Nyheter · Opptak i retten
Når troverdighet avgjør, og ingen kan høre det igjen
Mange straffesaker avgjøres av hvem retten tror på. Forskningen viser at mennesker er dårlige til å skille sannhet fra løgn, og i de fleste norske rettssaler blir forklaringene fortsatt ikke tatt opp. Da kan ingen kontrollere vurderingen i ettertid.

Kortversjonen
- I saker med få tekniske bevis er det forklaringene, og hvem retten tror på, som avgjør.
- En stor gjennomgang av 206 studier fant at folk i snitt avslører løgn riktig i 54 prosent av tilfellene – litt bedre enn å kaste mynt.
- Loven sier at forklaringer under hovedforhandlingen skal tas opp, men regelen kan fravikes når utstyret mangler. Høsten 2026 hadde bare noen få domstoler slikt utstyr.
- Uten opptak finnes bare dommen og dommernes notater når saken senere skal prøves på nytt.
- Advokat Arvid Sjødin har arbeidet med gjenopptakelsessaker i over 30 år.
I mange straffesaker finnes det få eller ingen tekniske bevis. Det gjelder særlig saker om vold, overgrep og konflikter mellom mennesker som kjenner hverandre. Da er det forklaringene som avgjør – og hvem retten tror på.
Forskningen gir grunn til ydmykhet. De amerikanske psykologene Charles F. Bond og Bella M. DePaulo gikk i 2006 gjennom 206 studier der til sammen tusenvis av personer skulle avgjøre om andre snakket sant eller løy. I snitt traff de riktig i 54 prosent av tilfellene, bare litt bedre enn å kaste mynt. Erfarne fagfolk gjorde det ikke vesentlig bedre enn andre.
Det betyr ikke at dommere gjetter. Retten vurderer forklaringene opp mot dokumenter, spor og andre vitner. Men det betyr at et inntrykk av at noen «virket troverdig», er et usikkert grunnlag – og at det må kunne kontrolleres i ettertid.
Det loven sier om opptak
Etter tvisteloven § 13-7 og straffeprosessloven § 23 skal forklaringene under hoved- og ankeforhandling tas opp. Regelen kan likevel fravikes når retten ikke har utstyret, og høsten 2026 hadde bare noen få domstoler slikt utstyr, skrev Rett24. Stortinget vedtok i 2005 at forklaringene skal tas opp. Hvorfor det fortsatt ikke skjer, har vi skrevet om i Stortinget vedtok det i 2005 og i Lydopptak i norske domstoler?.
Uten opptak er det dommernes egne notater og dommens premisser som viser hva som ble sagt. Blir saken anket, må vitnene som hovedregel forklare seg på nytt, ofte flere år senere. Når en dom skal prøves for Gjenopptakelseskommisjonen, finnes det i saker uten opptak ingen måte å høre den opprinnelige forklaringen på.

Når dommen skal prøves på nytt
Baneheia-utvalget, som gransket straffeforfølgningen av Viggo Kristiansen, pekte på svikt i domstolenes bevisvurdering som en særlig viktig årsak til at det gikk galt. Utvalget beskrev også det det kaller en bekreftelsesfelle: at de som tok avgjørelser, festet seg ved én forklaring og tolket nye opplysninger i lys av den.
Antallet saker som sendes til Gjenopptakelseskommisjonen, har nesten doblet seg på seks år. Hvor krevende det er å få en dom prøvd på nytt, har advokat Sigurd Klomsæt beskrevet i Fra lastebilsjåfør til forsvarer av sjåførene.
Én advokats erfaring
Advokat Arvid Sjødin har i over 30 år arbeidet med å få gamle straffedommer prøvd på nytt. Han var forsvarer for Viggo Kristiansen i arbeidet med å få Baneheia-saken gjenåpnet. Når han går inn i enkeltsakene, møter han ifølge sin egen erfaring det samme problemet igjen og igjen: Det er vanskelig å se i ettertid hvordan forklaringene ble til.
Og det viser seg når man går inn i enkeltsaker, og så ser man at det begås enorme feil etterforskningsmessig.
Et eksempel han trekker frem, er at politiet i flere saker han kjenner, har snakket med vitner før selve avhøret. Hva som ble sagt i slike samtaler, er det sjelden noen som kan etterprøve når saken kommer for retten.
Se også hele filmintervjuet med Arvid Sjødin. Har du selv vært gjennom en rettssak der du mener forklaringene ble feil gjengitt? Bli medlem her.
Les mer
- Den store saken: «Det finnes ikke noen kontroll» – advokat Arvid Sjødin om rettsstaten
- Serien: Fire dømt, ingen vet hvem som skjøt
- Serien: Kalt «Norges farligste kvinne». Nå vil forsvareren ha saken prøvd på nytt
- Serien: Bevis i straffesaker: når kontrollen svikter
- Opptak i retten: Stortinget vedtok det i 2005 · Lydopptak i norske domstoler?
- Avhørsmetoden: Metoden Norge lærer bort til verden
- Temaside: Domstolene og dommerne · Rettsstaten
- Bli medlem her
Kilder
- Bond C. F. og DePaulo B. M. (2006): Accuracy of deception judgments. Personality and Social Psychology Review 10(3)
- Tvisteloven § 13-7 (Lovdata)
- Straffeprosessloven § 23 (Lovdata)
- Rett24, 18.9.2026 (status for utstyret)
- NOU 2026: 3 (Baneheia-utvalget)
- Gjenopptakelseskommisjonen: årsrapport 2025
- Rettssikkerhet for alle: Rettsstaten bak fasaden – Arvid Sjødin (filmintervju)
- Rettssikkerhet for alle: «Det finnes ikke noen kontroll»
Publisert 19. august 2025 kl. 16.30
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.




