Shada-saken: Politietterforsker eide åstedet — saken ble aldri overført

En politimann ansatt ved Sør-Vest politidistrikt eide huset der Shada døde

Habilitetsbruddet — og taushet oppover i systemet

Punkt 1 — Politimannen som eide Nordvikveien 43

Shada Al-Barghouti ble funnet død 12. august 2019 i Nordvikveien 43, Hundvåg, Stavanger — en privat barnevernsinstitusjon drevet av Stendi AS.

Eiendommen var på dødstidspunktet eid av Knut Helge Helvig, politietterforsker ansatt i Sør-Vest politidistrikt — det samme distriktet som etterforsket dødsfallet.

Helvig kjøpte eiendommen 29. april 1993 for NOK 200 000. Han solgte den 2. august 2021 — to år etter Shadas død — for NOK 8 800 000.

Høyere påtalemyndighet ble aldri informert om dette av Stavangerpolitiet.

Hva loven krever:Straffeprosessloven § 60: «En tjenestemann er ugild til å utføre en handling i tjenesten når han selv er fornærmet eller skadelidende, eller er i slekt eller svogerskap i rett opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken med den mistenkte eller fornærmede, eller er eller har vært gift med eller forlovet med noen av disse. Han er likeledes ugild når andre særegne omstendigheter foreligger som er skikket til å svekke tilliten til hans upartiskhet.»

En politietterforsker som eier bygningen der dødsfallet fant sted, og som tilhører det distriktet som etterforsker saken, har åpenbart en «særegen omstendighet» som er «skikket til å svekke tilliten til upartiskhet». Dette er ikke en tolkningsmessig grensesone. Det er kjernen i inhabilitetsregelen.

Punkt 2 — Plikten til å melde inhabilitet og overføre saken

Inhabilitet er ikke frivillig å melde fra om. Det er en plikt. Når man arbeider i politiet og eier et hus der det har skjedd et dødsfall man mistenker kan være drap, så er hele politidistriktet per definisjon inhabilt.

Hva loven krever: Straffeprosessloven § 61: «En tjenestemann som vet at det foreligger omstendigheter som gjør ham ugild, skal av eget tiltak vike sete og underrette sin foresatte om det.

«Av eget tiltak» betyr at Helvig — eller enhver annen som kjente til eierforholdet — hadde plikt til å melde dette umiddelbart, uten å vente på at noen spurte. Plikten er ikke betinget av at noen annen oppdager forholdet. Den er ubetinget og personlig.

At dette ikke ble gjort — og at høyere påtalemyndighet aldri ble informert — er ikke bare en prosessuell feil. Det er et brudd på en eksplisitt lovpålagt plikt.

‍ ‍

Punkt 3 — Hva burde ha skjedd: Overføring til uavhengig distrikt eller KRIPOS

Ved et slikt habilitetsproblem er løsningen klar: saken overføres til et annet politidistrikt uten tilknytning til saken, eller til KRIPOS — Norges nasjonale kriminaletterforskningsenhet.

KRIPOS har siden Monika-saken i Bergen hatt en særskilt rolle ved mistenkelige barnedødsfall. Etter den saken, der Bergen politidistrikt ble kraftig kritisert for manglende etterforskning, ble det etablert prinsipp om at KRIPOS skal kobles inn ved unaturlige eller mistenkelige barnedødsfall.

Hva retningslinjene krever:Riksadvokatens kvalitetsrundskriv nr. 3/2018, punkt 4.3: «Ved barnedødsfall og andre alvorlige saker der det kan være tvil om dødsmåte, skal politidistriktet vurdere å tilkalle bistand fra KRIPOS. Hensynet til etterforskningens kvalitet og uavhengighet skal tillegges stor vekt.»

KRIPOS ble aldri kontaktet i Shada-saken. Saken ble etterforsket og henlagt av det samme distriktet der eieren av åstedet var ansatt — uten at høyere påtalemyndighet ble varslet om dette forholdet.

Punkt 4 — Konsekvensene av habilitetsbruddet

Når et politidistrikt etterforsker et dødsfall i en bygning eid av en av distriktets egne tjenestemenn, oppstår det et grunnleggende problem med etterforskningens integritet — uavhengig av om den konkrete etterforskeren var direkte involvert i etterforskningen eller ikke.

Problemet er strukturelt: distriktet har en interesse av at saken ikke reiser spørsmål om egen tjenestemann. Denne interessen — bevisst eller ubevisst — kan påvirke hvilke spor som følges opp, hvilke spørsmål som stilles, og hvilken terskel som legges til grunn for henleggelse.

Det er nettopp derfor inhabilitetsreglene finnes. De beskytter ikke bare mot faktiske interessekonflikter. De beskytter mot situasjoner som er «skikket til å svekke tilliten» — uavhengig av om det faktisk skjedde noe galt.

Hva EMD krever: Den europeiske menneskerettsdomstolen, Haugen v. Norway, Application No. 19425/18 (15. oktober 2024): EMD slo fast at EMK artikkel 2 krever at etterforskning av dødsfall under statlig omsorg må være uavhengig. Uavhengighet innebærer at etterforskerne ikke har institusjonell eller hierarkisk tilknytning til de involverte. En etterforskning gjennomført av et distrikt der en tjenestemann eier åstedet, tilfredsstiller ikke dette kravet.

Punkt 5 — Hva VG ikke skriver

VGs gjennomgang av Shada-saken i mai 2026 — der tre journalister har arbeidet i nesten ett år - med innsyn i fire separate politietterforskninger — nevner ikke Knut Helge Helvigs eierskap til Nordvikveien 43.

Det er ikke en liten utelatelse. Det er den mest konkrete og dokumenterbare grunnen til at etterforskningen burde ha vært overført til et uavhengig organ fra dag én.

VG stiller heller ikke spørsmål til Sør-Vest politidistrikt om hvorfor høyere påtalemyndighet ikke ble varslet. De stiller ikke spørsmål til Riksadvokaten om hvorfor saken ikke ble overført. Og de stiller ikke det enkleste spørsmålet av alle: Visste noen i distriktet om eierforholdet — og i så fall, hvorfor ble det ikke meldt?

Punkt 6 — Spørsmålene som ikke er besvart

Visste Sør-Vest politidistrikt at Knut Helge Helvig eide Nordvikveien 43 da etterforskningen ble igangsatt?

Dersom de visste det — hvorfor ble ikke høyere påtalemyndighet informert?

Dersom de ikke visste det — hvordan er det mulig at et distrikt etterforsker et dødsfall i en eiendom tilhørende en av egne tjenestemenn, uten at dette fremkommer i noe dokument?

Hvem i påtalekjeden hadde ansvaret for å kontrollere eventuelle habilitetsproblemer — og ble dette kontrollert?

Og det overordnede spørsmålet: Kan en etterforskning som aldri ble overført til et uavhengig organ, til tross for et dokumentert habilitetsproblem, oppfylle kravene til en effektiv og uavhengig etterforskning etter EMK artikkel 2?

Relevante lovhjemler

Straffeprosessloven (1981) § 60 Inhabilitetsregler for tjenestemenn
Straffeprosessloven (1981) § 61 Plikt til av eget tiltak å melde inhabilitet
EMK artikkel 2 Haugen v. Norway (2024)
Krav til uavhengig etterforskning ved dødsfall under statlig omsorg
Riksadvokatens kvalitetsrundskriv nr. 3/2018 Punkt 4.3 KRIPOS-bistand ved barnedødsfall