Dialog med Faktisk i forbindelse med klage til PFU

Foreningen Rettssikkerhet for alle har klaget inn Faktisk for pressens faglige utvalg i forbindelse med deres dekning av Shada-saken.

I den forbindelse har PFU valgt å ta klagen inn til full behandling. I en slik prosess kan partene gå i dialog for å finne en minnelig løsning. Her er dagens utveksling med Faktisk.no


Den mandag 7. september 2026 14.37.49 +02.00 skrev Runa Victoria Engen <runa@faktisk.no>:

Hei, 

jeg har mottatt klagen til PFU etter Faktisk.no og VGs samarbeid om Shada-saken. Normalt skal vi da opprette kontakt og se om det er mulig å komme til en løsning utenom behandling i PFU, det som kalles en minnelig ordning. 

I denne saken har dere en rekke punkter vi har fått tilsendt på epost, som vi har svat på sammen med VG tidligere. Noen av det dere tar opp, som rollen til Faktisk, hvilken kontakt vi har hatt før publisering og spørsmål om Faktisk handler i tråd med standardene for faktasjekk, har vi derimot ikke vært innom før. Er dere interessert i å møtes eller forsøke å oppklare noe av dette skriftlig?

Vennlig hilsen, 

Runa Victoria Engen 

ansvarlig redaktør,

Tlf: (+47) 411 47 181

Svar fra Rettssikkerhet for alle:

Problemet er dessverre langt større enn som så.En del av konklusjonene dere fremsetter i disse artiklene, er direkte misvisende.
Årsaken er at dere ikke har undersøkt en lang rekke spor. For oss ser det ut som om dere utelukkende har vært opptatt av å stenge ned varslerenes varsel, i stedet for å foreta en åpen og grundig journalistisk undersøkelse. En minnelig løsning vil for oss være at dere etterpubliserer en unnskyldning for at dere ikke har gjort et godt nok gravejournalistisk arbeid med denne saken, og at artiklene dere har publisert derfor er misvisende overfor befolkningen.

Deretter må dere nødvendigvis grave dypere og publisere de andre opplysningene som ikke har kommet med i deres artikler. 

Vi arbeider aktivt med å grave i denne saken nå.
Det har vi ikke gjort før, fordi det har vært Shada-teamets oppgave. Vi har nå overtatt fullmakt fra foreldrene for å granske denne saken. Etter litt over to måneder  har vi funnet mange og svært sentrale opplysninger som dere ikke har funnet frem til gjennom 8-10 måneders gravejournalistisk arbeid, og med flere journalister på jobben.Det er rett og slett ikke holdbart.

Du finner oversikt over opplysningene vi har funnet frem til så langt i intervjuene på vårt nettsted og i de 30 artiklene som også ligger på vårt nettsted, under lenken Shada.

https://www.rettssikkerhet.org/

Konklusjon: en løsning for oss vil være at dere tar tak i alle de løse trådene, og at dere gjør et grundig gravejournalistisk arbeid med disse. Deretter publiserer dere en unnskyldning overfor varslerne for at dere har gjort et mangelfullt journalistisk arbeid i denne saken. Deretter igjen publiserer dere funnene etter å ha gravd i saken på en seriøs og objektiv måte.

Foreløpige funn: 

- Jørgen Christian Thorkildsen publiserte en meget grundig analyse av hengingen i en gardinstang med en iPhone ledning,
basert på matematikkens og fysikkens prinsipper. Han viser ved hjelp av dette at hengningen slik den er forespeilet i politiets beskrivelse, ikke er matematisk og fysisk mulig. Ligaturmerkene ligger feil i henhold til påstått vinkel. Denne analysen lå ute på Steigan allerede i februar, altså tre måneder før VG og Faktisk begynte å publisere. Det er et alvorlig mislighold å ikke ta tak i dette og forholde seg til det.

- Ligaturmerkene rundt halsen er meget kraftige på åstedsbildene.
Merkene synes ikke overhodet på private bilder fra sykehuset 12 dager senere. Dette er ikke fysisk mulig, ifølge rettsmedisinsk litteratur. Sår heles ikke etter døden inntreffer, fordi blodsirkulasjonen stopper. Å vise til "eksperter" uten å ta tak i dette på en grundig måte, å få en forklaring på hvorfor dette eventuelt skulle avvike fra den medisinske litteraturen i akkurat Shadas tilfelle, er ikke gjort. 

- Fire vitner fra sykehuset forteller om blåmerker på brystet og det store krateret av et sår i bakhodet,
og at det er "sydd som en jutesekk" og ikke som et sår på et sykehus.En obduksjon tilsier et rent snitt, og der man i etterkant syr sammen slik at det skal være nærmest usynlig – slik at ikke familien og de nærmeste skal bli støtt av å se den døde etterpå. Dette er normal praksis i forbindelse med obduksjon. Vitneforklaringer fra fire personer som så Shada på sykehuset, stemmer ikke med obduksjonslegens fortelling. Faktisk bruker obduksjonslegen som sannhetsvitne, uten å konfrontere ham med funnene som avviker fra obduksjonsrapporten.

- Shada har et dobbelt så stort venstre øye sammenlignet med det høyre øyet. Venstre øye er blått,
slik det blir enten ved å få slag utenfra, eller ved indre blødning og der blodet renner ut i øyesokkelen. Dette er synlig med det blotte øyet for alle som ser åstedsbildene. Skaden er ikke beskrevet i obduksjonsrapporten. Ei heller er blåmerkene på Shadas bryst beskrevet i obduksjonsrapporten. Hvorfor har Faktisk ikke tatt grundig tak i dette?

- Foreldrene fikk sendt hjem en rekke eiendeler fra Shadas liv i institusjonen. 
Det var store mengder sminke. Det var også store mengder sexy undertøy. Neglisjeer, blonde undertøy, strømpebånd, cocktailkjoler også aftenkjoler for voksne kvinner, og høyhælte sko. Dette er så skamfullt i muslimsk tradisjon at det har vært umulig for foreldrene å komme ut med disse opplysningene før. VG hadde en grundig samtale med foreldrene mange år tidligere og der de fortalte alt. Denne informasjonen har blitt begravd siden, og ingen har gjort noe med det. Hvorfor er dette temaet ikke tatt tak i?

Vi har altså en tenåring på en barnevernsinstitusjon som ikke har venner, ikke får lov til å ha kontakt med sin egen familie, er suicidal i perioder, ikke går på skolen, og har skapet fullt av mye og dyrt sexy undertøy, høyhælte sko og aftenkjoler av den typen voksne kvinner går med – sammen med et sminkebord stappfullt av sminke inne på det lille rommet sitt. Hun har allerede meldt fra om en voldtekt i institusjonen. Foreldrene forteller at i dagboken beskriver Shada at hun blir sendt til psykologen fordi hun hadde det vanskelig, og at han la seg oppå henne og voldtok henne. Det siste punktet har vi ikke ennå fått bekreftet ved egen lesning, men det kommer nå når vi får tilsendt disse dagbøkene.

Faktisk beskriver å ha fått tilsendt dagboknotater fra politiet. Men det betyr ikke at dere sitter med alle dagboknotatene hennes. Det er kun et utvalg dere har mottatt. Vet dere at dere har mottatt alt? Vet dere hvor mange dagbøker det var snakk om i utgangspunktet? Å konkludere på bakgrunn av å ha lest et utvalg fra dagboken, viser en bekreftelsesfelle fra Faktisk' side - ikke at Shada ikke har omtalt seksuelle overgrep i dagboken sin. 

- Sminken
Vi har fått tilsendt en del private bilder av Shada som hun har tatt selv foran speilet, og som hun har sendt til sine venner/bekjente på ungdomsskolen i Stavanger. På noen av bildene er hun sminket så tungt som man aldri ser på en alminnelig tenåring her hjemme i Norge. Det er grå-sort øyenskygge som dekker hele øyelokket og går hele veien opp til øyenbrynene, og det er tunge mørke striper/linjer under øynene.
Vi har sett litt på motebildet for tenåringer i den alderen og i 2019. Det er ingen av disse tenåringene i Norge som er oversminket på den måten. Uttrykket her er voksen kvinne, nattklubb, seksualiserende. Shada var 15 år gammel da bildene ble tatt, hun hadde ingen venner og gikk dermed nesten aldri ut og møtte noen, og hun bodde altså som et av to barn i en barnevernsinstitusjon og var nesten aldri på skolen. Hvorfor får hun impulsen til å sminke seg på den måten?
Hvis man setter det bildet sammen med alt det sexy undertøyet, mange par med høyhælte sko, cocktailkjoler og rapporter om voldtekt - så er det veldig forståelig at Shada-teamet har gått ut med hypotesen om trafficking. At Faktisk ikke har undersøkt dypere her, er en grov gravejournalistisk feil.

- Mobilen
Av politidokumentene fremgår det fra speiling av Shadas telefon at det var i underkant av 3600 enheter på hennes telefon. Med enheter menes tekst meldinger, bilder og videoer. Det fremgår også at politiets etterforsker søkte på to ord i denne mengden: "sjøldrap" og "selvmord". Han fikk i underkant av 200 treff. Shada hadde det vanskelig, det var det ingen tvil om. Det etterforskeren ikke har gjort, er å søke i resten av innholdet på hennes telefon.
En tenåring som bruker mobiltelefonen og videoopptak av seg selv som dagbok, vil bruke den til å fortelle hva hun har vært utsatt for – for å få et vitne. Hvorfor er dette sporet ikke undersøkt av Faktisk? Hvorfor har dere ikke bedt politiet om å få oversendt total innholdet fra telefonen for å begå selvstendige undersøkelser?
Vi vet fra mange saker at det er høy prestisje i politiet og påtalemyndigheten. De ønsker ikke å avsløres når de har begått feil. Det har vi sett i Baneheia-saken, og i Birgitte Tengs saken. Det ligger selvfølgelig en lang rekke saker under disse som ikke er så kjent, og der mønsteret er det samme. Vi ser en del av disse sakene i foreningen Rettssikkerhet for alle. At politiet ikke kommer ut med hele sannheten, betyr ikke at de i utgangspunktet er involvert i kriminaliteten. Det kan rett og slett bety at de ikke ønsker å bli avslørt i et elendig stykke politiarbeid. Har dette overhodet vært vurdert fra Faktisk sin side, sett i lys av historikken?

Hvorfor har Faktisk ikke bedt om å få oversendt samtlige enheter fra hennes mobiltelefon, som vil være det mest åpenbare stedet å finne eventuelle bevis for trafficking og mulige motiver for drap?

- Rommet
I motsetning til Faktisk og VG har vi vært i kontakt med klassevenner/bekjente av Shada da hun gikk på ungdomsskolen i Stavanger. Hun var nesten aldri på skolen, men hun etablerte noen få kontakter der. Vi har fått tilsendt private bilder, som Shada sendte digitalt. I rommet hun sitter på, står sengen på en helt annen måte enn på åstedet. Sengen har ben på slik man gjør med en IKEA-seng. Den står et annet sted i rommet, og det er rosa gardiner bak.
På åstedsbildet er gardinene mørkegrå. Det er altså snakk om helt andre gardiner enn gardinene fra Shadas rom. Bena er skrudd av sengen, og madrassen ligger rett på gulvet. Madrassen som er full av blod – angivelig neseblod – ligger rett på gulvet. Har Shada byttet gardiner og skrudd bena av sengen sin, og ommøblert rommet før hun tok livet av seg?

Eller har man rett og slett flyttet henne over til et annet rom i huset der møblementet er nogenlunde likt, men der gardinene er annerledes og sengen står plassert på en helt annen måte?

Eller har noen ommøblert rommet etter dødsfallet og arrangert en dødsscene?

Når man gjennomgår Thorkildsens svært grundige analyse, kan det ikke utelukkes at dette er et arrangert åsted.

Faktisk har ikke gått inn i noen av disse spørsmålene for å undersøke dem grundigere. Hvorfor?

- London-sporet
Suvenirer og penger fra England som foreldrene mottok viser at Shada hadde vært på reise til London rett før hun døde. Tidspunktet er ikke stadfestet, men det er opplysningene vi har fått. Vi graver nå videre i disse. Dette er også opplysninger Faktisk har fått og finner uinteressant. Hvordan er det mulig?

Et barnevernsbarn lever på kode 6, har det svært vanskelig, er periodevis suicidal, har skapet fullt av sexy undertøy, går ikke på skolen, har sminkebordet fullt av sminke, og har nylig vært på reise til London. Hun har ikke selv penger til å kunne reise til London. Hun har ikke venner hun kunne reise med til London.
Hvem tok henne med til London?
Hva var formålet med reisen?
Hvem betalte reisen?
Å ikke ville grave i dette sporet betyr at man ikke er interessert i å finne ut av hva som skjedde med dette barnet.

- Shada ville hjem, ifølge foreldrene
Hun skulle inn i en domstol eller nemnd og vitne om sitt liv i barnevernsinstitusjonen noen uker etter dødsfallet, er opplysningene vi har fått. Vi graver nå for å finne svar på hva som skjedde, hvor det skulle foregå, og ikke minst – snakke med advokaten på saken. Dette er opplysninger som Shada-teamet tidligere har lagt frem, og som er viktige hvis man ser på motiv for å sørge for at dette barnet ikke vitner i en domstol om sitt liv i barnevernsinstitusjonen.
Likevel har Faktisk ikke undersøkt dette sporet overhodet. Det er i beste fall særdeles dårlig gravejournalistikk. I verste fall er det en dekkoperasjon. 

- Åstedet
Vi har snakket med flere ambulansepersonell som innimellom kommer til et slikt åsted. Det de forteller er følgende: de går rett inn, klipper opp klærne, og gjør livredning så godt de kan. Hvis det viser seg at livet ikke står til å redde, så trekker de seg tilbake og ut av rommet – uten å røre noen ting. Da har det gått fra å være en livredningssituasjon til å bli et åsted.

Rundt åstedet ligger da: papir og plastrester fra engangsutstyr. Avrevne engangshansker. Munnbind. Kanyler. Alt annet avfall som det er store mengder av i forbindelse med en gangs utstyret som etterlates etter en slik livredningssituasjon. 

Fra åstedsbildene av Shada er det ingen slike ting i omgivelsene. Og man har kledd på tenåringen en tykk og trang collegegenser etter livredningssituasjonen er ferdig.

Klærne er kastet umiddelbart. I en politietterforskning så vil klærne selvfølgelig være primær bevis, fordi hvis det har foregått noe kriminelt – så har man DNA på klærne. Disse blir altså kastet umiddelbart. 

Foreldrene forteller at de kom til politiet 12 dager etter Shadas død.

Der ber faren politiet om å få se rommet der Shada bodde. Det ble de nektet. Han ba om å få se opptakene fra kameraene rundt huset den dagen. Politiet ga beskjed om at ingen av kameraene rundt huset der Sadda bodde virket akkurat den dagen hun døde. Vi har altså en barnevernsinstitusjon i et stort og treetasjers hus med kamera installert i mange punkter rundt huset for å holde oversikt over hvem som kommer og går, og alle kameraene er ødelagt akkurat den dagen Shada dør. 
Hvordan er det mulig at Faktisk ikke har tatt tak i dette?

- Politiavhør
Avhøret av de tre ansatte på institusjonen som fant henne, varte til sammen under 60 minutter. 
Det er ikke grundige politiavhør. Hvorfor er det ikke stilt kritiske spørsmål?
En fjerde ansatt og den andre beboeren blir aldri avhørt. Hvorfor?

Under avhørene forteller de ansatte at Shada hadde vært på et møte på barnehuset, og deretter bedt om nummeret til en ansatt i barnevernet. 
Et barnehus er et sted der politiet avhører barn som er utsatt for kriminelle forhold. Hvorfor var hun i en samtale der? Hva handlet samtalen om? Hvem var personen hun snakket med? Hvorfor er dette ikke undersøkt?

- KODE 6
Faktisk har fått beskjed om at Shada levde på kode 6. Hvem har dere fått denne beskjeden fra? Hvis den er reell, så vil det være et vedtak som ble fattet av Florø barnevern. Det var de som hadde ansvar for Shada. Har dere sett vedtaket selv? Har dere undersøkt i tilfelle om dette er etterprodusert, slik vi ser i altfor mange barnevernssaker i Norge? Er vedtaket tidsmessig reelt?
Hvordan har det seg at Shada har møtt sine foreldre ved flere anledninger hvis hun levde på kode 6? Da skulle hun jo ikke ha møtt dem overhodet? Når ble dette vedtaket fattet?

Det er svært strenge vilkår rundt barn som lever på kode 6. De skal beskyttes i stor grad, og det er få personer som skal kjenne til dem til enhver tid, slik at de skal kunne beskyttes mot fare.

Dette huset på Hundvåg var under renovasjon i denne perioden. Huset har blitt totalrenovert og i perioder har det da gått bygningsarbeidere inn og ut av huset. Har dere undersøkt hvilke perioder det er snakk om, hvem som har hatt tilgang, og hvordan de har sørget for sikkerhetstiltak rundt dette barnet som lever på kode 6?

Det står ingenting om dette i deres artikler. Hvorfor har dere ikke tatt tak i dette?

Rommet åstedsbildene kommer fra ble totalrenovert etterpå
Kort tid etter Shadas død ble huset solgt videre til ny eier. Huset var da totalrenovert fra slik det så ut opprinnelig, og til et nytt og moderne hus. Likevel har vi fått opplysninger om at Shadas rom ble totalrenovert en gang til etter dødsfallet. Parketten ble revet opp og det ble lagt nytt gulv. Hvem river opp et nylagt gulv en gang til for å legge et nytt gulv? Og hvem gjør det etter å ha skrudd av bena på en IKEA seng som deretter ble lagt rett på gulvet? Hvorfor ble IKEA sengen fjernet?
Hvorfor har dere ikke undersøkt dette sporet?

Dette er punktene vi har oppdaget så langt, etter å ha gransket denne saken i to måneder. Det er også flere opplysninger på vei, og som vi ikke kan offentliggjøre før de er kvalitetssikret. 

VG og Faktisk har samarbeidet om denne saken i 8 til 10 måneder, så vidt vi forstår.

Allerede nå har vi funnet så mange avvik fra det dere har beskrevet i deres artikler om Shada, at det vitner om – i beste fall – gravejournalistisk arbeid av svært lav kvalitet.

Vi fortsetter å grave, og vil publisere nye funn i våre kanaler etterhvert som de kommer. 

Tatt i betraktning at dere ikke kun er enda et medie i Norge, men faktisk er faktasjekkeren for en lang rekke andre medier så ser vi alvorlig på dette. En minnelig løsning vil være at dere gjør jobben på nytt, og at dere gjør en reell gravejournalists jobb med Shada-saken. Det vil innebære at dere publiserer en unnskyldning overfor varslerne på bakgrunn av at dere har kommet til en forhastet konklusjonpå bakgrunn av mangelfullt journalistisk arbeid. 
Vi forstår at det kan være ubehagelig å måtte gjøre retrett etter å ha gjort et tilsynelatende og ovenfor mennesker som ikke har innsyn i denne saken, grundig journalistisk arbeid. Men vi vil likevel anbefale dere å ta tak nå. Jo lenger tid som går, og jo mer som avdekkes – dess verre lys vil deres arbeid bli stående i, for ettertiden.

Når det gjelder forsvarsløse barn som utsettes for seksualisering og muligens drap i norske barnevernsinstitusjoner, (og det er flere slike saker med svært merkelige og påfallende "selvmord")  så vil det være en god idé å plassere seg på riktig side av historien. 
Vi ser nå hvilken enorm internasjonal oppmerksomhet filmen FJORD får, 10 år etter Naustdal-saken. Shada har potensialet i seg til å bli den tredje storfilmen om det norske barnevernet. Hvordan dere som faktasjekker for norske medier ønsker å fremstå i en slik sammenheng, kan dere fremdeles gjøre noe med. Men da må det skje nå. 

Med vennlig hilsen

Oss i foreningen Rettssikkerhet for alle!

Rettssikkerhet.org


Svar fra Faktisk:

Hei, 

en rekke av punktene dere tar opp her har vi også hatt dialog om før, og vi er ikke enige i konklusjonene og slutningene dere trekker. Det jeg kan gjøre for å komme dere i møte er å invitere til et dialogmøte, der vi kan gå gjennom de ulike punktene og snakke oss gjennom det. Det kan være nyttig når man har et så ulikt syn på faktum i saken. 

Jeg må samtidig være tydelig på at så lenge jeg ikke er enig i konklusjonene og beskrivelsene deres av faktum i saken, er det ikke aktuelt for Faktisk å publisere en unnskyldning. I saker der en redaksjon har gjort en feil og erkjenner det, er det naturlig at de kan både komme med en beklagelse og rette opp feilen i en ny publisering, men en minnelig ordning innebærer ikke at jeg som redaktør skal publisere noe jeg anser for å være feil. 

Jeg er åpen for å høre deres innspill og bemerkninger, men er dere åpen for en løsning som ikke innebærer en unnskyldning dersom jeg etter et dialogmøte fremdeles ikke er enig i deres klage?For det er et veldig sannsynlig utfall her, jeg vil ikke bruke av begges tid dersom dere allerede nå vet at det ikke er rom for.

Vennlig hilsen, 

Runa Engen


Svar fra Rettssikkerhet for alle:

Hei Runa

Vi forstår det. 

Men her handler det ikke om å være enig eller uenig i konklusjoner. Det handler om helt konkrete og faktuelle forhold og opplysninger som ikke er omtalt i deres artikler. 

Så lenge dere er ute av stand til å svare grundig på disse punktene, så er det enten
1) fordi dere ikke har undersøkt dem
eller
2) har undersøkt dem og funnet svar dere ikke ønsker å informere offentligheten om.

Flere alternativer finnes ikke. 

Det er jo ikke forhold som skal diskuteres med oss. Det er opplysninger dere må bringe tilbake til offentligheten, via nye artikler. Slik saken står nå, så er den full av ubesvarte spørsmål og løse tråder.

Med vennlig hilsen

Oss i foreningen Rettssikkerhet for alle

Rettssikkerhet.org