Nyheter · Stortinget
Hva kan Stortinget gjøre for politivarslerne?
Vigdis Bollerud har lagt saken sin frem for Stortingets justiskomité flere ganger. Komiteens leder har kalt varslernes historier «grusomme». Men Stortinget avgjør ikke enkeltsaker. Slik fungerer kontrollen – og dette er verktøyene.

Kortversjonen
- Stortinget avgjør ikke enkeltsaker og kan ikke overprøve domstolene (Grunnloven § 95).
- Stortinget kontrollerer regjeringen, som har ansvaret for politiet. Det kan kreve at hvem som helst møter for seg i statssaker (Grunnloven § 75 bokstav h).
- Stortingsrepresentantene kan stille skriftlige spørsmål til statsrådene og fremme egne forslag.
- Sivilombudet er Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen, men behandler ikke domstolenes virksomhet (sivilombudsloven § 4).
- Justisministeren svarte i juli 2025 at hun ikke kunne uttale seg om enkeltsaker.
Når en varsler har prøvd alt innenfor etaten, er Stortinget ofte neste stopp. Men Stortinget er ikke en klageinstans, og det kan ikke overprøve domstolene. Hva kan Stortinget faktisk gjøre?
Det Stortinget ikke kan
Stortinget gir lover, bevilger penger og kontrollerer regjeringen. Det avgjør ikke enkeltsaker. En avskjed i politiet er et vedtak i forvaltningen, og en rettssak er domstolenes sak. Grunnloven § 95 sier at «statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet». Stortinget kan derfor ikke gripe inn i en sak som går for retten, slik Bolleruds sak gjør nå.
Det samme svaret har varslerne fått fra regjeringen. 30. juni 2025 spurte stortingsrepresentant Morten Wold (FrP) justisministeren skriftlig om politiets behandling av varslere. Svaret kom 4. juli 2025: Ministeren kunne ikke uttale seg om enkeltsaker.
Det Stortinget kan
Stortinget har likevel sterke verktøy når det gjelder hvordan systemet fungerer. Etter Grunnloven § 75 bokstav h kan Stortinget «fordre enhver til å møte for seg i statssaker». Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan holde åpne kontrollhøringer der statsråder og etatsledere må svare. Stortinget kan be regjeringen sette ned et granskingsutvalg, og det kan endre lovene – for eksempel varslingsreglene i arbeidsmiljøloven eller avskjedsreglene i statsansatteloven.
Møtene med justiskomiteen
Vigdis Bollerud har møtt Stortingets justiskomité flere ganger, sammen med andre politivarslere og advokater. Hun har bedt om en uavhengig gransking av Politidirektoratet og av hvordan varslingssaker i politiet blir behandlet.
Dette er en av fire artikler som hører til Varsleren fra innsiden, saken om Vigdis Bollerud. Kapittelet om møtene på Stortinget henger tett sammen med det du leser her. Hele saken har syv kapitler, fra den første anmeldelsen i 2017 til rettssaken i Oslo tingrett i oktober 2026.
Hvor mange ganger Bollerud har møtt justiskomiteen, bygger på hennes egne opplysninger. Foran Stortinget 23. mai 2025:
Jeg har møtt justiskomiteen på Stortinget fire ganger, senest forrige uke.
27. oktober 2025 var hun i et nytt møte på Stortinget. Vi har ikke funnet referater fra møtene. Det som er dokumentert, er at komiteens daværende leder, Helge André Njåstad (FrP), sa til TV 2 etter et møte med politivarslere i mai 2024: «Historiene er grusomme.» Det møtet var med advokat Arvid Sjødin og en annen varsler, ikke med Bollerud. Sjødins syn på kontrollen med politiet står i saken om Arvid Sjødin.

Kravet om gransking
Varslerne har bedt Stortinget om en uavhengig gransking av Politidirektoratet og av hvordan varslingssaker i politiet blir behandlet. Bollerud har også bedt om endringer i statsansatteloven, slik at avskjedssaker der den ansatte har varslet, blir behandlet annerledes. Et slikt forslag fra stortingsrepresentantene kalles et representantforslag, eller et Dokument 8-forslag. Ifølge Bollerud er forslaget om gransking ikke fremmet i Stortinget.
Nå må de faktisk også på Stortinget gjøre jobben sin.
Hva varslerne har møtt i egen etat, har vi skrevet om i Loven forbyr å straffe varslere. Slik virker vernet og i Hvem avgjør et varsel som gjelder ledelsen selv?. At den største fagforeningen i politiet har frarådet varsling i ti år – og at forbundets egen leder bekrefter at det fortsatt ikke er trygt å varsle – står i Politiets egen fagforening har frarådet varsling i ti år.
Dette kan du gjøre
- Skriv til komiteen. Stortingets fagkomiteer tar imot henvendelser. Justiskomiteen har ansvaret for politiet og domstolene. Kontroll- og konstitusjonskomiteen kontrollerer regjeringen.
- Kontakt en stortingsrepresentant. En representant kan stille skriftlige spørsmål til statsråden. Spørsmålene og svarene er offentlige.
- Gi innspill i lovsaker. Når en lov skal endres, holder komiteen høringer der alle kan sende innspill.
- Klag til Sivilombudet hvis du mener forvaltningen har gjort feil i saken din. Ombudet behandler ikke saker som er avgjort av domstolene.
- Stå sammen med andre. Én sak er en enkeltsak. Ti like saker er et mønster som Stortinget kan gjøre noe med.
Se filmintervjuet: Politivarsleren Vigdis Bollerud (90 minutter) – om hvordan det er å si fra på innsiden av politiet. Videoen ligger også inne i hovedsaken.
Åpne spørsmål
- Hva har justiskomiteen gjort med det den har hørt fra politivarslerne siden 2024?
- Vil justiskomiteen eller kontroll- og konstitusjonskomiteen be om en gransking av hvordan varslingssaker i politiet behandles?
- Hvilke endringer har regjeringen gjort etter evalueringen av politiets varslingsombud?
Har du tatt saken din til Stortinget? Bli medlem her, så kan du dele erfaringen din med oss.
Les mer
- Den store saken: Varsleren fra innsiden – kapittel 2: Varselet · kapittel 3: Avskjeden · kapittel 5: Rettsstaten sett innenfra · kapittel 6: Møtene på Stortinget
- Serien: Politiets egen fagforening har frarådet varsling i ti år
- Serien: Loven forbyr å straffe varslere. Slik virker vernet
- Serien: Hvem avgjør et varsel som gjelder ledelsen selv?
- Filmintervjuet: Politivarsleren Vigdis Bollerud
- Flere varslere: Varsleren som etterforskes for en tommel opp · «Det finnes ikke noen kontroll»
- Temaside: Varsling og varslere · Politiet og etterforskningen
- Bli medlem her
Kilder
- Grunnloven §§ 75, 95 og 100 (Lovdata)
- Sivilombudsloven § 4 (Lovdata)
- Stortinget: skriftlig spørsmål nr. 15:2696 (2024–2025) fra Morten Wold (FrP), svar 4.7.2025
- TV 2: «Sendte brev om heksejakt i politiet» (19.4.2026)
- Politiets Fellesforbund: «Saksbehandlingstid utfordrer Varslingsombudet» (20.4.2026)
- Rettssikkerhet for alle: Politivarsleren Vigdis Bollerud – Når politiet går til krig mot befolkningen (filmintervju, 2025)
- Vigdis Bolleruds appeller foran Stortinget 23.5.2025 og på Arendalsuka 2025 (opptak i Rettssikkerhet for alles arkiv)
Publisert 19. november 2026 kl. 13.01 · Oppdatert 19.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


