Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Amalgam

Ingen test kan avgjøre om fyllingene gjorde deg syk

Mellom fem og åtte prosent av voksne nordmenn med amalgamfyllinger mener fyllingene har påvirket helsen deres. Men det finnes ingen godkjent test som kan bekrefte eller avkrefte det. Slik skal mistanken utredes – og her stopper systemet.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Helsedirektoratets retningslinje fra 2008 slår fast at det ikke finnes validerte tester som kan bekrefte eller avkrefte at kvikksølv fra amalgam gir generelle helseplager hos den enkelte.
  • Før tannlegen skifter ut fyllinger på grunn av generelle plager, skal pasienten være ferdig utredet hos lege.
  • Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer i Bergen har utredet pasienter siden 1993.
  • Helfo gir ikke stønad til å skifte ut fyllinger på grunn av generelle plager, bare ved påvist allergi eller kontaktreaksjon.
  • Mariann Alvestad var innom tre store sykehus uten at noen fant årsaken til plagene hennes.

Tretthet og utmattelse. Konsentrasjons- og hukommelsessvikt, hodepine, svimmelhet, ledd- og muskelsmerter. Listen over plager som pasienter knytter til amalgamfyllinger, er lang. Helsedirektoratet skriver selv at de samme symptomene er beskrevet ved kronisk kvikksølvforgiftning, men at de ikke er spesifikke for kvikksølv.

Det er kjernen i problemet. Mellom fem og åtte prosent av voksne nordmenn med amalgamfyllinger mener at fyllingene har påvirket helsen deres, ifølge Helsedirektoratets nasjonale retningslinje fra 2008. Samtidig slår den samme retningslinjen fast at det ikke finnes noen pålitelig måte å avgjøre det på hos den enkelte:

Det foreligger ingen validerte diagnostiske tester som kan bekrefte eller avkrefte at kvikksølv fra amalgamfyllinger gir generelle helseplager hos enkeltpersoner.

Helsedirektoratet, nasjonal retningslinje om odontologiske biomaterialer (2008)

Retningslinjen kom samme år som Norge forbød kvikksølv i nye tannfyllinger. Forbudet ble begrunnet med miljøet, ikke med pasientenes helse. Det kan du lese mer om i Amalgamet ble forbudt for å verne naturen. Hvordan helsespørsmål blir behandlet av forvaltningen, samler vi under Amalgam-saken.

Slik skal du bli utredet

Den som mistenker at tannfyllingene gir plager, skal først utredes hos lege for andre sykdommer som kan forklare symptomene. Retningslinjen er tydelig på rekkefølgen: Før tannlegen skifter ut fyllinger på grunn av generelle plager, skal en lege ha bekreftet at pasienten er ferdig utredet. Å skifte ut amalgam uten en slik utredning er «ikke faglig forsvarlig», skriver direktoratet.

Om fyllingene deretter skal skiftes ut, gir ikke direktoratet noe svar på. Ut fra kunnskapen i 2008 fant det ikke grunnlag for en generell anbefaling verken for eller mot. Avgjørelsen er overlatt til den enkelte tannlegens skjønn, i samråd med pasienten.

Bivirkningsgruppen i Bergen

Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ble opprettet i 1993 som et prøveprosjekt for tre år. Den ble senere gjort permanent og har egen post på statsbudsjettet. Gruppen registrerer bivirkninger, utreder pasienter og forsker på plager som kan ha sammenheng med tannmaterialer.

Erfaringene fra de første tolv årene, 1993–2005, ligger som vedlegg til retningslinjen. Tolv prosent av pasientene som ble utredet, hadde sykdommer som ikke var oppdaget, og som kunne behandles. Av de 117 pasientene som hadde skiftet ut alle amalgamfyllingene, oppga 42 prosent at de var blitt betydelig bedre eller helt symptomfrie. Tretten prosent sa at de var blitt verre.

Illustrasjonsbilde, KI

En nyere norsk studie, bestilt av Helsedirektoratet, fulgte 32 pasienter som knyttet plagene sine til amalgam, og som fikk fjernet alle fyllingene. Plagene ble markant mindre, og bedringen sto seg fortsatt etter fem år. Forskerne fant likevel ingen klar sammenheng mellom kvikksølvnivået og plagene hos den enkelte, og kan ikke si sikkert hva bedringen skyldes (Björkman m.fl., 2023).

Der systemet stopper

Uten en test og uten en faglig definisjon av kronisk kvikksølvforgiftning blir det pasientens fortelling mot fagfolkenes tvil. Det får følger langt utenfor legekontoret. En plage som ikke kan påvises, er vanskelig å få anerkjent i trygdesystemet og i erstatningssystemet. Hvordan pasientskadeordningen virker, har vi gått gjennom i Tre av fire får nei når de søker pasientskadeerstatning.

Retningslinjen er fra 2008. Siden har amalgam blitt forbudt i hele EU, og den norske femårsstudien er kommet. Spørsmålet om hvordan grenseverdiene for kvikksølv er satt, tar vi opp i Grenseverdiene vurderer ett stoff om gangen.

Én pasients erfaring

Mariann Alvestad fra Porsgrunn fikk amalgamfyllinger hos skoletannlegen da hun gikk på barneskolen. Allerede i oppveksten var hun mye syk, uten at noen visste hvorfor.

Så, som jeg sier, mye sykdom. Vi skjønte ikke hva det kom av.

Mariann Alvestad i filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle

Som ung voksen var hun innom Sykehuset Telemark, Haukeland universitetssjukehus og Rikshospitalet uten at noen fant en forklaring. Det var moren som først begynte å lure på om fyllingene kunne henge sammen med plagene. I 1989 fikk hun boret ut de seks fyllingene. Det ble ikke brukt beskyttelsesutstyr, og hun pustet inn dampen. Det er nettopp det retningslinjen nå skal hindre.

Kilder

  1. Helsedirektoratet (2008): Odontologiske biomaterialer – nasjonale faglige retningslinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger
  2. Björkman m.fl. (2023), Acta Odontologica Scandinavica
  3. Universitetet i Bergen (18.1.2023): God helseeffekt av å fjerne amalgamfyllinger
  4. Regjeringen (21.12.2007): Forbyr kvikksølv i produkter
  5. Rettssikkerhet for alle: Mariann Alvestad – Amalgam (filmintervju)
  6. Rettssikkerhet for alle: Hvor rettsløs er man da?
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker