Shada-saken: Politiets etterforskning av Shadas død
Etterforskningen - eller mangelen på den
Punkt 1 — Politiet varslet selv om drap, og henla deretter som selvmord
En tjenestemann ved Sør-Vest politidistrikt kontaktet Shadas far og fortalte ham direkte at datteren var drept. Norske myndigheter varslet deretter den palestinske ambassadøren til Norge om det samme. Ambassadøren videreformidlet til Ramallah, og det palestinske nyhetsbyrået WAFA — Palestinas offisielle statlige nyhetsbyrå — publiserte saker om drapet basert på informasjon fra norske myndigheter. Kort tid senere var konklusjonen snudd fullstendig: selvmord. Ingen grundig etterforskning ble iverksatt i mellomtiden.
Hva loven krever: Straffeprosessloven § 224 / Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2011: «Når barn under 18 år dør plutselig og uventet skal politiet innlede etterforsking. Etterforskingsplikten gjelder ikke dersom det er åpenbart at dødsfallet ikke skyldes en straffbar handling.»
Unntaket («åpenbart ikke straffbar handling») var direkte motbevist av politiets egne ord til familien og ambassaden. En etterforskning som avsluttes etter noen dager basert på søk på to ord i en mobiltelefon er ikke en etterforskning i lovens forstand.
Punkt 2 — Mobiltelefonen: Over 3 000 enheter søkt på to ord
Shadas telefon inneholdt over 3 000 SMS, bilder, lydfiler og videoer. Det eneste dokumenterte etterforskingsskrittet var et søk på ordene «sjøldrap» og «selvmord». Et antall treff — suicidale ytringer fra en tenåring under press — ble lagt til grunn for selvmordskonklusjonen. Alle øvrige enheter ble aldri undersøkt. Det ble ikke søkt etter kommunikasjon med gjerningspersoner, tegn på tvang, bevegelsesmønstre, eller kontakter utenfor institusjonen.
Hva loven krever: Riksadvokatens pub. 2/2002, kap. 7.6: «Elektroniske spor innhentes i dag rutinemessig i de fleste saker av alvorlig art. Sporene kan si mye om en persons bevegelser, gjøremål, omgangskrets og handlemønster — og kan avkrefte eller bekrefte opplysninger som er vesentlige for etterforskingen.»Kvalitetsrundskrivet punkt 4.7: «Arbeidet skal ikke låses i én hypotese. Det må letes aktivt etter holdepunkter som peker mot alternative og konkurrerende forklaringer.»
Et søk på to ord er designet for å bekrefte — ikke for å avdekke. Det er et lærebokeksempel på «bekreftelsesfellen» — den feilen Riksadvokaten identifiserer som årsaken til Liland-saken, Fritz Moen-saken og Monika-saken. Kravet om systematisk og fullstendig gjennomgang av elektroniske spor ble aldri oppfylt.
Punkt 3 — Lydopptaket fra hendelseskvelden: Aldri åpnet
Blant de uåpnede enhetene på Shadas telefon befinner det seg et lydopptak fra selve hendelseskvelden. Telefonen var fysisk beslaglagt. Det var ingen teknisk hindring og ingen lagringstidsutfordring. Opptaket var tilgjengelig. Det ble aldri åpnet.
Hva loven krever: Riksadvokatens pub. 2/2002: «Alle aktuelle kilder for elektroniske spor skal kartlegges i initialfasen og man skal sikre seg at disse sporene ikke går tapt.»Kvalitetsrundskrivet punkt 4.11.3: «Det må ikke etterlates tvil om bevis er innhentet og oppbevart på en korrekt måte.»
Et lydopptak fra dødstidspunktet er det mest sentrale bevismaterialet som kan eksistere i en slik sak. Det kan definitivt avgjøre om dette var et selvmord eller et drap. Å ikke åpne det er ikke en glipp — det er en aktiv beslutning om ikke å se hva det mest sentrale bevismaterialet inneholder.
Punkt 4 — Kripos: Aldri koblet inn
Kripos ble aldri kontaktet. Etterforskningen ble i sin helhet overlatt til Sør-Vest politidistrikt — det samme distriktet der en av de ansatte eide bygningen der Shada ble funnet død.
Hva loven krever: Kvalitetsrundskrivet punkt 4.7.3: «Kompenserende tiltak kan være bistand fra Kripos eller et annet politidistrikt.»
Politiet hadde selv vurdert dette som et drap. En 16-åring under statlig omsorg var funnet død med synlige ytre skader. Det etterforskende distriktet hadde en intern interessekonflikt. Alle forutsetningene for å koble inn Kripos var til stede. Det ble ikke gjort.
Punkt 5 — London-reisen: Et kritisk spor som ikke eksisterer i politidokumentene
Shada hadde vært i London rett før hun ble funnet død. London-reisen eksisterer ikke som etterforskningsspor i politidokumentene. Bankutskrifter er ikke innhentet. Mobildata fra perioden er ikke analysert. Ingen spørsmål ble stilt om hvem hun var der med, hvem som betalte, eller hva som skjedde.
Hva loven krever:Kvalitetsrundskrivet punkt 4.2.3: «Snarlige undersøkelser for å sikre spor hos involverte kan være avgjørende for om en sak oppklares.»
En reise til London rett før et barnedødsfall i en sak der trafficking er en mulig hypotese hypotese, er et primært etterforskningsspor. At det overhodet ikke eksisterer i politidokumentene er ikke glemsel — det er et bevisst valg om ikke å se.
Punkt 6 — Rettsvitnemålet: Det sterkeste motivet — aldri undersøkt
Shada skulle møte i retten noen uker etter dødsfallet for å vitne om forholdene ved Stendi AS-institusjonen. Rettsmøtet var berammet. De som drev institusjonen, og de som hadde utnyttet henne, visste at hun skulle vitne. Shada døde noen uker før rettsmøtet. Sammenhengen ble aldri undersøkt av politiet.
Hva loven krever: Kvalitetsrundskrivet punkt 4.7.1: «Det må tvert imot letes aktivt etter holdepunkter i faktum som kan peke mot alternative og konkurrerende forklaringer.»
At en 16-åring som skal vitne mot en institusjon i retten dør noen uker før rettsmøtet, er et ekstraordinært faktum og et åpenbart motiv. Ingen ved Stendi AS ble spurt om hvem som visste hva Shada kom til å si i retten. Motivet eksisterer ikke i politidokumentene.
Punkt 7 — Inhabilt politidistrikt: Politimannen som eide huset
En politimann ansatt i Sør-Vest politidistrikt eide bygningen i Nordvikveien 43, Hundvåg, Stavanger — der Shada bodde og ble funnet død. Han kjøpte eiendommen i 1993 for 200 000 kroner og solgte den i 2021 for 8 800 000 kroner. Åstedet for det potensielle drapet var eid av en tjenestemann i det etterforskende distriktet. Det er grunn nok til å umiddelbart oversende saken til et annet politidistrikt. Sør-Vest politidistrikt var inhabile. Saken ble aldri overført.
Hva loven krever: Straffeprosessloven § 60 / Forvaltningsloven § 6: «En tjenestemann er ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet.»Kvalitetsrundskrivet punkt 4.7.3.
En selvmordskonklusjon lukker saken uten undersøkelse av eiendommen og dens eier. En drapshypotese ville ha gjort det motsatte. Hele distriktet var inhabilt. Saken skulle ha vært overført til Kripos fra første dag. Det skjedde ikke. Sør-Vest politidistrikt etterforsket et potensielt drap i en bygning eid av en av sine egne — og henla saken uten grundige undersøkelser. Det er i seg selv grunn til å stille spørsmål ved hva som egentlig har skjedd.
Punkt 8 — Gardinene: To sett — ett av ukjent opphav
Foreldrene mottok gardinene fra Shadas rom med hennes eiendeler. Disse gardinene er av en helt annen type enn gardinene som henger i gardinstangen på åstedsbildene der Shada ligger død. Det er to sett gardiner. Gardinene foreldrene mottok har biologiske flekker. De er aldri blitt analysert av politiet.
Hva loven krever: Kvalitetsrundskrivet punkt 4.11.3: «Biologisk spormateriale skal sikres og oppbevares i alvorlige uoppklarte saker.» Riksadvokatens pub. 2/2002: «Det legges til grunn at det i alvorlige forhold benyttes særlig kvalifisert personell som kriminalteknikere til sikring og gransking av åsted og bevis allerede ved de innledende undersøkelser.»
Åstedsundersøkelsen fanget ikke opp at det fantes to sett gardiner. Kripos ble ikke tilkalt. Gardinene med biologiske flekker ble sendt til familien uten analyse — aktiv ødeleggelse av potensielt biologisk bevismateriale. Spørsmålet om hvem som byttet gardiner, når og hvorfor, er aldri stilt. Det er logisk å tenke at Shada ble flyttet til et annet rom enn sitt eget før åstedsbildene ble tatt, og at de ansatte ved institusjonen i kaoset ikke tenkte klart nok til å forstå at de ikke skulle sende gardinene fra Shadas rom til henens foreldre. En reell politietterforskning ville fulgt opp dette sporet.
Punkt 9 — Systematisk bevismakulering
Shadas klær ble kastet i forbindelse med obduksjonen. Lege Rodgeir Vinsrygg har etterspurt journalen fra Stendi AS, og de hadde den ikke. Shadas pass ble makulert av politiet mot Vinsryggs eksplisitte og dokumenterte protest. Bankkortet nektes utlevert. Bankutskrifter fra London er aldri innhentet.
Hva loven krever: Kvalitetsrundskrivet punkt 4.11.3: «Biologisk spormateriale skal sikres og oppbevares i alvorlige uoppklarte saker. Det samme gjelder i henlagte saker der noen er død eller alvorlig skadet og hvor det senere kan bli spørsmål om materialet kan ha bevismessig verdi.»
Makulering av passet er særlig graverende: passet viser alle grensekrysninger, herunder London-reisen, og er et nøkkelbevis i en potensiell drapssak. Kombinasjonen av kastet tøy, makulerte journaler, makulert pass og uanalyserte gardiner utgjør et mønster av bevisødeleggelse som går langt utover administrativ feil.
Samlet oppsummering
Det norske politiet varslet selv — til Shadas far og til den palestinske ambassaden — at Shada var drept. Kort tid senere henla de saken som selvmord, basert på søk på to ord i en telefon med over 3 000 enheter. Lydopptaket fra hendelseskvelden ble aldri åpnet. London-reisen ble aldri etterforsket. Det forestående rettsvitnemålet ble aldri vurdert som motiv. En politimann i det etterforskende distriktet eide selve åstedet — inhabilitet ble aldri erkjent. Gardinene foreldrene mottok er av en annen type enn dem på åstedsbildene. Pass, klær og journaler ble makulert.
Dette er ikke en etterforskning med svakheter. Det er fravær av etterforskning — kombinert med aktiv ødeleggelse av bevismateriale, gjennomført av et politidistrikt som var inhabilt fra første stund.
Vi graver grundig i denne saken nå, sammen med flere miljøer både i Norge og internasjonalt. Saken vil bli oppdatert etter hvert som det fremkommer nye opplysninger.