Shada-saken: Journalen som forsvant
Journalplikten — og bruddet på den
Punkt 1 — Stendi AS opplyste at journalen var slettet
Da lege og prosessfullmektig Rodgeir Vinsrygg på vegne av Shadas familie etterspurte journalen fra Stendi AS — institusjonen der Shada bodde da hun døde 12. august 2019 — fikk han beskjed om at journalen allerede var slettet.
En journal fra en barnevernsinstitusjon der et barn har bodd i årevis, og der barnet dør mens institusjonen har det fulle omsorgsansvaret, er det primære dokumentasjonsgrunnlaget for enhver etterforskning. Den kan ikke slettes.
Hva loven krever:Barnevernsloven § 12-4: «Barnevernet skal føre en journal for hvert enkelt barn. Journalen skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som barnevernet bygger sin saksbehandling på og som kan ha betydning for de beslutninger og vedtak som treffes.»
Dette er en absolutt skal-regel. Journalplikten er ikke en anbefaling — det er et lovkrav.
En journal fra en institusjon der et barn dør under statens omsorg er ikke et internt dokument institusjonen kan disponere over som den vil. Den er rettslig dokumentasjon. VGs artikkel nevner ikke journalen med ett ord.
Punkt 2 — Oppbevaringstiden: Minst ti år etter siste innføring
Shada døde 12. august 2019. Det betyr at journalen tidligst lovlig kan slettes i 2029 — ti år etter siste innføring. At journalen var borte allerede da Vinsrygg etterspurte den, er ikke i samsvar med lovens minstekrav.
Hva loven krever:Pasientjournalforskriften § 14: «Avlevering eller deponering bør ikke skje før det er gått minst 10 år etter siste innføring i journalen. Pasientjournaler skal oppbevares slik at de ikke kommer til skade eller blir ødelagt, og at uvedkommende ikke får adgang til dem.»
Der en barnevernsinstitusjon yter helsehjelp — noe Stendi AS som institusjon med ansvar for barn med psykiske helsebehov gjør — gjelder pasientjournallovgivningen direkte. Minstekravet er ti år. Det er ikke en skjønnsmessig vurdering.
Punkt 3 — Slettingsreglene: Svært strenge vilkår
Det finnes regler for når en journal kan slettes. De er strenge og krever aktiv tillatelse — ikke en intern institusjonsbeslutning.
Hva loven krever:Arkivloven § 13 og Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven § 43: «Hensynet til dokumentasjon medfører at det er strengere vilkår for sletting enn retting av journal. Kassasjon kan gjelde hele arkiv, deler av et arkiv eller enkeltdokumenter. Etter § 13 bokstav b kan et offentlig organ kassere dokumentasjon som Nasjonalarkivet har gitt tillatelse til å kassere.»
Sletting krever altså enten hjemmel i Nasjonalarkivets kassasjonsregler eller en eksplisitt tillatelse derfra. En institusjon kan ikke på eget initiativ slette journalen til et barn som er død under dens omsorg og som er gjenstand for politietterforskning. Spørsmålet som ikke er besvart: hvem tok beslutningen om å slette — og hvilken hjemmel ble brukt?
Punkt 4 — Journalen er bevis i en straffesak: Sletting kan utgjøre bevisforspillelse
Shadas død ble fra første dag behandlet som et mulig drap av politiet selv. Politiet varslet faren om drap. Politiet varslet den palestinske ambassadøren om drap. En etterforskning ble formelt åpnet. I det øyeblikket en etterforskning åpnes, er alle relevante dokumenter — inkludert institusjonsjournal — å anse som potensielt bevismateriell.
Hva loven krever:Straffeprosessloven § 204: «Det kan ikke tas beslag i dokumenter eller annet hvis innehaver av dem plikter å bevare taushet om innholdet — med mindre innehaveren samtykker. For øvrig kan beslag foretas i ting som antas å ha betydning som bevis.»
Sletting av dokumenter som antas å ha betydning som bevis i en løpende etterforskning er ikke en administrativ beslutning — det kan utgjøre bevisforspillelse. Påtalemyndigheten burde ha sikret journalen som bevis fra dag én. At de ikke gjorde det, er i seg selv et etterforskningsspørsmål.
Punkt 5 — Familiens rett til innsyn: Aldri oppfylt
Shadas familie har lovfestet rett til innsyn i journalen. Svaret «journalen er slettet» er ikke et lovlig svar på en innsynsbegjæring — det er et svar som i seg selv utløser plikt til å forklare hjemmelen for slettingen.
Hva loven krever:Barnevernsloven § 12-4, tredje ledd: «Partene har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter reglene i forvaltningsloven §§ 18 til 19.»Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1: «Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi.»
Shadas foreldre er part i saken. De har rett til innsyn. Institusjonen er forpliktet til å dokumentere hvem som tok beslutningen om sletting, når den ble tatt, og hvilken hjemmel som ble brukt - hvis dette har skjedd. Ingen av disse spørsmålene er besvart.
Punkt 6 — Hvem har ansvar?
Ansvaret for den slettede journalen er ikke bare Stendi AS sitt.
Stendi AS er direkte ansvarlig for journalføring og oppbevaring under oppholdet.
Bufetat er statlig ansvarlig myndighet for godkjenning og tilsyn med institusjonen, og har plikt til å sikre at institusjoner overholder dokumentasjonspliktene.
Statsforvalteren fører tilsyn med barnevernsinstitusjoner og skal reagere ved brudd på dokumentasjonsplikten.
Sør-Vest politidistrikt hadde plikt til å sikre journalen som bevis fra det tidspunktet etterforskningen ble åpnet — og burde ha gjort det før den ble slettet.
Hva loven krever:Riksadvokatens kvalitetsrundskriv punkt 4.2: «Snarlige undersøkelser for å sikre spor hos involverte kan være avgjørende for om en sak oppklares.»
Ingen av disse instansene har svart offentlig på hva som skjedde med journalen. VGs artikkel nevner ikke journalen med ett ord, etter å ha arbeidet med saken i nærmere ett år og etter at Faktisk.no har faktasjekket alle opplysninger. Hvorfor?
Spørsmålene som gjenstår
Hvem tok beslutningen om å slette journalen fra Stendi AS? Er den slettet eller blir den bare holdt unna offentligheten?
Når ble beslutningen tatt — var det før eller etter politiet åpnet etterforskning?
Hvilken hjemmel ble brukt — forelå det tillatelse fra Nasjonalarkivet?
Ble politiet konsultert før slettingen fant sted?
Ble Bufetat eller Statsforvalteren informert?
Og det overordnede spørsmålet: Hvorfor ble ikke journalen sikret som bevis i en sak der politiet selv, fra første dag, varslet om drap?
Relevante lovhjemler
Barnevernsloven (2021) § 12-4
Absolutt journalplikt Arkivloven (1992)§ 6, § 9, § 13
Oppbevaringsplikt, forbud mot uhjemlet kassasjon Pasientjournalforskriften (2019) § 14
Minimum 10 år etter siste innføringPasient- og brukerrettighetsloven§ 5-1
Rett til journalinnsynForvaltningsloven§ 18–19
Partsinnsyn i saksdokumenter Straffeprosessloven § 204
Bevisplikt — dokumenter i straffesak, Helsepersonelloven § 43
Strenge vilkår for sletting
Riksadvokatens kvalitetsrundskriv Punkt 4.2 Sikring av bevis i initialfasen