Nyheter · Varsling i politiet
Politiets egen fagforening har frarådet varsling i ti år
I 2016 vedtok Politiets Fellesforbund å fraråde medlemmene å varsle om kritikkverdige forhold i politiet. Forbundets egen leder bekrefter at det fortsatt ikke er trygt å varsle. Vedtaket har stått i ti år. Hvordan skal et politi der egne ansatte frarådes å si fra, rydde opp i andre etater?

Kortversjonen
- Forbundsstyret i Politiets Fellesforbund vedtok i 2016 å anbefale medlemmene å avstå fra å varsle om kritikkverdige forhold i politiet.
- Forbundets leder, Unn Alma Skatvold, bekrefter selv begrunnelsen: «Folk blir syke av det.» Og: «Den dagen det er trygt å varsle i norsk politi, den dagen endrer Politiets Fellesforbund vårt vedtak.»
- Over 17 000 ansatte i politiet er medlemmer av forbundet.
- Politiet fikk et uavhengig varslingsombud 1. juli 2024. Saker som endte med sluttrapport, tok mellom 351 og 480 dager.
- I november 2025 sto vedtaket fortsatt. «Målet mitt er å snu vedtaket», sa Skatvold. Vi har ikke funnet noe vedtak om å oppheve det.
- Politivarsleren Alexander Karlsen har skrevet at vedtaket gjør Norge unikt i hele EU/EØS-området.
I 2016 fattet forbundsstyret i Politiets Fellesforbund et vedtak som anbefalte medlemmene å avstå fra å varsle. Det skrev forbundets leder, Unn Alma Skatvold, i en kronikk i fagbladet Politiforum i mai 2022. I forbundets egen veileder for tillitsvalgte står det slik: «Politiets Fellesforbund har et stående forbundsstyrevedtak hvor medlemmer ikke anbefales å varsle om kritikkverdige forhold.»
Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i politiet. Forbundet oppgir selv at over 17 000 ansatte i norsk politi er medlemmer. Det betyr at svært mange av dem som arbeider i politiet, er organisert i et forbund som i ti år har sagt at det ikke anbefaler dem å si fra om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass.
Vår erfaring viser at det ikke er tilstrekkelig ivaretakelse av involverte parter i et varsel. Det er store mangler for å sikre tillitvekkende og habile undersøkelser av varslene. Den psykiske påkjenningen er for stor, det er manglende opplæring og erfaringslæring.
Vigdis Bollerud var etterforsker i politiet i over 30 år. I 2020 varslet hun om hvordan ledelsen i hennes eget politidistrikt hadde håndtert anmeldelser. I 2024 ble hun avskjediget. Da hun varslet, gjorde hun det mot det uttrykkelige rådet fra den største fagforeningen i politiet.
Dette er en av fire artikler som hører til Varsleren fra innsiden, saken om Vigdis Bollerud. Kapittelet om rettsstaten sett innenfra og fryktkulturen henger tett sammen med det du leser her. Hele saken har syv kapitler, fra den første anmeldelsen i 2017 til rettssaken i Oslo tingrett i oktober 2026.
Forbundets egen leder bekrefter det
Det er ikke bare kritikerne av politiet som sier at det er farlig å varsle i norsk politi. Det sier også lederen av politiets største fagforening. I mai 2022 skrev forbundsleder Unn Alma Skatvold kronikken «Fortsatt ikke trygt å varsle i norsk politi». Den er den tydeligste forklaringen forbundet har gitt.
Bakgrunnen for vedtaket er alle de erfaringene vi hadde gjort oss knyttet til varsling. Folk blir syke av det. Håndteringen av sakene er fortsatt ikke god nok.
Kort tid før hadde politimesteren i Oslo, Beate Gangås, kalt vedtaket «trist» i NRKs Dagsnytt 18. Skatvold svarte i kronikken: «Det er ikke vedtaket som er trist, men at vi som en ansvarlig fagforening har måttet fattet et slikt vedtak.» Forbundet ville fortsette å fraråde varsling «inntil et system for skikkelig ivaretakelse og et nasjonalt varslingsombud er på plass».
Dagen etter skrev NTB at justisminister Emilie Enger Mehl ville ha et varslingsombud for politiet. Hun kalte vedtaket «en fallitterklæring». Skatvold sa til NTB at forbundet kunne gå bort fra rådet «når det er trygt å varsle, når både varsleren og den som blir påvarslet blir behandlet riktig».
Den dagen det er trygt å varsle i norsk politi, den dagen endrer Politiets Fellesforbund vårt vedtak.
Ombudet kom. Vedtaket ble stående
1. juli 2024 fikk politiet et uavhengig varslingsombud. Forbundet hadde arbeidet for det i flere år. I sakspapirene til landsmøtet høsten 2024 skrev forbundet at forbundsstyrevedtaket fra 2016 «vil bli vurdert etter at ombudet har hatt sitt virke i en periode av ett år og man har gjennomført en evaluering etter ett års drift».
I november 2025 sa Skatvold til nettstedet Plu2 at vedtaket fortsatt sto. Hun la til at forbundet aldri har frarådet medlemmene å varsle om lovbrudd: «Vi har aldri sagt at man ikke skal varsle om lovbrudd. Vårt vedtak handlet om å ivareta medlemmene i utrygge varslingssystemer, ikke om å skjule kriminalitet.» Plu2 daterer vedtaket til 2017. Forbundets egne dokumenter sier 2016.
Målet mitt er å snu vedtaket. Men først må vi være trygge på at systemet ivaretar folk godt nok.
Skatvold nevnte tre forutsetninger: evalueringen av varslingsombudet, nye varslingsrutiner i politiet og bedre håndtering av varslingssakene i politidistriktene. Evalueringen kom våren 2026. Den viste at saksbehandlingstiden var for lang, ifølge forbundet. Saker som endte med sluttrapport, hadde tatt mellom 351 og 480 dager. Forbundet mener ordningen bør videreføres: «To år er for kort tid til å ha en bastant konklusjon av Varslingsombudets arbeid», sa forbundssekretær Mari Hauknes.
Vi har ikke funnet noe offentlig vedtak om å oppheve rådet fra 2016.

Unikt i Europa
Politivarsleren Alexander Karlsen, som har stiftet foreningen Politiansattes varslingsombud (Pavo), skrev i oktober 2025 en kronikk på det danske nettstedet Altinget. Der omtaler han vedtaket slik:
Politiets Fellesforbund (…) har siden 2016 haft en formel beslutning om at fraråde medarbejdere at whistleblowe, fordi det anses som at være sundhedsfarligt. Det gør Norge unikt i hele EU/EØS-området.
Vigdis Bollerud sa det samme i appellen sin på Arendalsuka i august 2025: «Norge er i dag det eneste landet i hele EU/EØS hvor en fagforening, Politiets Fellesforbund, har et formelt vedtak om å fraråde sine medlemmer om å varsle.» Vi har selv ikke funnet noe tilsvarende vedtak fra en politifagforening i et annet europeisk land. Skatvold er visepresident i EuroCOP, sammenslutningen av politiets fagforeninger i Europa. Mer om vedtaket og fryktkulturen står i kapittelet Rettsstaten sett innenfra.
Hvem skal da etterforske de andre?
Politiet er to ting på en gang. Det er en arbeidsplass med ledere og ansatte, slik alle andre etater er. Og det er etaten som skal etterforske straffbare forhold i resten av samfunnet – også i barnevernet, i NAV, i skolen, i helsevesenet og i kommunene. Når en ansatt i en kommune varsler om underslag, eller en forelder anmelder forhold i barnevernet, er det politiet som skal ta imot anmeldelsen og finne ut hva som har skjedd.
Arbeidsmiljøloven sier at alle ansatte har rett til å varsle om kritikkverdige forhold, og at arbeidsgiveren skal sørge for at den som varsler, har et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø» (§§ 2 A-1 og 2 A-3). Når den største fagforeningen i politiet mener at det ikke er trygt å bruke den retten på egen arbeidsplass, er det et spørsmål om mer enn arbeidsmiljø. Det er et spørsmål om hvor godt politiet kan se feil hos andre når det er så vanskelig å se dem hos seg selv. Hvordan varslervernet virker i praksis, har vi skrevet om i Loven forbyr å straffe varslere. Slik virker vernet.
Politiet er da heller ikke i stand til å etterforske og straffeforfølge handlinger i etater de samarbeider med.
Spørsmålet er stilt på Stortinget også. Den tidligere lederen av justiskomiteen, Helge André Njåstad (FrP), pekte på fagforeningen overfor TV 2 i april 2026: «I tillegg har vi en fagforening som anbefaler medlemmene å ikke varsle.» Hva Stortinget kan gjøre, står i Hva kan Stortinget gjøre for politivarslerne?.
Det er veldig få som våger å ytre seg fordi du blir rett og slett tatt.
Se filmintervjuet: Politivarsleren Vigdis Bollerud (90 minutter) – om hvordan det er å si fra på innsiden av politiet. Videoen ligger også inne i hovedsaken.
Åpne spørsmål
- Gjelder forbundsstyrevedtaket fra 2016 fortsatt – og hva står det ordrett i det?
- Hva må være på plass for at Politiets Fellesforbund opphever vedtaket, og hvem vurderer om kravene er oppfylt?
- Hvordan følger Politidirektoratet og Justisdepartementet opp at den største fagforeningen i etaten fraråder medlemmene å varsle?
- Hvor mange av sakene hos varslingsombudet gjelder gjengjeldelse mot den som varslet?
Har du varslet i politiet eller i en annen offentlig etat, og opplevd at det gikk ut over deg? Bli medlem her, så kan du dele erfaringen din med oss.
Les mer
- Den store saken: Varsleren fra innsiden – kapittel 2: Varselet · kapittel 3: Avskjeden · kapittel 5: Rettsstaten sett innenfra · kapittel 6: Møtene på Stortinget
- Serien: Loven forbyr å straffe varslere. Slik virker vernet
- Serien: Hvem avgjør et varsel som gjelder ledelsen selv?
- Serien: Hva kan Stortinget gjøre for politivarslerne?
- Filmintervjuet: Politivarsleren Vigdis Bollerud
- Flere varslere: Varsleren som etterforskes for en tommel opp · «Det finnes ikke noen kontroll»
- Temaside: Varsling og varslere · Politiet og etterforskningen
- Bli medlem her
Kilder
- Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund: «Fortsatt ikke trygt å varsle i norsk politi» (kronikk i Politiforum 13.5.2022)
- Politiets Fellesforbund: Varsling – veileder for tillitsvalgte (2021)
- Politiets Fellesforbund: Landsmøte 2024, sak 5 Arbeidsvilkår (avsnittet om varsling)
- NTB/Dagbladet: «Kan ikke leve med det» (14.5.2022)
- Plu2: «Råder politifolk til å ikke varsle: – Vi har aldri bedt noen tie om lovbrudd» (7.11.2025)
- Politiets Fellesforbund: «Saksbehandlingstid utfordrer Varslingsombudet» (20.4.2026)
- Alexander Karlsen: «Politi-whistleblower: Danmark bør ikke importere norsk model for en regeringsadvokat» (kronikk i Altinget.dk 8.10.2025)
- TV 2: «Sendte brev om heksejakt i politiet» (19.4.2026)
- Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A – varsling (Lovdata)
- Rettssikkerhet for alle: Politivarsleren Vigdis Bollerud – Når politiet går til krig mot befolkningen (filmintervju, 2025)
- Vigdis Bolleruds appeller foran Stortinget 23.5.2025 og på Arendalsuka 2025 (opptak i Rettssikkerhet for alles arkiv)
Publisert 19. november 2026 kl. 13.04 · Oppdatert 19.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


