Nyheter · Vitnet i retten
Dette forklarte Morten Wold i retten om politivarsleren
Morten Wold, stortingsrepresentant for Frp og tidligere første visepresident på Stortinget, vitnet i Vigdis Bolleruds sak mot staten. Han fortalte om fem møter på Stortinget, om rådet han ga henne om sosiale medier, og om hvorfor han mener avskjeden ligner gjengjeldelse. Statens advokat utfordret ham på ordbruken. Dette er hele gjennomgangen.

Kortversjonen
- Morten Wold la til rette for fem møter på Stortinget der Vigdis Bollerud kunne legge frem saken sin for medlemmer av justiskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Saken har aldri vært behandlet i en komité.
- Han tror selv at det var han som rådet henne til å bruke sosiale medier, og til å kontakte de store redaksjonene.
- Etter hans syn er det «vanskelig å ikke synes» at avskjeden er gjengjeldelse, og hun har holdt seg innenfor ytringsfriheten.
- Statens advokat konfronterte ham med hans eget innlegg fra sommeren 2024. Wold innrømmet at han ikke hadde grunnlag for å påstå korrupsjon slik han formulerte det der, og at han ikke kan påstå at det er gjort feil på hvert nivå.
- Saken venter på dom i Oslo tingrett. Retten har ikke tatt stilling til noe av det som ble sagt.
Stortingsrepresentant Morten Wold (Frp) var et av vitnene da Vigdis Bolleruds sak mot staten gikk for Oslo tingrett i oktober. Bollerud ble avskjediget fra Sør-Øst politidistrikt i 2024, etter mer enn 30 år i politiet. Hun mener avskjeden er gjengjeldelse for at hun varslet. Staten mener den skyldes innleggene hennes i sosiale medier. Wold var innkalt av Bolleruds side. Han ble først spurt av hennes advokat, så av statens advokat, og til slutt av retten.
Vi har lyttet til et opptak av vitneforklaringen. Opptak fra en rettssal kan ikke gjengis som de er, og vi publiserer det ikke. Her går vi gjennom forklaringen tema for tema. Der ordene betyr mest, siterer vi ham ordrett. Ellers gjengir vi det han sa, med våre ord. Opptaket begynner mens han allerede er i gang med å forklare hvordan han ble kjent med saken.
Slik ble han kjent med saken
Wold fattet interesse for saken på grunn av anmeldelsene. Mange forskjellige personer hadde anmeldt forhold som gjaldt den samme personen, og alle sakene var henlagt. Det syntes han var merkelig.
Det synes jeg var merkelig, at det skal være så mange forskjellige personer, som om det er en og samme person, og at ingen av sakene blir gjenstand for mer enn en hurtig henleggelse.
Hvor mange anmeldelser det dreide seg om, husket han ikke. Han understreket flere ganger at det var anmeldelsene som var utgangspunktet for engasjementet hans. Saken har siden vokst i mange retninger, og etter hans eget utsagn har det vært vanskelig å henge med på alt. Han var klar over at retten skulle behandle avskjeden, ikke alt det andre.
Fem møter på Stortinget
Bollerud ønsket å nå frem til politikerne. Wold satt den gang i presidentskapet og i en komité som ikke arbeidet med justis. Derfor la han til rette for møter der hun kunne legge frem saken for representanter i det han kalte «riktig komité».
Det var egentlig min rolle i det. Jeg tok ingen del til part i saken som sånn, annet enn å høre på hva Bollerud hadde å si.
Til sammen ble det fem møter. Der deltok representanter fra justiskomiteen, både fra Frp og Høyre, medlemmer av kontroll- og konstitusjonskomiteen og trolig én representant fra en annen komité. Wold forklarte hvorfor møtene likevel ikke ble til en sak: Komiteene på Stortinget kan ikke ta opp en sak på eget initiativ. Det må komme et representantforslag, et såkalt Dok 8-forslag, eller en sak fra regjeringen. Bare kontroll- og konstitusjonskomiteen kan ta opp saker på eget initiativ.
Saken har derfor aldri vært behandlet i noen komité. Det er heller ikke sendt henvendelser fra Stortinget til justisministeren eller regjeringen om den. Enkeltrepresentanter ble kontaktet, og noen kan ha svart Bollerud direkte, men Wold kjenner ikke til noe offisielt svar fra myndighetene.
E-posten til presidentskapet
Presidentskapet er Stortingets styre: stortingspresidenten og fem visepresidenter. Wold satt der i åtte og et halvt år, som første, andre og tredje visepresident. Bollerud sendte en e-post om saken til alle i presidentskapet. Presidentskapet behandler ikke slike saker. Presidentskapets oppgave er å legge til rette for Stortingets arbeid, ikke å gripe inn i konflikter.
Wold ba likevel stortingspresidenten ringe Bollerud, fordi han er president, og fordi han kommer fra samme kommune som henne. Han tror ikke den samtalen noen gang fant sted.
Dokumentene han har fått
Gjennom årene har Wold fått mange e-poster fra Bollerud. Han har fått innsyn i det som i retten ble kalt våpensaken, om oppbevaring av våpen hjemme hos den tidligere samboeren hennes. Han har også fått dokumenter fra andre politivarslere, blant dem Alexander Karlsen. Han kunne ikke redegjøre i detalj for hva han har fått og når. Informasjonen har kommet jevnlig og var grunnlaget for møtene.
Rådet om sosiale medier
Bollerud har forklart at hun gikk ut i sosiale medier etter råd fra politikere. Wold bekreftet det langt på vei. Siden Stortinget ikke har noen rolle i å behandle slike saker, mente han at det var viktig for henne å «sprenge lydmuren».
Jeg tror faktisk det var jeg som sa til Bollerud at hun burde ta i bruk sosiale medier for å få budskapet sitt ut.
Han ba henne også kontakte de største nyhetsredaksjonene. Samtidig pekte han på forskjellen mellom redaktørstyrte medier og sosiale medier. I kommentarfeltene er det liten kontroll, og der har det etter hans syn helt sikkert vært konspirasjonsteorier. Han sa ikke at Bollerud selv hadde skrevet slikt. Men det endrer ikke at saken hennes er alvorlig.
Ytringsfrihet og gjengjeldelse
Hennes advokat spurte om han ser tegn til at Bollerud er utsatt for gjengjeldelse. Wold svarte at det er vanskelig å la være å se det slik. Han viste til at hun har arbeidet i politiet i 35 år, brukt ytringsfriheten og oppfylt varslingsplikten. Han pekte på at Politiets Fellesforbund i 2016 frarådet medlemmene å varsle, og at de det ble varslet om, i flere tilfeller selv vurderte sin egen habilitet. Det fant han «veldig, veldig rart».
Og alt det Bollerud har på en måte brakt til torgs, det kan ikke være tatt ut av løse lufta.
Om innleggene pekte han på at ingen overordnet liker å få kritikk fra underordnede, og at en leder som ikke lytter, er trist, men vanlig på alle slags arbeidsplasser. Når man ytrer seg ordentlig og saklig, skal takhøyden etter hans syn være «veldig, veldig stor».
Bollerud oppfylte sin varslingsplikt, brukte sin ytringsfrihet til å påpeke det hun mente var galt, fordi hun ikke ble hørt, og det er etter min mening helt innenfor de rammene som ytringsfriheten har.
Han har vært i kontakt med flere i politiet som mener de har opplevd det samme, og dette er etter hans syn ikke særegent for politiet. Han viste til en dokumentar der tidligere ansatte i Utenriksdepartementet fortalte at de ikke turte å varsle av frykt for karrieren. Sterkt samhold kan etter hans syn gå ut over vurderingsevnen. Selv takket han en gang nei til å bli medlem av en losje av den grunn. Han navnga ingen.
Senere, under statens spørsmål, kom han tilbake til det: Hvis arbeidsmiljøet i distriktet hadde vært godt, ville man gjennom samtaler og møter ha klart å løse dette ved å ta anmeldelsene hennes på alvor. Og da tror han at hun også ville ha sluttet å skrive slik hun gjorde. Han la til at det i noen tilfeller er «veldig behagelig» for en arbeidsgiver å gå til oppsigelse for å bli kvitt en ansatt som blir oppfattet som en belastning. «Det kan jo hende at det er årsaken her.»
Statens advokat: Wolds eget innlegg
Statens advokat begynte med Wolds egne ord. Bollerud hadde i stevningen sitert et innlegg han skrev i sosiale medier sommeren 2024. Der skrev han blant annet at «her skal noen stilles til ansvar», at politidistriktet syntes å bestå av tjenestemenn som jobbet svart i et privat selskap og dekket hverandre, og at «kameraderi i uniform» var skadelig for samfunnet. Han foreslo også at saken burde løftes med henvisning til arbeidsmiljøloven, til kontroll- og konstitusjonskomiteen eller til Riksrevisjonen.
Wold bekreftet at han skrev innlegget, og at ordbruken var krass. Grunnlaget for ordet svart arbeid var opplysninger om at politifolk hadde utført vakthold for vaktselskapet, som en tidligere politiansatt hadde varslet om. Det var også grunnlaget for ordet korrupsjon.
Advokaten spurte hva han vet om utfallet. De fleste sakene er henlagt, så vidt han har forstått. Han er ikke jurist og har ikke sett dokumentasjonen for henleggelsene. Det han selv vet, er at selskapet ble brukt som vaktselskap ved arrangementer i skiflygingsbakken i Vikersund, og at det stanset da selskapet manglet nødvendig godkjenning. Da advokaten spurte om han mente det var korrupsjon i politiet i form av overføring av penger, svarte han:
Det har jeg egentlig ikke grunnlag for å hevde.
Varslingsombudet og habiliteten
Varslingsombudet for politiet kjenner Wold ikke i detalj, men flere som har forsøkt å bruke det, har sagt til ham at det ikke fungerer, og at det ble opprettet mer for syns skyld. Han kunne ikke huske hvem som hadde sagt det. Han har selv stilt spørsmål om ombudet til justisministeren.
Advokaten spurte hvilket grunnlag han har for å uttale seg om politimesterens habilitet. Wold svarte at det er rart at en som får habiliteten sin trukket i tvil, kan avgjøre den selv. Advokaten opplyste at andre har vurdert habiliteten, og at politimesteren møtte Bollerud første gang i ansettelsesrådet. Wold svarte at han hadde oppfattet det slik at de to hadde en relasjon gjennom samarbeid.
Innleggene som ble lest opp
Statens advokat leste så fra flere av Bolleruds innlegg, blant annet at hun og familien er utsatt for «fysisk, psykisk og økonomisk vold» av ledelsen i Sør-Øst politidistrikt, at hun har mistet all tillit til politiet og rettsstaten, og at noen i ledelsen «fortjener ingen tillit». Wold har lest en del av det hun har skrevet, men ikke alt.
Det er klart det er ganske sterkt det som skrives der.
Spurt om hvor grensen for ytringsfriheten går i et arbeidsforhold, svarte Wold at man kan si hva man vil i Norge, men at det kan få konsekvenser. Han mente at Bolleruds innlegg er innenfor, og at det ville vise seg i retten. Advokaten spurte om slike ytringer, hvis de er usanne, kan svekke befolkningens tillit til politiet. Wold svarte at det kan de, men at Bollerud skriver det hun skriver fordi hun har andre erfaringer, og at mange som mener seg urettmessig behandlet av politi og domstoler, kjenner seg igjen. Det var også grunnen til at så mange møtte opp i rettssalen.
Tilliten til institusjonene
Til slutt la statens advokat frem et premiss: Ledelsen i Sør-Øst politidistrikt, Riksadvokaten, Spesialenheten, statsadvokatembetene og Skatteetaten har alle vurdert sakene og henlagt dem. Har han tillit til at det er blitt riktig?
I utgangspunktet har han stor tillit til disse institusjonene, svarte Wold. Men i denne saken har det vært så mye frem og tilbake, med henleggelser, gjenåpninger og nye anmeldelser, at det er vanskelig å si at ingen feil er gjort på noe nivå. Advokaten presiserte at hennes forklaring forutsetter feil på hvert eneste nivå:
Det har jeg ikke grunnlag for å påstå, at det har blitt gjort feil på hvert nivå.
Korrupsjon etter straffeloven
Bolleruds advokat fulgte opp. Han spurte om Wold mener etterforskningen av opplysningene om svart arbeid har vært mangelfull. Wold svarte at det er rart at det ikke har fått konsekvenser når politifolk etter opplysningene har utført vaktoppdrag mot svart betaling, og at selskapet manglet godkjenning. Han trakk også frem våpensaken, som ble henlagt, mens en annen politimann ble dømt for et tilsvarende forhold.
Advokaten viste så til straffeloven § 387 om korrupsjon: å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag. Hvis politiet lar være å etterforske kjente opplysninger om svart arbeid, mente advokaten at det faller inn under bestemmelsen. Ut fra den paragrafen mener han det, svarte Wold.
Retten ba ham presisere. Wold forklarte at han svarte på advokatens spørsmål slik det var stilt, og at lovteksten kan tyde på at det er en form for korrupsjon. Om sitt eget innlegg fra 2024:
Det som står i denne meldingen om korrupsjon, hadde jeg kanskje ikke grunnlag for å skrive der og da.
Om det kan kalles korrupsjon at noen i kraft av stillingen gir en annen en fordel ved å la være å etterforske, er et rettslig spørsmål. Det er ikke avgjort av noen domstol, og ingen er siktet eller dømt for det. Wold uttalte seg som vitne, ikke som jurist.
Det han selv har opplevd
Helt til slutt fikk Wold spørsmål om han ville legge til noe. Han fortalte at han etter at han engasjerte seg i saken, ble kontaktet av to pensjonerte polititjenestemenn som rådet ham til å holde seg langt unna. Han har lovet ikke å si hvem de er. Postkassen hans ble sprengt, og ved to anledninger fant han til sammen syv hagl fra haglpatroner på garasjegulvet. Han har aldri eid et haglevåpen. Han la selv til at det kan ha vært tilfeldige hendelser, men at han opplevde det som ubehagelig.
Hva er dokumentert, og hva er hans vurdering?
Det Wold sa om gjengjeldelse, ytringsfrihet, habilitet, varslingsombudet og korrupsjon, er hans vurderinger. Han understreket selv at han ikke er jurist og ikke har sett dokumentasjonen for henleggelsene. Det samme gjelder det han fortalte om sine egne opplevelser. Arbeidsgiverens syn er at avskjeden bygger på innleggene, og at grensene for hva en politiansatt kan skrive om arbeidsgiveren sin, er klart overskredet. En seniorrådgiver i HR i Sør-Øst politidistrikt forklarte i retten at forslaget om avskjed kom fra HR, ikke fra politiledelsen, og at varslene ble vurdert som misnøye med konkrete enkeltsaker. Hva Vigdis Bollerud selv la frem i retten, har vi gått gjennom i Dette la Vigdis Bollerud frem for Oslo tingrett.
Saken venter på dom
Oslo tingrett skal avgjøre om avskjeden var gyldig, og om den var gjengjeldelse for varsling, som er forbudt etter arbeidsmiljøloven § 2 A-4. Hvordan vernet virker, står i Loven forbyr å straffe varslere. Slik virker vernet. Hva Stortinget faktisk kan gjøre for politivarslere, har vi skrevet om i Hva kan Stortinget gjøre for politivarslerne? Og om hvorfor kontrollen med politiet sjelden fører til reaksjoner: Hvem rydder på innsiden av rettsstaten?
- Partsforklaringen: Dette la Vigdis Bollerud frem for Oslo tingrett
- Den store saken: Varsleren fra innsiden
- Serien: Politiets egen fagforening har frarådet varsling i ti år · Hvem avgjør et varsel som gjelder ledelsen selv?
- Flere varslere: Varsleren som etterforskes for en tommel opp
- Temaside: Varsling og varslere · Politiet og etterforskningen
Har du selv varslet og opplevd at det gikk ut over deg? Bli medlem her, så kan du dele erfaringen din med oss.
Kilder
- Lydopptak av Morten Wolds vitneforklaring i Oslo tingrett, oktober 2026 (i Rettssikkerhet for alles arkiv, ikke publisert)
- Stortinget: Morten Wold – biografi
- Stortinget: Presidentskapet 2025–2029 (data.stortinget.no)
- NRK: «Politivarsler saksøker staten for ugyldig oppsigelse» (13.10.2026)
- Dagbladet: «Varslet politiledelsen: Sparket» (16.5.2024)
- Straffeloven § 387 (Lovdata)
- Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A (Lovdata)
Publisert 21. november 2026 kl. 20.45 · Oppdatert 21.11.2026

Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


