Til Pressens Faglige Utvalg

Batong Media, ved ansvarlig redaktør Stein Morten Lier, drifter podkasten Avhørt. Redaksjonen har startet en ny podkastserie om Foreningen Rettssikkerhet for alle og foreningens arbeid.

Foreløpig er én episode publisert.

Etter vårt syn inneholder denne ene episoden en rekke og noen svært grove brudd på Vær Varsom-plakaten.

Ettersom Batong Media er et redaktørstyrt medie som følger Vær Varsom-plakaten, sender vi inn tre separate klager mot denne første episoden. Klagene sendes inn via deres digitale portal i tillegg, sammen med en lydfil som gjengir episoden i sin helhet. 

Foreningen Rettssikkerhet for alle har klaget inn Faktisk for pressens faglige utvalg i forbindelse med deres dekning av Shada-saken.

I den forbindelse har PFU valgt å ta klagen inn til full behandling. En slik prosess kan partene gå i dialog for å finne en minnelig løsning. Her er dagens utveksling med Faktisk.no

Pressens faglige utvalg tar Rettssikkerhet for alles klage på VGs artikkelserie om Shada i seks deler fra slutten av mai i år, til full behandling.

VG og Faktisk stiller ikke til intervju hos Rettssikkerhet for alle om deres arbeid med Shada-saken, av hensyn til tidsbruk og ressurser.
De har valgt å svare skriftlig på våre spørsmål. Her er første runde med spørsmål og svar. Svarene er etter vårt syn ikke tilfredsstillende. Vi har derfor sendt oppfølgingsspørsmål, og foreløpig ikke fått svar på disse.

VG publiserte i dag en artikkel som utelukkende har til formål å sverte Foreningen Rettssikkerhet for alle. Anledningen for artikkelen er en nyanseforskjell i en enkelt ingress på to og en halv linje i en av foreningens 30 artikler om Shada-saken. VG har plantet denne småfeilen på trykk som en stor skandale, uten å presentere konteksten eller helheten av foreningens arbeid.

Faktisk.no presenterer seg som en uavhengig faktasjekkplattform eid av Norges største mediehus: Schibsted (eier av VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad), Aller Media (eier av Dagbladet), NRK (statskringkasting), TV 2 (privat kringkasting), Polaris Media og Amedia. Organisasjonen mottar årlig støtte på 1.100.000 kroner fra hver av sine eiere.

Psykologiprofessor Ole Jacob Madsen og Morgenbladet er klaget inn til Pressens Faglige Utvalg for injurierende beskrivelser av foreningen Rettssikkerhet for alle og for brudd på Vær-Varsom plakaten.

6. juni 2026 satt Christine Rehn Jensen i podcasten «Mediabobler» og fortalte Norge at Rettssikkerhet for alle driver med «farlige konspirasjonsteorier». Hun omtalte foreningens følgere i sosiale medier som mennesker som «ikke er klare over hva det er de følger». 

I podcasten 6. juni sa Christine Rehn Jensen: 

«Jeg husker det da jeg jobbet i NRK, da det var den Bamsegutt-skandalen, og den tenker jeg også har ødelagt veldig mye for tilliten til norske medier. Når det kommer frem at en opplysning som egentlig endrer hele saken, på en måte blir med vilje utelatt, det er ikke bra. Sånn må man ikke holde på.» 

Christine Rehn Jensen publiserte i 2025 boken «Mamma er konspirasjonsteoretiker» på Res Publica forlag. Da Shada-saken eksploderte i offentligheten i mai–juni 2026 — drevet av Shada-teamets dokumentasjonsarbeid og VGs påfølgende angrepsserie — fikk boken enorm ny oppmerksomhet. Rehn Jensen ble invitert inn som fast «ekspert» hos NRK. Boken ble omtalt på ny i riksmediene. Rehn Jensen snakker om hvordan det er penger i denne “konspirasjonsforretningen”.

Det kommersielle motivet ingen nevner 

Rehn Jensen har et direkte kommersielt motiv for at Shada-saken framsettes som en konspirasjonsteori: jo mer som kan defineres som «konspirasjonsmiljø» i norsk offentlighet, desto mer relevant er boken hennes. Jo mer VG lykkes med sin fremstilling, desto flere bøker selger hun. 

Dette er ikke en sidekommentar. Det er kjernen i habilitetsspørsmålet. Rehn Jensen er ikke en nøytral observatør som tilfeldigvis har meninger om vår forening. Hun er en forfatter med økonomisk interesse i at stempling av oss fungerer. 

Dette ble ikke opplyst til lytterne i podcasten. Det ble ikke opplyst av programleder Vegard. Rehn Jensen fikk presentere seg som uavhengig ekspert — mens hun hadde et direkte økonomisk incentiv for den konklusjonen hun trakk. 

I podcasten 6. juni 2026 sa Christine Rehn Jensen følgende om Rettssikkerhet for alles 85 000 følgere i sosiale medier: 

«Der er det blant følgerne sportsbutikker, sanitetsforeninger, blomsterbutikk, en bokhandel i Lillehammer. Det er alt mulig. De er nok ikke klare over hva det er de følger her.»

Dette er ikke journalistikk. Dette er en svarteliste fremstilt som analyse. Mange av bedriftene er navngitt i journalistens egen sosiale medier.

Hva denne uttalelsen faktisk gjør

Rehn Jensen navngir kategorier av virksomheter og organisasjoner — private næringsdrivende, sanitetsforeninger, lokale bokhandlere — og impliserer offentlig at disse har gjort noe uansvarlig eller skammelig ved å følge en lovlig registrert norsk forening. Ingen av disse virksomhetene er spurt om de sier seg enig i Rehn Jensens uttalelser. Ingen er kontaktet. Ingen er gitt anledning til å si at de faktisk vet hva de følger — og at de følger oss nettopp fordi de bryr seg om rettssikkerhet. 

6. juni 2026 satt Christine Rehn Jensen i podcasten «Mediabobler» og fortalte Norge at Rettssikkerhet for alle driver med «farlige konspirasjonsteorier». Hun omtalte foreningens følgere i sosiale medier som mennesker som «ikke er klare over hva det er de følger». 

Programleder Vegard lot dette passere uten ett eneste kritisk spørsmål. VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro — sjefen for den avisen som seks dager tidligere hadde publisert den seksdelte serien foreningen nå har klaget inn til PFU på 16 klagepunkter — var med i sendingen. 

Spørsmålet ingen stilte er det enkleste tenkelige: Hva vet du egentlig om denne saken og Rettssikkerhet for alles arbeid, Christine? 

Spørsmålene som aldri ble stilt 

Har Christine Rehn Jensen lest politidokumentene fra Shada-saken? Nei. 

Har hun snakket med Shadas mor Fadia, som besøkte datteren på sykehuset og så blåmerker på brystet hennes? Nei. 

Har hun snakket med Shadas far — mannen som åpnet døren da politiet kom for å varsle om datterens død, og som varslet om mulig drap? Nei. 

Har hun lest Shadas dagbok? Nei. 

Har hun gjennomgått den tekniske analysen av ligaturbildene som viser at ligaturmerket på åstedsbildene ikke er forenlig med sykehusbildene? Nei. 

Har hun sett sykehusbildene av Shada — bildene der Shadas mor Fadia står så nær datterens hals at hun ber legen klippe av en hårlokk som minne, og ingen ligaturmerker er synlige? Nei. 

Har hun lest de tre vitnenes uavhengige beskrivelser av skader på Shadas kropp — skader som ikke er nevnt i obduksjonsrapporten? Nei. 

Har hun sett politiets dokumentasjon på at Shadas telefon inneholdt ca. 3 600 enheter, og at politiets etterforsker søkte gjennom dem med kun to ord, og lot resten ligge? Nei. 

Det hun har lest, er VGs egen artikkel — og hvis redaktør var til stede i sendingen. 

Denne klagen er utarbeidet på grunnlag av en systematisk gjennomgang av VGs artikkel holdt opp mot Vær Varsom-plakatens (VVP) bestemmelser. Klagen dokumenterer påstander om usanne opplysninger, bevisste utelatelser av vesentlige fakta, og spørsmål og undersøkelser VG aldri gjennomførte — alt i tilknytning til Shada Yehya Al-Barghoutis død 12. august 2019. 

KLAGE TIL MEDIETILSYNET: Vedrørende iNyheters grovt uriktige omtale av intervjuobjekter i Rettssikkerhet for alle 
— herunder uautorisert psykiatrisk diagnostisering av navnløse enkeltpersoner 

En analyse av det økonomiske grunnlaget for barnevernets sakkyndigsystem – og hva som står på spill når kritikere ties i hjel

Psykologiprofessor Ole Jacob Madsen ved Universitetet i Oslo har nylig gått til frontalangrep på Foreningen Rettssikkerhet for alle. I Morgenbladet angrep han foreningens arbeid, og i VGs store artikkel om Shada-saken og senere på dagsnytt 18 på Nrk bidro han med karakteristikker som gikk igjen som et refreng: konspirasjon, konspirasjonsteoretikere, konspirasjonsmiljøer. Narrativet som ble tegnet opp var tydelig: kritikere av barnevernet er farlige, og de tjener penger på å spre frykt og konspirasjoner uten rot i virkeligheten.

Norske myndigheters håndtering av Shada-saken, og VGs rolle som talerør for den offentlige forklaringen, tvinger saken ut av landet.

Ifølge opplysninger i saken er det psykolog Kristin Tollan som skal stå for den psykiatriske evalueringen av Lillian. Tollan er venn med psykolog Ulrika Håkansson. 

Håkansson er ingen tilfeldig fagperson i denne sammenhengen. Hun er en tidligere arbeidskollega av Lillian Gran ved Høgskolen i Innlandet, avdeling Lillehammer, og ifølge dokumentene hadde de kontakt både om private forhold og forskning. Dette skjedde i en periode da Lillian sto midt i et samlivsbrudd med barnaas far. Med andre ord: Håkansson har hatt innblikk i Lillians personlige liv og situasjon på et svært sårbart tidspunkt.