Shada-saken: Spørsmålene VG ikke stilte i sin gjennomgang av saken:

Til VG: I lys av deres omfattende publisering i tilknytning til artikkelen om Shada, har vi tatt en grundig gjennomgang og skrevet dette tilsvaret. Foreningen Rettssikkerhet for alle ber VG publisere følgende tilsvar:

Av foreningen Rettssikkerhet for alle | www.rettssikkerhet.org/shada-saken

30. mai 2026 publiserte VG «Jenta som aldri fikk fred» — en seksdelt gjennomgang av Shada Al-Barghoutis død. VG har brukt nesten ett år på arbeidet. De har hatt tilgang til fire separate politietterforskninger, barnevernsdokumenter og deler av Shadas dagbok og mobiltelefon. De har konsultert fem rettsmedisinske eksperter.

Vi leser VGs artikkel med respekt for arbeidet som er lagt ned. Noen av VGs funn er viktige og nødvendige. Sør-Vest politidistrikt har formelt innrømmet etterforskningssvikt. Det er betydningsfullt.

Men en gjennomgang av saken er ikke det samme som en fullstendig gjennomgang. Her er det VG ikke spør om.

1. Politimannen som eide huset — ikke nevnt med et ord

Shada døde i Nordvikveien 43, Hundvåg, Stavanger. Eiendommen var på dødstidspunktet eid av Knut Helge Helvig — politietterforsker i Sør-Vest politidistrikt. Det samme distriktet som etterforsket dødsfallet. Han kjøpte eiendommen for 200 000 kroner i 1993 og solgte den for 8 800 000 kroner i 2021.

Straffeprosessloven § 61 pålegger enhver tjenestemann å melde fra om slike forhold av eget tiltak. Ingen slik melding ble gjort. Saken ble aldri overført til et uavhengig distrikt eller til Kripos.

VGs artikkel nevner ikke dette med et eneste ord.

Dette er ikke en perifer detalj. Det er den mest konkrete og dokumenterbare grunnen til at etterforskningen fra dag én burde ha vært gjennomført av et uavhengig organ. Riksadvokatens kvalitetsrundskriv punkt 4.3 er eksplisitt på dette. Den europeiske menneskerettsdomstolen slo fast i Haugen v. Norway (2024) at EMK artikkel 2 krever reell uavhengighet i etterforskning av dødsfall under statlig omsorg.

Spørsmålene VG ikke stilte: Visste distriktet om eierforholdet? Hvem hadde ansvar for habilitetskontrollen? Hvorfor ble saken ikke overført?

2. Gardinene — ikke adressert

Gardinene familien mottok blant Shadas eiendeler etter hennes død er synlig forskjellige fra de som er dokumentert i politiets åstedsfotografier. Biologisk materiale på gardinene familien fikk, ble aldri sendt til rettsmedisinskt analyse.

VGs artikkel adresserer ikke dette avviket.

Spørsmålene VG ikke stilte: Hvorfor er det to sett med gardiner? Hvem tok beslutningen om ikke å sende biologisk materiale til analyse?

3. Blåveisen — ikke nevnt i obduksjonsrapporten, ikke forklart av VG

På bilder av Shada tatt i rommet der hun lå, er venstre øye synlig hevet og misfarget — dobbelt så stort som høyre øye, med kraftig blålilla misfarging. Et periorbitalt hematom av denne typen er et sentralt rettsmedisinskt funn. Det kan skyldes direkte slag, brudd på øyehulen, eller blødning fra hodeskallen.

Dette fremgår ikke av obduksjonsrapporten. Ikke med et ord.

VG beskriver ikke dette funnet og spør ikke patologen hvorfor det er utelatt fra rapporten.

Spørsmålet VG ikke stilte: Hvorfor er en kraftig blodutredning rundt venstre øye — synlig på familiens bilder — fraværende fra den offisielle obduksjonsrapporten?

4. Obduksjonstypen — et avgjørende juridisk spørsmål

Norsk politi varslet Shadas far og Palestinas ambassadør til Norge om drap. Likevel ble det gjennomført en medisinsk sykehusobduksjon — ikke en rettsmedisinsk obduksjon ved Rettsmedisinsk institutt, OUS, som straffeprosessloven § 228 krever ved mistanke om straffbar handling.

Disse er ikke det samme. En rettsmedisinsk obduksjon gjennomføres av spesialister i rettspatologi, under straffeprosesslovens regime, med rapport direkte til påtalemyndigheten.

Spørsmålet VG ikke stilte: Hvorfor begjærte politiet, som selv kommuniserte drap til familien og ambassadøren, ikke rettsmedisinsk obduksjon?

5. Voldtektsmottaket — aldri kontaktet

I desember 2017 varslet Shada helsesøster om voldtekt begått av en navngitt, kjent nattevakt ved institusjonen. Riksadvokatens rundskriv om seksuelle overgrep mot barn er eksplisitt: sporsikring er tidskritisk, biologiske spor skal sikres umiddelbart, og fornærmede skal undersøkes ved barnehus eller voldtektsmottak så raskt som mulig.

Ingen slik undersøkelse ble gjennomført. Ingen DNA-analyse ble foretatt — til tross for at gjerningsmannen var kjent og identifisert.

VG gjengir bruddstykker fra politiavhøret av Shada som levner tvil om hennes hukommelse. VG nevner at hun hadde en konflikt med den samme mannen om en sykkel — og lar det henge i luften. VG lar mannen benekte forholdet.

Men VG stiller ikke det ene spørsmålet som ville ha vært avgjørende: Hvorfor ble ikke Shada sendt til voldtektsmottaket?

Vi ser Shada fortelle til politiets etterforsker i VGs artikkel. Men vi hører ikke hele avhøret. VG plukker ut bruddstykker. Hva fortalte Shada i de delene av avhøret som ikke er gjengitt? Leseren er tvunget til å stole på at VGs utvalg er representativt. Når vi ser hvor selektive VG er i andre deler av sakskomplekset, er det god grunn til å stille dette spørsmålet.

Shada er ikke her og kan ikke svare for seg.

6. Lydopptaket — fortsatt ikke offentliggjort

Shadas mobiltelefon inneholdt et lydopptak gjort kvelden hun døde. Hvorvidt dette er analysert, og hva det inneholder, er ikke offentliggjort. Det ligger ingen beskrivelser av analysen av dette opptaket i politidokumentene. Lydopptaket fra kvelden Shada døde er selvfølgelig helt sentralt. Hvorfor er ikke dette sporet undersøkt?

VG adresserer ikke dette.

Spørsmålet VG ikke stilte: Hva inneholder lydopptaket — og hvorfor er det ikke offentliggjort?

7. Den slettede journalen — lovstridig og uforklart

Institusjonens journal over Shadas opphold — den primære dokumentasjonen av hennes år i statlig omsorg — er slettet, ifølge lege Rodgeir Vinsrygg. Norsk lov krever oppbevaring i minimum ti år etter siste innføring. Shada døde i 2019. Den tidligste lovlige sletting er i 2029.

I en sak der politiet selv varslet om drap, er sletting av institusjonsjournal i verste fall bevisforspillelse etter straffeprosessloven § 204. Hvis journalen er ført korrekt, vil den inneholde alle opplysninger om Shadas liv i perioden før hun døde. 

Vi vet at hun reiste til London kort tid før hun døde. Hvorfor? Hvem reiste hun med? Hva gjorde hun der? Det er ikke beskrevet med et ord i artikkelen. 

Vi vet at Shada ville hjem til sine foreldre. Hun var nylig blitt gammel nok til å bestemme selv. Hun skulle inn i en domstol to uker etter dødsfallet og vitne om sitt liv i institusjonen. 

VG har ikke fulgt opp noen av disse sporene. Hvorfor?

8. Barnevernets manipulasjonsteknikker — dokumentert på lydopptak

Rune Fardals videoarkiv fra 2019 inneholder lydopptak fra barnevernets intervjuer med barn — opptak som dokumenterer hvordan barna ble forsøkt manipulert til å si at de hadde vært utsatt for vold hjemme. Dette er ikke en påstand. Det er dokumentert på lyd.

Slike teknikker er grundig dokumentert i norsk og internasjonal forskning på barnevernets avhørsmetoder. I en sak der Shada levde under falsk navn, ble flyttet seks ganger og rapporterte overgrep — er spørsmålet om hva slags press og hvilke teknikker som ble brukt mot henne gjennom sju år i systemet, helt sentralt.

VGnevner overhodet ikke dette lydopptaket. 

9. President Abbas tok saken opp — ingen norsk myndighet har svart

Palestinas president Mahmoud Abbas tok Shadas sak direkte opp med norske myndigheter under statsbesøket i Oslo i september 2019 — 37 dager etter hennes død. Han møtte utenriksminister Ine Eriksen Søreide til middag 18. september og statsminister Erna Solberg 19. september. Palestinas statlige pressebyå WAFA hadde allerede publisert at norsk politi fortalte ambassadøren at det dreide seg om et drap.

En «mulig løsning» ble diskutert. Ingenting skjedde.

Ingen norsk myndighet har noen gang svart offentlig på hva som ble diskutert under disse møtene. VG spør ikke om det.

Det VG bekreftet — og hva det egentlig betyr

VG bekreftet at politiet innrømmet etterforskningssvikt. VG bekreftet at Shada ble sviktet av barnevernet gjentatte ganger.

Men en innrømmelse av etterforskningssvikt er ikke det samme som en uavhengig granskning. En unnskyldning til Shadas bror er ikke det samme som svar til familien. Vi har nær kontakt med Shadas foreldre. De ønsker et ordentlig svar, ikke tildekking av viktige og helt sentrale spørsmål.
En artikkel som bekrefter svikt — men som ikke stiller de ni spørsmålene ovenfor — er ikke en fullstendig gjennomgang. Den er en kontrollert innrømmelse.

Vi inviterer til åpen dialog

Rettssikkerhet for alle stiller disse spørsmålene offentlig. Vi inviterer VG, politiet, Bufetat, Statsforvalteren og påtalemyndigheten til å svare — offentlig, med dokumentasjon.

Full dokumentasjon og juridisk analyse er tilgjengelig på: www.rettssikkerhet.org/shada-saken