Faksimile fra VGs artikkel “Jenta som adri fikk fred”

Dødsattesten — og spørsmålet om legeidentifikasjon

Punkt 1 — FHIs påstand: Helsepersonellnummer var ikke påkrevd i 2019

VG siterer Folkehelseinstituttet (FHI) på at dødsattesten for Shada Al-Barghouti fyller kravene som gjaldt i 2019 — og at det ikke var et krav at attesten skulle ha helsepersonellnummer eller stempel. Dette er delvis korrekt. Men det er ikke hele bildet.

Hva loven krevde:Helsepersonelloven § 36: «Lege som er tilstede når noen dør, eller som undersøker en person etter døden, skal utstede dødsattest. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utstedelse av dødsattest.»

Dødsårsaksregisterforskriften § 2-2: «Melding av opplysninger skal skje på skjema eller på annen måte fastsatt av departementet. Dødsmeldingen skal utformes i en form som er i samsvar med anbefalinger av Verdens helseorganisasjon.»

Det var altså departementet — ikke FHI — som fastsatte det konkrete skjemaet og dets krav. Spørsmålet er ikke bare om helsepersonellnummer var påkrevd i forskriften, men om det aktuelle skjemaet som var i bruk i august 2019 hadde felt for legens identifikasjon — og om disse feltene ble fylt ut.

Punkt 2 — Skjemaet som var i bruk i 2019: Hva sto det?

Det norske skjemaet for dødsmelding/legeerklæring om dødsfall som var i bruk i 2019 — fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet — hadde egne felt for:

Legens navn
Legens adresse/arbeidssted
Legens underskrift

Helsepersonelloven § 48 og § 49 krever at helsepersonell identifiserer seg i dokumenter de utsteder i embets medfør. Dette er ikke en formalitet — det er et grunnleggende krav til sporbarhet og etterprøvbarhet i helseforvaltningen.

FHIs påstand om at helsepersonellnummer ikke var et eksplisitt krav i 2019 kan være korrekt. Men det fritar ikke fra kravet om at legen skal være identifiserbar — navn, arbeidssted og en lesbar underskrift.

Hva loven krevde:Helsepersonelloven § 48: «Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal ved yrkesutøvelsen benytte titler eller betegnelser som samsvarer med den autorisasjon eller lisens vedkommende har.»Helsepersonelloven § 4: «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner.»

Punkt 3 — Det konkrete problemet med Shadas dødsattest

Familien og prosessfullmektig Rodgeir Vinsrygg har dokumentert følgende om dødsattesten datert 14. august 2019:

Underskriften er uleselig
Legens arbeidssted er ikke fylt ut
Helsepersonellnummer er ikke fylt ut
Legen kunne ikke identifiseres

Det er altså ikke bare fraværet av helsepersonellnummer som er problemet. Det er fraværet av enhver sporbar identifikasjon av legen som utstedte attesten.

VG har i sin gjennomgang identifisert legen som Jarle Sjøthun ved Stavanger legevakt. Det er bra — men det betyr at VG måtte gjøre en selvstendig etterforskning for å finne ut hvem som signerte et offentlig rettslig dokument. Det er ikke et forsvar for attesten. Det er en bekreftelse av problemet: identiteten fremgikk ikke av dokumentet selv.

Punkt 4 — Unaturlig dødsfall: Særskilte krav

Her er det viktigste punktet som FHI og VG ikke tar tilstrekkelig opp:

Shadas dødsfall var fra første stund behandlet som et mulig unaturlig dødsfall. Politiet ble varslet. En etterforskning ble åpnet. For unaturlige dødsfall gjelder særskilte krav — utover det ordinære dødsattest-regimet.

Hva loven krevde:Forskrift om melding av unaturlig dødsfall § 1: «Lege som er tilstede ved et dødsfall eller tilkalles til en person som er død, og som har grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal straks gi politiet muntlig melding om dette.»

FHIs veileder «Slik skal dødsmeldingen fylles ut»: «I henhold til helsepersonelloven § 36 og forskrift om melding av unaturlig dødsfall § 1, skal lege melde et mulig unaturlig dødsfall til politiet. Det er ikke alltid klart om et dødsfall er naturlig eller ikke. Legen skal melde på mistanke. Det er ikke legens oppgave å avgjøre hvorvidt et dødsfall skyldes en straffbar handling.»

Legen som utstedte Shadas dødsattest utstyrte altså et dokument i en sak som på dødstidspunktet var klassifisert som mulig drap av politiet selv — uten sporbar identifikasjon. I en slik sak er dokumentasjonskravet skjerpet, ikke redusert.

‍ ‍

Punkt 5 — Taushetsplikten: Et ikke-svar

Lege Jarle Sjøthun ønsker ikke å la seg intervjue og viser til taushetsplikten. Legevaktsjef Magnus Haugland Gudmestad ved Stavanger legevakt skriver i en e-post til VG at de ikke kan kommentere saken fordi de er bundet av taushetsplikt etter helsepersonelloven.

Dette er ikke et svar på spørsmålet. Taushetsplikten etter helsepersonelloven § 21 gjelder opplysninger om pasientens helseforhold. Den gjelder ikke spørsmålet om hvorfor en lege ikke fylte ut identifikasjonsfelter på et offentlig dokument.

Spørsmålet som ikke er besvart, handler ikke om Shadas helse. Det handler om legens profesjonelle plikt til å identifisere seg i et offentlig rettslig dokument. Taushetsplikten er ikke til hinder for å besvare det spørsmålet.

Hva loven sier om taushetspliktens grenser:Helsepersonelloven § 21: «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.»

Spørsmålet om utfylling av legens egne identifikasjonsfelter er ikke en opplysning om noens «legems- eller sykdomsforhold». Taushetsplikten er ikke relevant her.

Punkt 6 — Det sentrale spørsmålet FHI ikke svarer på

FHI bekrefter at dødsattesten formelt sett oppfylte minimumskravene i 2019-regelverket slik de tolker det. Det kan godt stemme — norsk regelverk stilte ikke eksplisitt krav om helsepersonellnummer på papirskjema frem til elektronisk melding ble obligatorisk fra 1. januar 2022.

Men dette er ikke det relevante spørsmålet.

Det relevante spørsmålet er: Burde en lege som utsteder en dødsattest i en sak der politiet allerede behandler dødsfallet som mulig drap — og der en 16 år gammel jente under statens omsorg er funnet død — kunne identifiseres av familien, av politiet og av påtalemyndigheten?

Svaret på det spørsmålet er ja. Det krever ikke en lovendring. Det krever ikke et nytt rundskriv. Det krever at et navn er leselig og at et arbeidssted er fylt ut.

Spørsmålene som gjenstår

*Hvorfor er legens underskrift uleselig og identifikasjonsfelter ufylte på en dødsattest i en sak der politiet hadde klassifisert dødsfallet som mulig drap?

*Kan taushetsplikten etter helsepersonelloven § 21 påberopes for å unngå å svare på spørsmål om utfylling av legens egne identifikasjonsfelter — altså opplysninger om legen selv, ikke om pasienten?

*Hva er FHIs grunnlag for å konkludere med at attesten oppfyller kravene — og har FHI vurdert de skjerpede kravene som gjelder ved unaturlige dødsfall?

Og det overordnede spørsmålet: Dersom regelverket i 2019 tillot at en lege kunne utstede en dødsattest i en mulig drapsetterforskning uten sporbar identifikasjon — er det da regelverket som er tilfredsstillende, eller er det regelverket som er problemet?