Nyheter · Habilitet
Hvem avgjør et varsel som gjelder ledelsen selv?
I 2020 varslet Vigdis Bollerud om hvordan ledelsen i politidistriktet hennes hadde håndtert anmeldelser. Den endelige avgjørelsen om varselet tok politimesteren. Slik er reglene om habilitet – og derfor betyr de så mye for tilliten.

Kortversjonen
- En offentlig ansatt er ugild når «særegne forhold» er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet (forvaltningsloven § 6 annet ledd).
- Er lederen ugild, kan heller ikke en direkte underordnet i samme organ avgjøre saken (§ 6 tredje ledd).
- Hovedregelen er at den ansatte selv avgjør om han er ugild (§ 8).
- I Bolleruds sak konkluderte distriktets varslingsgruppe i 2020 med at det ikke var en varslingssak. Politimesteren skrev at den endelige beslutningen lå hos ham.
- Hun fikk formelt status som varsler først i september 2023, etter spørsmål fra Dagbladet.
Når en ansatt varsler om noe på en arbeidsplass, er det vanligvis lederen som får varselet og bestemmer hva som skal skje. Men hva skjer når varselet gjelder lederen selv? Det spørsmålet står i sentrum av Vigdis Bolleruds sak – og det gjelder langt flere enn politiet.
Det loven sier
Reglene om habilitet i offentlig forvaltning står i forvaltningsloven kapittel II. De gjelder ikke bare for vedtak, men for alle som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan (§ 10). Utgangspunktet er enkelt: Du kan ikke behandle en sak der du selv er part. Men loven går lenger enn det.
Etter § 6 annet ledd er en tjenestemann også ugild «når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Det skal blant annet legges vekt på om avgjørelsen kan innebære en særlig fordel, et tap eller en ulempe for ham selv. Spørsmålet er altså ikke bare om lederen faktisk er partisk, men om forholdene er egnet til å svekke tilliten.
Lederen og de underordnede
Tredje ledd i § 6 er den regelen som oftest blir glemt: «Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.» Regelen bygger på en enkel tanke. Den som er underordnet, kan ikke ventes å avgjøre en sak fritt når den gjelder sjefen.
For varslingssaker betyr det at et varsel om toppledelsen i en etat i praksis må behandles av noen utenfor linjen – av et overordnet organ eller av et uavhengig organ.
Det som skjedde i 2020
Vigdis Bollerud varslet i 2020 om hvordan ledelsen i Sør-Øst politidistrikt hadde håndtert en rekke anmeldelser. Varselet gjaldt blant andre den daværende politimesteren. Dagbladet har gått gjennom dokumentene i saken. Dette er det avisen fant:
- Distriktets varslingsgruppe møttes 31. august 2020 og konkluderte med at det ikke var en varslingssak.
- Politimesteren skrev til Dagbladet: «Den endelige beslutning om å ikke vurdere dette som en varslingssak, tilligger imidlertid meg som politimester.»
- Politidirektoratet viste 19. november 2020 til at «tjenestemannen selv avgjør om han er ugild», og sendte saken tilbake til distriktet.
- Professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen kritiserte håndteringen overfor Dagbladet. En politimester bør ikke avgjøre et varsel som gjelder ham selv.
- 26. september 2023, etter spørsmål fra Dagbladet, fikk Bollerud formelt status som varsler.
Vi tar ikke stilling til om noen var inhabil i juridisk forstand. Ingen domstol har avgjort det. Men saken viser hvor lite regelen i § 8 – at den ansatte selv avgjør om han er ugild – beskytter den som varsler om sin egen ledelse.
Hvordan kan en politimester avgjøre en varslingssak mot seg selv og flere i egen ledergruppe?
Dette er en av fire artikler som hører til Varsleren fra innsiden, saken om Vigdis Bollerud. Kapittelet om varselet henger tett sammen med det du leser her. Hele saken har syv kapitler, fra den første anmeldelsen i 2017 til rettssaken i Oslo tingrett i oktober 2026.

Ikke bare politiet
Det samme spørsmålet går igjen i sakene som kommer inn til Rettssikkerhet for alle fra barnevernet, skolen, helsevesenet og NAV: En ansatt varsler om en leder, og varselet havner hos lederen eller hos noen som er underordnet ham. Etter at Bollerud begynte å fortelle om sin egen sak, tok mange kontakt.
Jeg ble kontaktet av veldig mange mennesker over hele landet som hadde opplevd mye av det samme.
Hun var med på å starte foreningen for å samle disse sakene. Den historien står i kapittel 4 av Varsleren fra innsiden.
Varslingsombudet
Siden 1. juli 2024 har politiet hatt et uavhengig varslingsombud. Politiets Fellesforbund, som hadde arbeidet for ordningen, skrev at ombudet skulle «sikre at varslingssaker i politiet blir undersøkt av uavhengige personer, som ikke har vært verken direkte eller indirekte involvert i sakene». Evalueringen våren 2026 viste lang saksbehandlingstid. Forbundets eget råd om å ikke varsle står fortsatt. I november 2025 sa forbundsleder Unn Alma Skatvold at målet hennes er å snu vedtaket, men først når systemet ivaretar folk godt nok. Mer om det i Politiets egen fagforening har frarådet varsling i ti år.
For andre offentlige etater finnes det ikke et tilsvarende uavhengig ombud. Varsler om ledelsen behandles der etter virksomhetens egne rutiner.
Dette kan du gjøre
- Si fra om habiliteten med en gang. Skriv at du mener den som skal behandle varselet, ikke bør gjøre det, og hvorfor. Etter § 6 skal det legges vekt på om en slik innsigelse er reist.
- Be om at spørsmålet legges frem for nærmeste overordnede. Er du part i saken, har du krav på det når det kan gjøres uten vesentlig tidsspille (§ 8).
- Gå over hodet på linjen. Du kan alltid varsle til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet (arbeidsmiljøloven § 2 A-2 annet ledd). I politiet kan du gå til varslingsombudet.
- Klag til Sivilombudet hvis du mener forvaltningen har behandlet saken feil. Sivilombudet kontrollerer forvaltningen, men ikke domstolene (sivilombudsloven § 4).
- Dokumenter alt. Hvem fikk varselet, hvem avgjorde det, og når. Det er grunnlaget for alt som kommer senere.
Se filmintervjuet: Politivarsleren Vigdis Bollerud (90 minutter) – om hvordan det er å si fra på innsiden av politiet. Videoen ligger også inne i hovedsaken.
Åpne spørsmål
- Hvorfor var det politimesteren selv som tok den endelige avgjørelsen om et varsel som gjaldt ledelsen han ledet?
- Hvorfor tok det tre år før Bollerud fikk formell status som varsler?
- Hvor mange varsler om ledere i offentlige etater blir avgjort av den samme lederen eller av noen som er underordnet ham?
Har du varslet om din egen leder og opplevd at lederen selv avgjorde saken? Bli medlem her, så kan du dele erfaringen din med oss.
Les mer
- Den store saken: Varsleren fra innsiden – kapittel 2: Varselet · kapittel 3: Avskjeden · kapittel 5: Rettsstaten sett innenfra · kapittel 6: Møtene på Stortinget
- Serien: Politiets egen fagforening har frarådet varsling i ti år
- Serien: Loven forbyr å straffe varslere. Slik virker vernet
- Serien: Hva kan Stortinget gjøre for politivarslerne?
- Filmintervjuet: Politivarsleren Vigdis Bollerud
- Flere varslere: Varsleren som etterforskes for en tommel opp · «Det finnes ikke noen kontroll»
- Temaside: Varsling og varslere · Politiet og etterforskningen
- Bli medlem her
Kilder
- Forvaltningsloven §§ 6, 8 og 10 (Lovdata)
- Straffeprosessloven § 60 (Lovdata)
- Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A – varsling (Lovdata)
- Sivilombudsloven § 4 (Lovdata)
- Dagbladet: «Politivarsleren: – Blir ikke hørt» (27.9.2023)
- Politiets Fellesforbund: Landsmøte 2024, sak 5 Arbeidsvilkår (avsnittet om varsling)
- Politiets Fellesforbund: «Saksbehandlingstid utfordrer Varslingsombudet» (20.4.2026)
- Rettssikkerhet for alle: Politivarsleren Vigdis Bollerud – Når politiet går til krig mot befolkningen (filmintervju, 2025)
- Vigdis Bolleruds appeller foran Stortinget 23.5.2025 og på Arendalsuka 2025 (opptak i Rettssikkerhet for alles arkiv)
Publisert 19. november 2026 kl. 13.02 · Oppdatert 19.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


