Nyheter · Bakgrunn
Metoden Norge lærer bort til verden
Norsk politi har en avhørsmetode som er blitt et forbilde langt utenfor landets grenser, og FN har sluttet seg til prinsippene den har vært med på å forme. Men hva skjer når metoden ikke blir brukt?

Kortversjonen
- KREATIV er norsk politis avhørsmetode. Den bygger på den britiske PEACE-modellen.
- Målet er å innhente informasjon, ikke å presse frem en tilståelse.
- Méndez-prinsippene fra 2021 er en internasjonal standard for avhør. Norske fagfolk var med på å lage dem.
- FNs generalforsamling har vist til prinsippene i to resolusjoner fra desember 2022.
- Rettssikkerhet for alle mener at metoden i mange av sakene foreningen har innsyn i, ikke er fulgt.
Første episode i miniserien K.R.E.A.T.I.V.-metoden mot virkeligheten handler om politiets arbeid med straffesaker. Vigdis Bollerud, styreleder i Rettssikkerhet for alle og tidligere politietterforsker, går gjennom metoden og Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2016 om politiavhør, punkt for punkt. Hun forteller også hva medlemmene i foreningen har opplevd.
Dette er KREATIV
KREATIV er avhørsmetoden til norsk politi. Den bygger på den britiske PEACE-modellen, som ble utviklet i England og Wales tidlig på 1990-tallet etter flere saker med falske tilståelser. Bokstavene står for kommunikasjon, rettssikkerhet, etikk og empati, aktiv bevisstgjøring, tillit gjennom åpenhet, informasjon og vitenskapelig forankring. Slik gjengir Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo metoden.
Kjernen er enkel. Avhøret skal få frem informasjon, ikke en tilståelse. Etterforskeren skal bruke åpne spørsmål og teste flere forklaringer, også den om at den mistenkte er uskyldig. Etterforskeren skal også passe seg for tunnelsyn og bekreftelsesskjevhet. Episoden er bygget opp nettopp rundt disse punktene: de seks fasene, åpne og lukkede spørsmål, hypotesetesting og plikten til å lete etter uskyld, strategisk bevispresentasjon og sårbare personer.
Norsk politi har en avhørsmetode som har blitt internasjonal standard: KREATIV. Den skal sikre at politiet innhenter informasjon, ikke presser frem tilståelser.
Fra Norge til FN
I mai 2021 ble Principles on Effective Interviewing for Investigations and Information Gathering lagt frem. De kalles Méndez-prinsippene, etter Juan E. Méndez, tidligere FNs spesialrapportør mot tortur. I en rapport til FNs generalforsamling i 2016 ba Méndez om en internasjonal standard for avhør uten tvang. Prinsippene ble vedtatt av en styringskomité med 15 eksperter. En av dem var politiinspektør Asbjørn Rachlew, som også var gjesteforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter. Senteret sto bak arbeidet sammen med Association for the Prevention of Torture og Anti-Torture Initiative.
FNs generalforsamling har vist til prinsippene i to resolusjoner fra 15. desember 2022: én om tortur (A/RES/77/209) og én om menneskerettigheter i rettspleien (A/RES/77/219). Samme høst sluttet 53 land seg til en felles uttalelse til støtte for prinsippene. Norske fagmiljøer har i mange år lært bort avhørsmetodikk til politi i andre land, blant annet gjennom programmene til Norsk senter for menneskerettigheter.
Det medlemmene forteller
I episoden går Bollerud fra teorien til det medlemmene i foreningen har opplevd. Hun beskriver to typer saker, og én av dem kjenner de færreste til. Til slutt gir hun syv konkrete råd til deg som blir kalt inn til avhør. Foreningen understreker at du bør kontakte advokat for å få de beste rådene i din egen sak.
Opptaket som vern
Méndez-prinsippene peker på opptak av hele avhøret som en viktig garanti: Det gir en fullstendig og ekte gjengivelse av hva som ble sagt. Den samme tanken ligger bak reglene for rettsmøtene. Etter tvisteloven og straffeprosessloven skal forklaringer under hoved- og ankeforhandling tas opp, men det kan droppes når retten ikke har utstyr. Les mer i sakene våre om opptak i retten.
Spørsmålene vi stiller
Hvis Norge lærer bort en metode som skal hindre tunnelsyn og falske tilståelser, hvem kontrollerer da at norsk politi følger den selv? Hvor mange avhør i norske straffesaker blir i dag tatt opp i sin helhet? Og hva skjer med en sak når avhøreren har bestemt seg på forhånd?
Kilder
- Rettssikkerhet for alle: K.R.E.A.T.I.V.-metoden mot virkeligheten, episode 1 av 5
- Principles on Effective Interviewing for Investigations and Information Gathering (mai 2021), PDF
- Méndez-prinsippene, offisielt nettsted
- FN-dokument A/71/298 (Méndez’ rapport til generalforsamlingen, 2016)
- FNs generalforsamling A/RES/77/209 (tortur, 15.12.2022)
- FNs generalforsamling A/RES/77/219 (menneskerettigheter i rettspleien, 15.12.2022)
- APT: oversikt over FN-referanser til prinsippene (juli 2026)
- UiO, Norsk senter for menneskerettigheter: KREATIV og CPT (2020)
- UiO: Méndez-prinsippene og FN-resolusjonen (2023)
- Tvisteloven § 13-7 (Lovdata)
- Straffeprosessloven § 23 (Lovdata)
Publisert 4. november 2026 kl. 07.00
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.




