Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Varslervern

Loven forbyr å straffe varslere. Slik virker vernet

Arbeidsmiljøloven gir alle ansatte rett til å varsle om kritikkverdige forhold og forbyr gjengjeldelse. Men hvor går grensen mellom et varsel og kritikk i sosiale medier? Det er et av spørsmålene i saken Vigdis Bollerud har anlagt mot staten.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Alle arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten (arbeidsmiljøloven § 2 A-1).
  • Du kan alltid varsle internt og til en offentlig myndighet. Til mediene og offentligheten kan du varsle når du er i aktsom god tro, saken har allmenn interesse og du først har varslet internt – eller har grunn til å tro at det ikke vil hjelpe (§ 2 A-2).
  • Gjengjeldelse er forbudt, også oppsigelse og avskjed (§ 2 A-4).
  • Legger du frem opplysninger som gir grunn til å tro at du er utsatt for gjengjeldelse, må arbeidsgiveren sannsynliggjøre at det ikke har skjedd.
  • I Bolleruds sak mener staten at grensene for ytringsfriheten er klart overskredet. Retten har ikke avgjort saken.

Alle ansatte har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og arbeidsgiveren har ikke lov til å straffe dem for det. Men loven setter også grenser for hvordan, og til hvem, man sier fra. Hva beskytter loven deg mot – og hvor går grensen?

Retten til å varsle

Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A handler om varsling. Første setning er enkel: «Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet.» Med kritikkverdige forhold menes brudd på lover og regler, på skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller på etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Loven nevner blant annet fare for liv eller helse, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk og uforsvarlig arbeidsmiljø.

Det som bare gjelder ditt eget arbeidsforhold – lønnen din, en konflikt med sjefen – regnes ikke som varsling, med mindre det også er et kritikkverdig forhold i lovens forstand.

Internt, til en myndighet – eller til offentligheten

Loven har tre trinn. Internt kan du alltid varsle. Til en offentlig myndighet, for eksempel Arbeidstilsynet eller politiet, kan du også alltid varsle. Det tredje trinnet er mediene og offentligheten. Da stiller loven tre krav: Du må være i aktsom god tro om innholdet, saken må ha allmenn interesse, og du må først ha varslet internt eller ha grunn til å tro at det ikke vil hjelpe.

Det er her mange varslingssaker blir vanskelige. Å skrive om arbeidsplassen sin i sosiale medier kan være et lovlig varsel. Det kan også bli vurdert som brudd på lojalitetsplikten som alle ansatte har overfor arbeidsgiveren. For statsansatte gjelder i tillegg statsansatteloven § 26. Bokstav d gir adgang til avskjed når en ansatt «ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten».

Det staten mener, og det Bollerud mener

I 2024 ble Vigdis Bollerud avskjediget fra politiet. Selv ser hun avskjeden som gjengjeldelse fordi hun varslet. Staten mener at hun har gjort seg uverdig til stillingen gjennom innleggene sine i sosiale medier. Saken var oppe i Oslo tingrett i oktober 2026, og dommen er ikke avsagt.

Dette er en av fire artikler som hører til Varsleren fra innsiden, saken om Vigdis Bollerud. Kapittelet om avskjeden henger tett sammen med det du leser her. Hele saken har syv kapitler, fra den første anmeldelsen i 2017 til rettssaken i Oslo tingrett i oktober 2026.

Avskjeden av Vigdis Bollerud ble i hovedsak begrunnet med innleggene hennes i sosiale medier, ifølge Dagbladet, som har sett vedtaket. Vedtaket viser til at hun har uttalt at «befolkningen ikke kan ha tillit til politiet». Varslingssakene hennes er listet opp i faktagrunnlaget, men vedtaket sier at avskjeden ikke bygger på dem. Statens advokat i Oslo tingrett sa dette, ifølge NRK:

Ansatte i politiet har ytringsfrihet, også når de kritiserer egen arbeidsgiver. Etter statens syn er grensene klart overskredet i denne saken.

Statens advokat i Oslo tingrett 13. oktober 2026, gjengitt av NRK

Bollerud ser det motsatt. Hvordan det interne varselet hennes ble behandlet, har vi skrevet om i Hvem avgjør et varsel som gjelder ledelsen selv?.

Dette er soleklart gjengjeldelse etter varslingssakene mine.

Vigdis Bollerud til Dagbladet i mai 2024

Grunnloven § 100 slår fast at «frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver», og at det bare kan settes «klart definerte grenser» for denne retten der «særlig tungtveiende hensyn» gjør det forsvarlig. Hvor grensen går for en politiansatt som kritiserer egen ledelse offentlig, er det tingretten som nå skal ta stilling til. Vi tar ikke stilling til utfallet.

Illustrasjonsbilde, KI

Forbudet mot gjengjeldelse – og den omvendte bevisbyrden

Med gjengjeldelse mener loven «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet». Eksemplene i loven er trusler, trakassering, sosial ekskludering, advarsel, endrede arbeidsoppgaver, omplassering, degradering, suspensjon, oppsigelse og avskjed.

Den viktigste regelen for varsleren står i § 2 A-4 fjerde ledd: «Dersom arbeidstaker legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det likevel ikke har funnet sted slik gjengjeldelse.» Det betyr at det er arbeidsgiveren som må forklare hvorfor en reaksjon kom – ikke varsleren som må bevise motivet. Men regelen virker bare hvis varsleren kan vise hva som skjedde, og når.

Erfaringen fra varslerne Rettssikkerhet for alle har snakket med, er at gjengjeldelse sjelden kommer som ett tydelig vedtak. Den kommer som omplassering, som oppgaver som forsvinner, som kolleger som slutter å snakke med deg. Saken om varsleren som etterforskes for en tommel opp er ett eksempel. Bollerud har beskrevet det slik:

… ikke for å ha gjort noe galt, men for å ha gjort jobben min og oppfylt plikten min.

Vigdis Bollerud om avskjeden, på Arendalsuka 2025

I politiet kommer en ekstra faktor til. Den største fagforeningen har i ti år frarådet medlemmene å varsle. Forbundets egen leder, Unn Alma Skatvold, har forklart hvorfor: «Folk blir syke av det.» Det står i Politiets egen fagforening har frarådet varsling i ti år.

Dette kan du gjøre

  • Varsle skriftlig. Skriv hva du varsler om, til hvem og når. Ta vare på en kopi og på svaret du får.
  • Følg rutinene – eller gå til en myndighet. Virksomheter med minst fem ansatte skal ha skriftlige varslingsrutiner (§ 2 A-6). Mener du det ikke vil hjelpe å varsle internt, kan du alltid varsle til en tilsynsmyndighet. Den har taushetsplikt om hvem du er (§ 2 A-7).
  • Bruk tillitsvalgt, verneombud eller advokat. Et varsel via dem regnes alltid som forsvarlig (§ 2 A-2 første ledd).
  • Før logg over det som skjer etterpå. Datoer, e-poster, endrede oppgaver, møter du ikke lenger blir kalt inn til. Det er dette som kan utløse den omvendte bevisbyrden.
  • Varsler i politiet kan også henvende seg til politiets uavhengige varslingsombud.
  • Vær rask. Det gjelder korte frister for å gå til søksmål om oppsigelse og avskjed. Snakk med fagforening eller advokat tidlig.

Se filmintervjuet: Politivarsleren Vigdis Bollerud (90 minutter) – om hvordan det er å si fra på innsiden av politiet. Videoen ligger også inne i hovedsaken.

Åpne spørsmål

  • Hvor mange statsansatte er avskjediget etter statsansatteloven § 26 bokstav d etter å ha varslet, og hvor mange av sakene har endt i retten?
  • Hvordan vurderer domstolene forholdet mellom et offentlig varsel i sosiale medier og lojalitetsplikten?
  • Hvordan vurderer tingretten grensen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt i Bolleruds sak?

Har du varslet og opplevd gjengjeldelse? Bli medlem her, så kan du dele erfaringen din med oss.

Kilder

  1. Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A – varsling (Lovdata)
  2. Statsansatteloven § 26 (Lovdata)
  3. Grunnloven §§ 75, 95 og 100 (Lovdata)
  4. Dagbladet: «Varslet politiledelsen: Sparket» (16.5.2024)
  5. NRK: «Politivarsler saksøker staten for ugyldig oppsigelse» (13.10.2026)
  6. Politiets Fellesforbund: Varsling – veileder for tillitsvalgte (2021)
  7. Rettssikkerhet for alle: Politivarsleren Vigdis Bollerud – Når politiet går til krig mot befolkningen (filmintervju, 2025)
  8. Vigdis Bolleruds appeller foran Stortinget 23.5.2025 og på Arendalsuka 2025 (opptak i Rettssikkerhet for alles arkiv)

Publisert 19. november 2026 kl. 13.03 · Oppdatert 19.11.2026

Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker