Shada-saken: Patologen snakker usant i VG og til 1,9 millioner nordmenn
21. februar 2026 publiserte Steigan følgende artikkel skrevet av arkitekten og psykoterapeuten Jørgen Chr. Thorkildsen:
Shada-saken: Voldtekt, drap, løgn, og fortielse? Ødeleggelse av en palestinskfamilie – Del 5
Artikkelen inneholder en detaljert beskrivelse av ligaturet rundt halsen til Shada, slik det ser ut på politiets bilder. I tillegg inneholder den bilder av Shada som moren tok etter at hun døde. På de bildene har Shada ingen merker rundt halsen. De er altså enten påført i etterkant, eller påført på bildene ved hjelp av bildemanipulasjon.
I samtale med de to palestinske kvinnene som gjennomførte den rituelle vasken av Shada, i muslimsk tradisjon, kommer følgende frem:
Fadia og Yehya ble, under besøket på SUS den 21. august, oppmerksom på det de mente var en skade i bakhodet. Skade i bakhodet? Dette er interessant, for etter at Shada ble kjørt med bil fra Stavanger til Drammen, ble hun på Drammen sykehus, i henhold til muslimsk skikk rengjort og stelt av to muslimske kvinner. Det ble derfor nødvendig å få dem i tale. Noe som viste seg å være svært vanskelig, på grunn av det jeg antar er frykt – i det palestinske miljøet – for å utfordre norske myndigheter.
Gjennom en forsiktig tilnærming, mye tålmodighet og et løfte om anonymitet, lyktes det meg å få følgende beskrivelse fra den ene av dem...
«Jeg så ingen spor (av ligatur) på halsen hennes. Det jeg så på baksiden av hodet hennes ... er noe som det ikke er mulig for et menneske å forestille seg. Det var spor av blod. Det var ikke lett å stelle håret hennes, som var flokete på en uvanlig og kaotisk måte, med tykke tråder som jeg ikke forsto noe av. Jeg forsto ikke helt hva slags skade det var, men synet virket svært alvorlig og sjokkerende på meg.
Såret var stort og uvanlig, med er stor sprekk. Det var ikke rett, men forgrenet seg i flere retninger. Og stingene som jeg så, lignet ikke på de stingene vi kjenner fra sykehusoperasjoner. Det var sydd sammen på en måte som ligner hvordan man syr igjen en jutesekk.»
Hun sier at hun ikke fikk sove i tre dager etterpå.
Fadia kunne ikke se noe ligatur på halsen.
Hun la derimot merke til blåmerker på brystet, og et sår i høyre tinning. De spurte legen om dette, men han svarte at han ikke visste noe om det. Hvis det hadde vært noe ligatur på halsen, ville de, som hun sier, ha tatt bilder og stilt spørsmål om det.
Legen virket, i følge Fadia, forvirret og nervøs. Han sa til henne at han ikke hadde vært med under obduksjonen, fordi at han nettopp hadde vendt hjem fra en reise. Han kjente derfor ikke til saken. Noen av de øvrige ved SUS uttalte, mot løfte om å få være anonyme, at hun ikke kan ha begått selvmord.
Hun ba legen om å klippe av litt av Shadas hår som et minne, og var svært nær halsen hennes for å vise med hånden hvor mye han skulle klippe. Hun så heller ikke da noe merke på halsen, og tok derfor ikke noe bilde av den.
Hun forteller at hun ble sjokkert over å se et sår i Shadas bakhode; dog kunne hun ikke se om det var brudd på hodeskallen.
Denne informasjonen var offentlig tilgjengelig da VG publiserte artikkelen i slutten av mai, og sågar fra et norsk medie. Det betyr at VGs journalister og redaktør intensjonelt har valgt å holde disse opplysningene unna offentligheten. Det kan i ytterste konsekvens utgjøre en straffbar handling.
Patologen snakker usant i VG og til 1,9 millioner nordmenn
Filmteamet bak Rettssikkerhet for alle har sett politidokumentene, og bildene av Shada som ligger der.
Shada hadde et blått øye, altså tydelig ytre skade. Venstre øye er dobbelt så stort som det høyre, og det er tydelig fylt med blod på innsiden. Enten har hun fått et kraftig slag mot øyet, ellers så har blodet rent fra hodet og ned i øyet etter indre blødninger.
Patologen snakker altså usant i VG.
Et svært alvorlig spørsmål melder seg:
Historien om at “Nå må Shada få fred” og demoniseringen av lege Rodgeir Vinsrygg og miljøene som har gitt ham en plattform: Er dette tildekkingsmanøvre for at sannheten om hva som skjedde med Shada ikke skal komme ut?
