Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Varsling i politiet

Dette la Vigdis Bollerud frem for Oslo tingrett

I to og en halv time forklarte politivarsleren seg for retten om avskjeden fra Sør-Øst politidistrikt. Hun gikk gjennom ti år med varsler, anmeldelser og svar fra myndighetene. Staten mener saken handler om noe annet: innleggene hennes i sosiale medier. Dommen er ikke avsagt.

Vigdis Bollerud i filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle. Foto: Rettssikkerhet for alle

Kortversjonen

  • Vigdis Bollerud ble avskjediget fra Sør-Øst politidistrikt i 2024. Avskjeden er begrunnet med innleggene hennes i sosiale medier. Hun mener den er gjengjeldelse for at hun varslet, og har saksøkt staten.
  • I retten la hun frem en rekke dokumenter: svar fra Spesialenheten om at ingen av anmeldelsene hennes ble etterforsket, en statsadvokat som kalte registreringen av anmeldelsene «kritikkverdig», og et svar fra Varslingsombudet om at det ikke undersøker saker som er i retten.
  • Hun forklarte at omtrent halvparten av innleggene arbeidsgiveren la ved saken, er fra før mai 2023 – perioden politimesteren hadde sagt at avskjeden skulle bygge på.
  • Skatteetaten har i et vedtak fra april 2026 godkjent fradrag for nær 3,7 millioner kroner i advokatutgifter som utgifter knyttet til arbeidsinntekten hennes, ifølge vedtaket hun viste retten.
  • Statens advokat konfronterte henne med innleggene hennes. Arbeidsgiveren mener de bunner i en privat konflikt og ikke er saklige innlegg i en debatt. HR forklarte at forslaget om avskjed kom derfra, ikke fra politiledelsen. Dommen er ikke avsagt.

Politivarsleren Vigdis Bollerud har saksøkt staten for avskjeden hun fikk fra Sør-Øst politidistrikt i 2024. Saken gikk for Oslo tingrett i oktober. Hun krever at avskjeden kjennes ugyldig, og hun krever erstatning og oppreisning. Staten mener avskjeden var riktig, og viser til statsansatteloven § 26 bokstav d. Den gir adgang til avskjed når en statsansatt «ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten».

Dommen er ikke avsagt. Mange har spurt oss hva som faktisk ble lagt frem i retten. Her gjengir vi hovedpunktene i Bolleruds egen forklaring, partsforklaringen, og spørsmålene hun fikk fra statens advokat. Vi har lyttet til et opptak av hele forklaringen. Opptak fra en rettssal kan ikke gjengis som de er, og vi publiserer det ikke. Sitatene er korte og ordrette.

Hva arbeidsgiveren mener

Før vi kommer til Bolleruds dokumenter: Arbeidsgiverens begrunnelse står i avskjedssaken, og Bollerud leste den selv høyt i retten. Der står det at innleggene hennes ikke er saklige bidrag til en debatt om politiet, men at de i hovedsak knytter seg til en privat konflikt med en tidligere samboer og til hvordan politiet har behandlet anmeldelsene hennes.

I stedet er de forankret i hennes personlige misnøye med at hun ikke har nådd frem med sine politianmeldelser, varslingssaker, innsynsbegjæringer og andre klager knyttet til konflikten.

Arbeidsgiverens vurdering i avskjedssaken, lest opp i retten

Arbeidsgiveren viser også til politiets etiske retningslinjer om at ansatte som ytrer seg, må ta hensyn til den objektiviteten og habiliteten som er nødvendig for at befolkningen skal ha tillit til politiet. Distriktet har fått reaksjoner på innleggene både fra publikum og internt i etaten, står det i vurderingen. Statens advokat sa i retten, ifølge NRK, at ansatte i politiet har ytringsfrihet, også når de kritiserer egen arbeidsgiver, men at grensene etter statens syn «er klart overskredet i denne saken».

Bollerud innledet med å protestere mot det staten hadde sagt dagen før: at hun har fremsatt «usanne og grove falske anklager». Hun ba om at protesten ble ført inn i rettsboken.

Lojaliteten min ligger til det som er politiets samfunnsoppdrag.

Illustrasjonsbilde, KI

Dette la Vigdis Bollerud frem i retten

Det meste av forklaringen gikk med til dokumenter. Bollerud ba retten slå opp dokument etter dokument og leste høyt fra dem. Punktene under er det hun la frem, med det hun viste til. Salen var fullsatt, og flere fra Rettssikkerhet for alle var til stede og så dokumentene på storskjermen sammen med alle andre i salen.

1. Varslene og hvem som avgjorde dem

  • 2016: Bollerud fant det hun mente var økonomisk kriminalitet i regnskapene til et vaktselskap der hun selv var aksjonær og styremedlem. Bak selskapet sto hennes tidligere samboer, en tidligere politimann. Hun varslet styret og revisor og anmeldte senere forholdene. Den første anmeldelsen er datert 24. august 2017. Ifølge Bollerud var den på rundt 800 sider.
  • 2017: En politibetjent i økonomiseksjonen skrev i en egenrapport 4. september 2017 at teamet i Buskerud ikke ville etterforske saken fordi de kjente begge partene.
  • 2017: Hun ba den lokale tillitsvalgte om støtte til en bistandsadvokat før avhør. Det ble avslått.
  • 25. august 2020: Det første skriftlige varselet gikk til politimesteren. Han avgjorde at det ikke var et varsel. Bollerud viste til at politimesteren selv har sagt til VG at han har det øverste ansvaret for etterforskningen av organisert økonomisk kriminalitet i distriktet, og til Riksadvokatens rundskriv om at politimesteren har ansvaret for straffesaksbehandlingen i distriktet. Etter hennes syn avgjorde han dermed et varsel om sitt eget ansvarsområde.
  • 2022: Hun ba om et møte med en statssekretær i Justisdepartementet. Svaret var at varsler om politidistriktene skal behandles i Politidirektoratet, etter retningslinjer fra 2. november 2016: «Departementet har ingen rolle i varslingssaker».
  • 26. september 2023: Hun fikk formelt status som varsler. Hun fikk vite det gjennom en journalist, ikke fra Politidirektoratet. Dagbladet har dokumentert at statusen kom etter spørsmål fra avisen.

2. Anmeldelsene og hva som skjedde med dem

  • Ifølge Bollerud ble det fra 2019 til 2022 levert 23 anmeldelser fra 15 fornærmede. Alle ble henlagt som sivilrettslige forhold knyttet til konflikten mellom henne og den tidligere samboeren, også de som var levert av personer som ikke var del av den konflikten. Sakene ble fordelt på mellom 20 og 30 etterforskere og jurister i regionen.
  • I 2022 ble straffesakene flyttet til Oslo politidistrikt, etter at Bolleruds nye leder hadde kontaktet Riksadvokatembetet. En statsadvokat i Oslo gikk gjennom sakene. I påtegningen hans står det at det var gjort feil ved registreringen av straffesakene, «noe som er kritikkverdig». Anmeldte personer var ikke registrert som mistenkte, og flere anmeldte forhold var ikke registrert i det hele tatt. Statsadvokaten la vekt på en rapport fra Finanstilsynet fra 2. juli 2020 og ba politiet åpne etterforskning.
  • Etterforskningen endte likevel med at alle sakene ble henlagt også i Oslo. Selv ble hun innkalt til ett avhør, etter det hun forklarte.
  • 16. november 2023 svarte Riksadvokaten på en henvendelse om at Oslo politidistrikt ikke etterforsket reelt: «Du informeres med dette om at vi ikke kommer til å foreta oss noe på bakgrunn av henvendelsen hit».
  • Spesialenheten for politisaker svarte 13. mai 2024 på spørsmål fra henne om noen ansatte i politiet var etterforsket for brudd på reglene om varsling. Svaret var at Spesialenheten ikke har iverksatt etterforskning i noen av sakene hun har anmeldt dit. Alle var henlagt uten etterforskning. Bollerud la det frem fordi staten dagen før hadde sagt at Spesialenheten og Riksadvokaten hadde gått gjennom sakene.

3. Avskjeden og innleggene

  • Ifølge Bollerud har arbeidsgiveren kartlagt innleggene hennes i sosiale medier helt tilbake til august 2022. Politimesteren besluttet at det var innleggene etter mai 2023 som skulle ligge til grunn for avskjeden.
  • Etter hennes opptelling er omtrent halvparten av innleggene i avskjedssaken fra før mai 2023.
  • Ett av innleggene er i dokumentene datert 19. januar 2024. Etter Bolleruds forklaring er det fra april 2023: Det ble anmeldt med gjerningsdato 12. april 2023, saken ble henlagt, og innlegget var tema i en personalsamtale 10. mai 2023. Hun mener datoen er feil, og at innlegget likevel ble sendt videre til ansettelsesrådet.
  • 26. mai 2023 ba politimesteren henne selge aksjene sine i vaktselskapet, fordi eierskapet kunne skade tilliten til politiet. Etter hennes forklaring hadde hun vært aksjonær siden 2005, med godkjent bierverv.
  • Vaktselskapet mistet tillatelsen i 2023, etter en kontroll fra politidistriktets forvaltningsavdeling. Det var etter Bolleruds syn den første reelle kontrollen av selskapet. Statens advokat pekte på det samme: at kontrollen ble gjennomført, og at selskapet mistet tillatelsen.

Nei, altså da tenker jeg at de har en fryktelig dårlig sak.

Det svarte Bollerud da hennes egen advokat spurte hva hun tenkte om at innlegget med den omstridte datoen var sendt til ansettelsesrådet.

4. Etter avskjeden

  • I juli 2024 sendte hun saken til det nye varslingsombudet for politiet. Hun var en av de første som ble intervjuet, 12. november 2024. Ombudet bekreftet senere skriftlig: «Det stemmer at varslingsombudet ikke undersøker saker parallelt med at de er i rettssystemet». Etter hennes syn ble varselet likevel behandlet og omdefinert, og rapporten konkluderte med at det ikke var kritikkverdige forhold.
  • I februar og april 2026 behandlet Skatteetaten et krav om fradrag for advokatutgiftene hennes. I vedtaket 29. april 2026 fikk hun fradrag for nær 3,7 millioner kroner, ført som juridisk bistand knyttet til arbeidsinntekt, med virkning tilbake til 2017. Bollerud la det frem som bevis på at arbeidsforholdet hennes har vært truet hele veien.
  • 29. september 2026, like før rettssaken, fikk hun beskjed i Altinn om at påtalemyndigheten gjenåpner 19 saker der hun er anmeldt. Hun mener det er gjengjeldelse. Document omtalte gjenåpningen 6. oktober 2026. Rettssikkerhet for alle har ikke sett avgjørelsen.

Bolleruds egen vurdering

Det som står over, er det hun la frem. Det som følger, er hennes vurdering av det. Hun mener at politiet og påtalemyndigheten i ti år har gjort alvorlige anmeldelser om til sivile tvister, og at avskjeden er den siste av mange reaksjoner etter at hun sa fra.

Så jeg ble en varsler i 2016, og har varslet i alle kanaler i ti år uten å bli hørt.

Hun forklarte at hun gikk ut i sosiale medier etter råd fra politikere hun møtte i fem møter på Stortinget fra 2022 til 2025, og fordi mediene etter hennes syn ikke ville ta tak i saken. Innleggene er etter hennes syn varsler, og hun har påberopt seg nødrett, fordi forholdene hun varsler om, er alvorlige.

Det fortjener ingen tillit, og det må jeg faktisk ha lov til å gå ut og si.

Ordet korrupsjon kom sent: «Jeg tørte ikke å bruke et ord som korrupsjon før i 2022.» I retten ble hun også spurt om hvorfor hun fortsatte å skrive etter at vaktselskapet mistet tillatelsen. Svaret var at mange saker fortsatt sto åpne.

Statens spørsmål

Statens advokat brukte mesteparten av tiden sin på innleggene. Han leste fra et av dem, der Bollerud skriver at hun og familien hennes er utsatt for «fysisk, psykisk og økonomisk vold» av ledelsen i Sør-Øst politidistrikt i mer enn syv år, og spurte hva slags fysisk vold hun mente.

Jeg har ikke blitt slått fysisk, men du blir jo fysisk syk.

Advokaten pekte på at hun i innleggene konstaterer at politiets ledelse har gjort noe straffbart, og spurte om det ikke er domstolene som skal avgjøre det. «Jeg har overhovedet ikke tatt jobben til domstolen», svarte Bollerud. Hun viste til at hun har arbeidet med etterforskning i 35 år.

Han spurte også om rollene: På Facebook hadde hun oppgitt at hun var politibetjent i Sør-Øst politidistrikt, og på X hadde hun skrevet «etterforsker i politiet» og at hun skrev som privatperson. Advokaten mente det kobler arbeidsgiveren til det hun skriver. Bollerud svarte at innleggene ikke har noen sammenheng med jobben. Han tok også opp et innlegg om lederen for forvaltningsavdelingen etter et vådeskudd ved Kongsberg politistasjon, og spurte om det var et saklig innlegg i en debatt om våpenbruk. Det mente Bollerud at det var.

I den sivile saken mellom henne og den tidligere samboeren kom Borgarting lagmannsrett til at det ikke var grunnlag for beskyldningene om økonomisk kriminalitet, og at pågangen hennes måtte få betydning for troverdigheten hennes. Det gjengav Bollerud selv i retten. Hun mener lagmannsretten satte dokumentasjonen hennes til side og la revisorens forklaring til grunn.

Arbeidsgiverens vitne

Staten førte blant andre en seniorrådgiver i HR-avdelingen i Sør-Øst politidistrikt som vitne. Hun var saksbehandler i avskjedssaken og satt i distriktets vurderingsgruppe da Bolleruds varsel ble vurdert for andre gang, i januar og februar 2023. Arbeidsgiveren forklarte i retten at forslaget om avskjed kom fra HR, ikke fra politiledelsen. Ifølge seniorrådgiveren var det HR som vurderte dokumentasjonen og la frem innstillingen for ansettelsesrådet, selv om det var dialog med ledelsen underveis.

Om varslene forklarte hun at vurderingsgruppen, på linje med politimesteren, kom til at det som var lagt frem, handlet om konkrete enkeltsaker og misnøye med hvordan de var behandlet, og at det hørte hjemme i andre kanaler. Ifølge HR har arbeidsgiveren likevel behandlet Bollerud som varsler. Møtene våren og sommeren 2023 skulle egentlig rydde opp i fraværet hennes og i bierverv. Sosiale medier kom på dagsordenen etter en bekymringsmelding fra en advokat. Selve møtet opplevde hun som hyggelig, og det lokale arbeidsstedet fungerte godt. Problemet var, slik HR forsto det, at Bollerud ikke hadde tillit til ledelsen i distriktet.

Seniorrådgiveren fortalte også at de mange innsynsbegjæringene og klagene ble en stor belastning for de ansatte som skulle svare på dem, og at det var uvanlig at dette ble nevnt i et personalvedtak. Hun var selv blant de mange ansatte som ble anmeldt til Spesialenheten etter det første avskjedsvedtaket. Spesialenheten fant ikke grunnlag for videre etterforskning.

Loven

Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A gir arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold (§ 2 A-1). Gjengjeldelse mot den som varsler, er forbudt, også oppsigelse og avskjed (§ 2 A-4). Paragrafen har en viktig bevisregel: Legger arbeidstakeren frem opplysninger som gir grunn til å tro at det har skjedd gjengjeldelse, må arbeidsgiveren sannsynliggjøre at det ikke har skjedd. Ved brudd kan arbeidstakeren kreve oppreisning og erstatning (§ 2 A-5). Hvordan vernet virker i praksis, har vi skrevet om i Loven forbyr å straffe varslere. Slik virker vernet.

For statsansatte gjelder i tillegg statsansatteloven § 26 om avskjed. Retten skal veie ytringsfriheten, som er vernet i Grunnloven § 100, mot lojalitetsplikten i arbeidsforholdet. Spørsmålet om hvem som skal avgjøre et varsel mot ledelsen selv, har vi gått gjennom i Hvem avgjør et varsel som gjelder ledelsen selv?

Saken venter på dom

Oslo tingrett skal nå avgjøre om avskjeden var gyldig, og om den var gjengjeldelse for varsling. Retten har ikke tatt stilling til noe av det Bollerud forklarte, og ingen av dem hun har varslet om, er dømt for noe av det saken handler om. Politiets største fagforening har siden 2016 frarådet medlemmene å varsle. Den historien står i Politiets egen fagforening har frarådet varsling i ti år, og Vigdis Bolleruds sak er også nevnt i kommentaren Hvem rydder på innsiden av rettsstaten?

En av dem som vitnet i saken, var Morten Wold, stortingsrepresentant for Frp og tidligere første visepresident på Stortinget. Han la til rette for møtene hennes på Stortinget. Les hele gjennomgangen av det Morten Wold forklarte i retten.

Kilder

  1. Lydopptak av Vigdis Bolleruds partsforklaring i Oslo tingrett, oktober 2026 (i Rettssikkerhet for alles arkiv, ikke publisert)
  2. NRK: «Politivarsler saksøker staten for ugyldig oppsigelse» (13.10.2026)
  3. Dagbladet: «Politivarsleren: – Blir ikke hørt» (27.9.2023)
  4. Dagbladet: «Varslet politiledelsen: Sparket» (16.5.2024)
  5. Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A (Lovdata)
  6. Statsansatteloven § 26 (Lovdata)
  7. Grunnloven § 100 (Lovdata)
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker