Psykolog Kristin Tollan – med tilknytning til Lillian Grans tidligere nettverk – er inhabil 


Ifølge opplysninger i saken er det psykolog Kristin Tollan som skal stå for den psykologiske evalueringen av Lillian. Tollan er venn med psykolog Ulrika Håkansson. 

Håkansson er ingen tilfeldig fagperson i denne sammenhengen. Hun er en tidligere kollega av Lillian Gran ved Høgskolen i Innlandet, avdeling Lillehammer, og ifølge dokumentene hadde de kontakt både om private forhold og forskning. Dette skjedde i en periode da Lillian sto midt i et samlivsbrudd med barnas far. Med andre ord: Håkansson har hatt innblikk i Lillians personlige liv og situasjon på et svært sårbart tidspunkt. Johansson brukte Lillian som et slags anonymt kasus i forskningen hun skrev på den tiden, uten at dette var klarert med Lillian. Det betyr at også andre i høyskolemiljøet har lest om detaljer i Lillians sak, og selv om hun er anonymisert så vil jo mange skjønne hvem det gjaldt. Det er nærliggende å tro at Tollan også har lest denne studien. 

Derfor er Kristin Tollan inhabil

Inhabilitet handler ikke bare om at noen har et direkte vennskap eller familiær relasjon til den som undersøkes. Det handler også om at det må foreligge en tillit til at den sakkyndige kan gjøre en objektiv vurdering uten bindinger til personer som allerede har en relasjon til saken. 

I dette tilfellet er problemet dobbelt:

For det første har Tollan en nær fortidig relasjon til en person, Ulrika Håkansson, som igjen har hatt tette bånd til Lillian i en svært sårbar fase av hennes liv. Det er ikke usannsynlig at samtaler mellom Håkansson og Tollan har omhandlet Lillian – enten direkte eller indirekte. Dermed kan Tollan ha fått et forhåndsinntrykk av Lillian som ikke er basert på den nøytrale, vitenskapelige observasjonen som loven krever. 

For det andre skaper en slik relasjon i det minste et inntrykk av inhabilitet utad. Selv om Tollan skulle mene at hun kan være objektiv, vil en utenfra kunne stille spørsmål ved om vurderingen hennes er farget av lojalitet eller kjennskap til Håkanssons syn på Lillian. Dette er tilstrekkelig til å konkludere med at hun ikke burde ha fått oppdraget. Som profesjonell burde hun selv straks ha takket nei til oppdraget.



Betydningen av inhabilitet i en straffesak

I en rettspsykiatrisk observasjon – som danner grunnlaget for vurderingen av tilregnelighet – er tilliten til den sakkyndiges nøytralitet helt avgjørende. Dersom den sakkyndiges inhabilitet ikke oppdages eller håndteres, kan det i verste fall føre til at hele observasjonen må kjennes ugyldig. For Lillian, som allerede er fratatt friheten, kan det bety at en ny observasjon må foretas – denne gangen av en uavhengig instans. 

Det er derfor oppsiktsvekkende at Tollan i det hele tatt har fått dette oppdraget, gitt hennes nære tilknytning til Håkansson. 

Et mønster av lukkede nettverk

Dette er ikke første gang det dukker opp spørsmål om inhabilitet og sammenblanding av roller i Lillian Gran-saken. Tvert imot har flere personer som har vært involvert i saken på ulike måter – fra dommere til kommunale ledere – vist seg å ha fortidige forbindelser seg imellom. 

Når en person som Tollan, med en slik relasjon til en sentral aktør i Lillians historie, likevel får ansvar for den rettspsykiatriske evalueringen, kan det tyde på at habilitetsvurderingene ikke har vært tilstrekkelig grundige. I en sak som allerede har preget norsk rettsvesen og barnevern i flere år, burde terselen for å erklære seg inhabil være lav – ikke høy. 

Hva bør skje nå?

Lillian Gran og hennes forsvarer bør kreve at Kristin Tollans rolle som sakkyndig overprøves. Det må foretas en uavhengig vurdering av hennes tilknytning til Håkansson, og om denne tilknytningen er egnet til å svekke tilliten til observasjonen. Dersom inhabilitet konstateres, må en ny, uavhengig psykolog eller psykiater oppnevnes. 

I en straffesak der friheten står på spill, kan man ikke akseptere at den som dømmer en persons sinnstilstand, har personlige forbindelser til noen som allerede har dannet seg et bilde av vedkommende. 

Lillian Gran har krav på en rettferdig rettergang. En inhabil sakkyndig er en trussel mot dette ufravikelige og lovfestede kravet. 


Forrige
Forrige

Hvem kontrollerer barnevernets skjønn?

Neste
Neste

Ny intervjuer i Rettssikkerhet for alle!