldig. En nabo kom innom og ba ham om å hjelpe til med å tegne noen streker på et kart. Ole ønsket å være flink og hjelpsom, og gjorde som han ble bedt om. Senere samme dag fikk han kjeft. Faren, som hadde vært ute i fjøset, forsto at noe var blitt feil. Kartet stemte ikke. Streker var trukket på en måte som ikke samsvarte med virkelige grenser. Episoden ble lagt bak dem, og livet gikk videre.

Tretti år senere dukket den samme historien opp igjen – med fullt alvor. Naboene kom samlet og fremmet et formelt krav på deler av Ole K. Vilnes sin eiendom.
Et krav som etter hans vurdering ikke hadde rot i verken historisk eierskap, faktisk bruk eller reelle grenser. Saken endte i retten.

Under forberedelsene til rettsprosessen ble kartet lagt frem som bevis. Kartet Ole selv hadde tegnet på som barn!
Nå ble det presentert som et historisk dokument – angivelig fra 1880 – og brukt som grunnlag for et eiendomskrav.

Dette kartet, som aldri var utarbeidet av fagpersoner, og som aldri burde hatt rettslig verdi, ble tillagt avgjørende vekt. Det som begynte som en lokal eiendomstvist, viste seg å være inngangen til noe langt større. Gjennom dokumentasjon, arkivmateriale og tekniske bevis avdekkes et omfattende system av forfalskninger og manipulerte kartgrunnlag som rammer mange titusener av grunneiere i Norge. Kartverket, Riksarkivet, en rekke kommuner, domstoler og andre offentlige instanser er involvert i det som fremstår som et systematisk kartbedrageri.

Dette er ikke lenger en historie om én gård i Sogn
Det er en historie som angår alle som eier en grunneiendom i Norge. Når kart kan endres, manipuleres eller brukes uten reell etterprøving, settes selve fundamentet for eiendomsretten i spill. Dokumentasjonen viser at dette ikke er enkeltstående feil, men et mønster med konsekvenser for hele befolkningen.

Dette kan dreie seg om Norges største kart- og eiendomssvindel.

Vi tar opp svært alvorlige saker her i Rettssikkerhet for alle. Men handlingsmønstrene i politiet, påtalemyndigheten og i domstolene i forbindelse med justismord er ikke kun forbeholdt store saker.

I dette intervjuet får du høre Anne Lises historie om en politiadvokat som produserer falske straffesaker på løpende bånd, og som fortsatt jobber i politiet etter selv å ha blitt dømt for sine handlinger i tjenesten. Den påståtte krenkeren i denne saken, Anne Lise, bor på egen eiendom. Naboen har kun fritidseiendom, det vil si: feriehus. Likevel oppholdt naboen - Anne Lises mor - seg stadig oftere i sitt feriehus, mens hun samtidig hadde fått ilagt besøksforbud mot sin egen datter.

Den påståtte krenkeren er her ilagt besøksforbud mot naboen (sin mor) på egen eiendom i ett år, noe som er ulovlig. Hun kan altså ikke oppholde seg i egen hage eller se ut av vinduet og over mot naboen i perioder på et år av gangen, da dette oppleves som krenkende. I tillegg er hun bøtelagt for forholdene mens straffesaken gikk i domstolene, noe som også er ulovlig. Velkommen til rettsstatens utgave av Pompel og Pilt! Dommeren i saken er forøvrig tidligere PST-sjef Jørn Holme. Se dommene mot både Breidalseter og politiadvokaten på vår nettside.

Per Einar Guthus ble som ung mann i militæret lagt på gulvet og gitt en sprøyte i armen.
Det var en vaksine mot hjernehinnebetennelse. I etterkant ble han alvorlig syk, og har siden vært vaksineskadet. Denne erfaringen ga ham en særskilt posisjon og motivasjon til å følge med på og forsøke å forutse nye pandemier før de oppstår.

I rollen som varsler knyttet til dette har han senere blitt utsatt for en uriktig og stigmatiserende barnevernssak, og deretter en uskyldig domfellelse.
Denne saken vekket en dypere interesse hos Per Einar for å undersøke hva som foregår bak fasaden i barnevernet, kommunen og domstolene i områdene Tønsberg, Sandefjord, Andebu og på Nøtterøy.

Det han forteller om i dette intervjuet er nok til å ta nattesøvnen fra de fleste - og nesten ikke til å tro.
Av den grunn har vi valgt å legge ved omfattende dokumentasjon og artikler fra blant annet redaktørstyrte medier som bakgrunn og underlag for denne episoden.

Jan Erik Storeides sønner har vært fulgt med på av barnevernet siden de ble født.
Da guttene var 9 og 10 år gamle, ble de hentet ut av hjemmet og plassert i fosterhjem. Brødrene ble splittet. Siden den gang har de hatt ett eneste ønske: å få komme hjem og bo sammen med foreldrene sine og hverandre.

Guttene har i årevis uttrykket dette ønsket, også offentlig i sosiale medier, men blir ikke hørt av domstolene.
De er nå 15 og 16 år gamle. Saken bærer klare likhetstrekk med andre barnevernssaker der det stilles spørsmål ved lovligheten av vedtakene.

Da familien flyttet til Sverige, ble barna hentet av barnevernet uten gyldig akuttvedtak.
Senere, under et ferieopphold, ble guttene hentet av politiet og tvangsplassert tilbake i fosterhjem i Norge. Barnevernet påberopte seg nødrett! Til slutt tok den ene et valg selv: Han pakket sakene sine og dro hjem til mor og far i Sverige.

I dette intervjuet forteller Jan Erik Storeide om hvordan bekymringsmeldinger til barnevernet kan misbrukes, og om et system som ikke lytter til barna det gjelder.

"Det er som å leve i krig" - Silje Schevig om statlig forfølgelse og psykisk belastning

Silje Schewig er psykolog og driver også podcasten Snakk med Silje. I Rettssikkerhet for alle har vi gjennomført en rekke intervjuer om svært alvorlige saker der enkeltpersoner stiller seg opp mot rettsstaten og andre deler av maktapparatet – og blir feilbehandlet over tid. Den psykologiske belastningen dette medfører er enorm.

Mange beskriver situasjonen som å leve i krig.
Over tid blir mange sykmeldt og uføretrygdet, og i noen tilfeller ender belastningen i selvmord. I denne samtalen snakker vi med Silje Schewig om hva det gjør med menneskets psyke å stå i et så sterkt og vedvarende maktubalansert forhold, hvilke konsekvenser det kan få, og hva man kan gjøre for å ivareta seg selv i en slik situasjon. Vi snakker også om medienes rolle i disse sakene.

Per-Yngve er økonom, forfatter og foredragsholder.
Han er mannen som gjorde det samfunnet ber oss om å gjøre – å varsle om lovbrudd og uregelmessige forhold. To ganger gikk han imot makt, lojalitetskultur og lukkede rom. Første gang, i Siemens, ble sannheten bekreftet. Systemet ble tvunget til å rette opp. Han vant frem, men den personlige kostnaden var høy.

Andre gang var det annerledes.
Da Monsen varslet om alvorlige forhold i Fretex på vegne av en annen, var det ikke lenger sannheten som ble prøvd, men han selv. Prosessen ble lang, nedbrytende og ensom. Denne gangen beskyttet systemet seg selv. Monsen tapte – ikke fordi han tok feil, men fordi prisen for å utfordre makten var for høy. I dag bærer han begge erfaringene. Han vet hvordan det føles når rettsstaten fungerer – og når den svikter.

Nå bruker han livet sitt på å hjelpe andre varslere som står alene mot rettsstaten. Dette er ikke bare én manns historie. Det er en advarsel. Om et samfunn der sannhet bare tolereres så lenge den ikke truer dem som sitter på makten.

Sommeren 2014 inviterte Øystein Flenning et ungt amerikansk par som var på besøk i Oslo, hjem til seg.
Det skulle vise seg å bli hans livs verste beslutning. Etter en sushimiddag og et par glass vin befant han seg plutselig i en livstruende situasjon.
Øystein, kjæresten og kjærestens mor ringte politiet gjentatte ganger for å få dem til å komme. Først etter en time ankom politiet. Da hadde Øystein fått 19 livstruende knivstikk. Han lå på bakken i en blodpøl.

Mannen som knivstakk ham gikk fri, mens Øystein selv ble dømt for forsettlig vold mot kvinnen – basert på et påstått slag mot nesen hennes.
Saken er grundig dokumentert i TV 2s dokumentar «Direktøren». Her presenteres nye og rystende opplysninger om rettsstatens håndtering av saken, som hittil ikke har vært offentlig kjent.

En julidag i 2015 satt lastebilsjåføren Markus «Webasto» Myrvold bak rattet med stereoen på.
Han bremset inn i en sving og så at hengeren lå der den skulle. Sekunder senere smalt det – så kraftig at han knapt klarte å holde fast i rattet. Dette ble starten på et årelangt mareritt.

Markus’ historie er den første i en serie fra en lastebilsjåfør som har vært i dødsulykke grunnet overbremsing, altså feil på rulleprøvene på verkstedet. Den viser hva det gjør med et menneske å uforskyldt ha forårsaket et annet menneskes død – og bli dømt til fengsel for det.

En psykisk syk kvinne i Bergen anmeldte for et år siden en prest for å ha utsatt henne for grove seksuelle overgrep over en periode på sju år.

Kvinnen har vært på alle hotellene i byen og «levert» seksuelle tjenester til mange menn i hans nettverk. Anmeldelsen er nå henlagt – uten at politiet har åpnet mannens telefon, der kommunikasjonen med både denne kvinnen og mennene som misbrukte henne, foregikk. Mannen er prest i Den norske kirke, har høy grad i Frimureriet, var kommunepolitiker for Arbeiderpartiet, og altså hallik – ikke i kommersiell forstand, men ved å utnytte en sårbar person. Politivarsleren Vigdis forteller for kvinnen, som ikke kan stå frem her med sin historie.

Denne saken avslører et nettverk av makt og kameraderi som beskyttes hele veien inn til statsadvokaten i Hordaland
Vi er inne i et særdeles uverdig hjørne av maktmisbruket som foregår fra offentlige myndighetspersoner og mot befolkningen. Likevel viser dette hvordan kameraderinettverkene kan gjøre som de vil på alle områder, fordi de beskyttes av «sine» i stat og kommune.

Pilar Catalaya Cortes Skovly ble adoptert fra Colombia som baby.
Det som skulle være en trygg barndom, ble starten på et liv ingen små barn skal måtte oppleve. I adoptivfamilien møtte hun fysisk vold, psykisk terror og seksuelle overgrep fra sin egen adoptivfar – allerede fra treårsalderen. Fra hun var sju år gammel startet han også med å feilmedisinere henne på tunge antipsykotiske medisiner, ved hjelp av sitt nettverk av psykologer, leger og psykiatere.

Hun fikk 12 ulike diagnoser og gikk på 24 forskjellige medisiner samtidig. Dette ble hennes hverdag gjennom hele oppveksten.

I dag har hun ingen diagnoser.
Som voksen skrev hun bok om det hun hadde vært utsatt for. Da svarte adoptivfaren med å bruke sitt nettverk: han satte i gang en prosess for å ta barna fra henne. Han kommer fra et innflytelsesrikt frimurermiljø og har hatt posisjon og nettverk til å påvirke både barnevernet, politiet, domstolene og andre mennesker rundt seg. Nå har statsadvokaten i Oslo beordret ny etterforskning. Dette intervjuet er et vitnesbyrd om ekstrem overlevelse, om mot – og om hva som skjer når makt, overgrep og feilmedisinering får skjule seg bak lukkede dører i Norge. Pilar skulle ikke ha overlevd det hun opplevde. Her forteller hun sin historie.

Pilars historie er bekreftet av hennes advokater. En av dem har nå poltianmeldt Råde Kommune v. barnevernstjenesten for en rekke lovbrudd i barnevernssaken mot hennes barn.

I november holdt Shada-teamet en pressekonferanse i Oslo der nye bevis i saken ble presentert. I etterkant intervjuet vi Vinsrygg om de nye funnene, samt om redaktørstyrte mediers rolle i saken.

Bevis: Arkitekten og psykoterapeuten Jørgen Chr. Thorkildsen har skrevet en grundig gjennomgang av Shadas situasjon i fire artikler på Steigan. De kan leses her.

Bildene av Shada med tydelige skader etter slag mot tinningen ble publisert i forbindelse med forrige intervju, fordi mange ikke trodde det legen fortalte. Foreldrene forteller at hun også hadde et stort sår i bakhodet, da de vasket henne før begravelsen. Skadene er ikke beskrevet med et ord, verken i dødsattesten eller i obduksjonsrapporten.

Er domstolene våre lovlige?
Spørsmålet burde være absurd – men ifølge varsleren Hans Eirik Olav er svaret nei.

Han har gransket systemet fra innsiden, og dokumentert det som kan være et av de mest alvorlige rettssikkerhetsbruddene i moderne norsk historie:

Dommerne i Norge har i mange tilfeller ikke avlagt gyldig embetsed og dommerforsikring slik Grunnloven og Domstolloven krever.

Dette handler ikke om formaliteter. En ugyldig ed betyr en ulovlig sammensatt domstol – og dermed at dommene de avsier, i prinsippet, er ugyldige.

Olav viser til klare brudd på:

• Grunnloven §§ 21, 22, 95 og 96

• Domstolloven § 60

• Embetsloven § 1, og

• Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 – retten til en uavhengig og lovlig oppnevnt domstol.

Når han forsøkte å stille spørsmål ved lovligheten i retten, ble han møtt med taushet – og til slutt trusler om fraværsdom dersom han ikke godtok de samme dommerne han mener sitter ulovlig.

I intervjuet forteller han hvordan dette ikke bare handler om juss, men om et system som har mistet sin egen legitimitet.
Når lovens voktere selv bryter loven, hvem beskytter da borgerne?

Dette er ikke en teoretisk diskusjon.
Det er et varsko om at rettsstaten Norge kan være på feil side av sitt eget lovverk.

Kjører du bil? Har du noen gang familiemedlemmer eller andre du bryr deg om med i bilen sammen med deg?

Da burde du få med deg denne. Dette er bilmekanikeren, bremseeksperten og lastebilsjåføren Helge Andersen.

Han jobbet i Statens Vegvesen da han oppdaget alvorlige feil på utstyret som måler bremsekraften på lastebiler med tilhengere, og som forårsaker unødige dødsfall på norske veier hvert år. Han har varslet i mer enn 20 år, uten at varslene tas alvorlig.

Dette er en helt utrolig beretning om korrupsjon og mafialiknende tilstander i staten, med flere drapsforsøk mot varsleren og hans familie - og med en livsfarlig arbeidspraksis som den dag i dag tar liv på norske veier. Korrupsjonen strekker seg helt opp til toppen i Statens Vegvesen og Vegdirektoratet, via Regjeringsadvokaten og helt inn på Stortinget.

Se Brennpunkt-dokumentaren KOLLISJON på NRK for mer kontekst.

Hege eier Nordre Fossum gård i Øvre Eiker kommune.

Gården har vært i familiens eie gjennom flere generasjoner. Før hun ble født, etablerte naboen et pukkverk på sin tomt. Veien til pukkverket skulle i utgangspunktet gå over naboens egen eiendom, men ble midlertidig lagt over Søndre og Nordre Fossum gård.

Denne midlertidige løsningen ble aldri endret. I dag dundrer tungtransporten gjennom Heges eiendom rundt 300 ganger i døgnet – uten lovlig grunnlag.

Har vi egentlig eiendomsrett i Norge?

Hvorfor er inflasjonen så høy? Hvorfor er rentene blitt så høye? Og matprisene, strømmen og alt annet?

Her forklarer økonomen Hans Eirik Olav hvordan finanseliten og politiske ledere verden over har bygget et økonomisk system som er ment å gjøre deg til gjeldsslave.

“Dagens pengesystem er et ulovlig falskmyntneri bygget på et pyramidespill av gjeld.”

Hva skjer når boblen sprekker?

Ida Schrøder var sykepleier og verneombud ved en omsorgsbolig for eldre i Nesodden kommune.

Da hun meldte fra om sykepleiermangel og andre uregelmessigheter på arbeidsplassen, startet ledelsen et anonymt motvarsel. Fem år senere har hun mistet jobben og er fratatt sin autorisasjon som sykepleier.

Hør hvordan kommuneledelsen og domstolene behandler en varsler på en helt alminnelig kommunal arbeidsplass. Det eksisterer ikke rettssikkerhet i denne saken. Hvor mange slike saker finnes det i Norge?

Siri Ann Moen varslet om vold mot en beboer på en institusjon for personer med nedsatt kognitiv funksjon i Bergen Kommune.

Varselet satte i gang en serie med represalier som endte i en ulovlig oppsigelse. Selv skriver hun: "Jeg har varslet om dokumentforfalskning, falske uttalelser til Diskrimineringsnemda, psykisk vold, manipulering av varsler og avvik - og gjorde dette offentlig på min Facebook som nødrett i 2023. Selv det har ikke fått noen til å gripe inn."