Nyheter · Kvikksølv
Grenseverdiene vurderer ett stoff om gangen. Kroppen møter mange
Grenseverdier for kjemikalier fastsettes som regel stoff for stoff. Hva som skjer når kvikksølv virker sammen med andre stoffer i kroppen, vet vi langt mindre om. Det er et av de store, uløste spørsmålene i amalgamsaken.

Kortversjonen
- Grenseverdier for helsefarlige stoffer bygger vanligvis på en vurdering av hvert enkelt stoff, eller en gruppe av like stoffer.
- Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) mener kombinasjonseffekter stort sett er et lite problem i Norge, fordi sikkerhetsmarginene er store. Unntaket er stoffer som virker på samme måte i kroppen.
- For amalgam er sikkerhetsvurderingene bygget på tall fra arbeidere som ble utsatt for kvikksølv på jobben. Det kaller Helsedirektoratet selv omdiskutert.
- EU-kommisjonen har foreslått å ta hensyn til kombinasjonseffekter i kjemikalieregelverket.
- Asbjørn Saxegaard, tidligere leder av pasientforeningen, krever en faglig definisjon av kvikksølvforgiftning.
Hvor mye av et giftig stoff tåler et menneske? Svaret myndighetene gir, er en grenseverdi. Den fastsettes vanligvis ut fra en vurdering av hvert enkelt stoff, eller av en gruppe stoffer som ligner hverandre, ifølge Mattilsynet. Forsøkene som ligger til grunn, er ofte gjort på celler eller dyr, med ett stoff om gangen.
Men ingen mennesker får i seg bare ett stoff om gangen. Spørsmålet om hva som skjer når flere stoffer virker sammen – det som ofte kalles cocktaileffekten – har opptatt forskere og myndigheter i flere tiår.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gikk gjennom kunnskapen i 2008 og oppdaterte vurderingen i 2013. Konklusjonen var at kombinasjonseffekter, bortsett fra i enkelttilfeller, er et lite problem i Norge i dag, fordi sikkerhetsmarginene som regel er store. Unntaket er stoffer som virker på samme måte i kroppen. Da kan summen bli skadelig selv om hvert stoff for seg er under grenseverdien.
Kvikksølvet i tennene
Amalgam består av omtrent halvparten kvikksølv. Fra fyllingene frigjøres små mengder kvikksølvdamp, særlig når man tygger, pusser tennene eller når fyllingen bores ut. Verdens helseorganisasjon regner kvikksølv som ett av ti kjemikalier eller grupper av kjemikalier som er av størst bekymring for folkehelsen.
Hvor mye som er for mye, er omstridt. I Helsedirektoratets retningslinje fra 2008 står det at sikkerhetsanalysene av amalgam har overført tall fra arbeidere som ble utsatt for kvikksølv på jobben, til befolkningen generelt – «hvilket er omdiskutert», skriver direktoratet. Mange analyser konkluderer med at eksponeringen fra fyllingene er for lav til å gi forgiftning. Noen konkluderer med en lav eller ingen sikker margin.

Blandinger i regelverket
I EU har kombinasjonseffekter fått mer oppmerksomhet de siste årene. I kjemikaliestrategien fra 2020 foreslo EU-kommisjonen å ta hensyn til blandinger når stoffer vurderes etter kjemikalieregelverket REACH, fordi mennesker og natur utsettes for mange stoffer samtidig.
For amalgam har spørsmålet mistet noe av sin praktiske betydning for nye fyllinger, siden materialet nå er forbudt både i Norge og i EU. Det er ikke tilfellet for dem som allerede har fyllingene, eller som har hatt dem i mange år. Hvordan de skal utredes, har vi skrevet om i Ingen test kan avgjøre om fyllingene gjorde deg syk.
Én fagmanns innvending
Asbjørn Saxegaard har bakgrunn i zoologi og botanikk fra universitetet i Trondheim. Fra 1980-tallet og frem til rundt 2010 var han aktiv i pasientforeningen Norsk Tannskadeforbund, senere Foreningen Tenner og Helse, en periode som leder. Han mener grenseverdiene for kvikksølv bygger på et for snevert grunnlag, nettopp fordi de er satt ut fra forsøk med ett stoff om gangen.
Men det er å kaste blår i øynene.
Han har selv vært med i en gruppe som har forsøkt å få Bivirkningsgruppen i Bergen, Helsedirektoratet og Helsedepartementet til å sette i gang undersøkelser. Det viktigste kravet hans er et felles faglig utgangspunkt:
Det må på plass en definisjon på kvikksølvforgiftning, og den bør være ordentlig, sånn at man har et grunnlag å gå ut fra.
Se også hele filmintervjuet med Asbjørn Saxegaard. Bli medlem her.
Les mer
- Den store saken: Hvor rettsløs er man da?
- Serien: Ingen test kan avgjøre om fyllingene gjorde deg syk
- Serien: Tre av fire får nei når de søker pasientskadeerstatning
- Serien: Amalgamet ble forbudt for å verne naturen
- Temaside: Amalgam-saken
- Bli medlem her
Kilder
- Mattilsynet: Blir stoffer giftigere når de kombineres med andre stoffer?
- VKM: Combined toxic effects of multiple chemical exposures (2008, oppdatert 2013)
- Helsedirektoratet (2008): Odontologiske biomaterialer – nasjonale faglige retningslinjer
- WHO: Mercury and health (faktaark)
- SCENIHR (2015): Safety of dental amalgam and alternative dental restoration materials
- Mutter J. (2011): Is dental amalgam safe for humans? Journal of Occupational Medicine and Toxicology 6:2
- Europarådets parlamentarikerforsamling: resolusjon 1816 (2011)
- EU-kommisjonen: Chemicals Strategy for Sustainability (2020)
- Rettssikkerhet for alle: Asbjørn Saxegaard – Amalgam 2 (filmintervju)
- Rettssikkerhet for alle: Hvor rettsløs er man da?

Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


