Nyheter · Amalgam
Amalgamet ble forbudt for å verne naturen
Norge forbød kvikksølv i tannfyllinger i 2008. Fra 2025 er amalgam i praksis ute av hele EU. Begge forbudene ble begrunnet med miljøet. Hva fyllingene har gjort med menneskene som fortsatt har dem, har ingen myndighet gitt et samlet svar på.

Kortversjonen
- Norge forbød kvikksølv i produkter, også tannfyllinger, fra 1. januar 2008. Begrunnelsen var miljøet og at det fantes gode alternativer.
- Minamata-konvensjonen fra 2013 forplikter landene til å fase ned bruken av kvikksølv, også i tannhelsetjenesten.
- I EU er amalgam forbudt i tannbehandling fra 1. januar 2025, med unntak bare når tannlegen mener det er strengt nødvendig av medisinske grunner.
- Fra 1. juli 2026 er det også forbudt å produsere og importere amalgam i EU.
- Føre var-prinsippet står i norsk lov for naturen. Asbjørn Saxegaard mener det samme må gjelde pasientene.
Da regjeringen 21. desember 2007 kunngjorde forbudet mot kvikksølv i produkter, var begrunnelsen klar: Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene, og det fantes gode alternativer. Fra 1. januar 2008 var det slutt på amalgam i nye tannfyllinger i Norge.
Resten av verden fulgte etter, i sitt eget tempo. Minamata-konvensjonen om kvikksølv ble vedtatt i 2013 og trådte i kraft i 2017. Den er oppkalt etter den japanske byen der tusenvis av mennesker ble forgiftet av kvikksølvutslipp fra en fabrikk, og forplikter landene til å fase ned bruken av kvikksølv – også i tannhelsetjenesten.
I EU ble amalgam forbudt i tannbehandling fra 1. januar 2025 gjennom forordning (EU) 2024/1849. Unntaket er når tannlegen mener det er strengt nødvendig av medisinske grunner for den enkelte pasienten. Samme dag ble det forbudt å eksportere amalgam fra EU, og fra 1. juli 2026 er det også forbudt å produsere og importere det. EU-kommisjonen skal vurdere de siste unntakene innen utgangen av 2029.
Et miljøforbud, ikke et helseforbud
Både det norske forbudet og EU-forordningen er begrunnet med miljøet. Kvikksølvet fra tannklinikkene havner i avløpsvann, i slam og – ved kremasjon – i luften, og det brytes ikke ned. Forbudene sier ikke noe om hvorvidt fyllingene har skadet dem som har dem i munnen. Det spørsmålet er vurdert for seg, og der er fagmiljøene fortsatt uenige.
Forbudene gjelder nye fyllinger. Svært mange voksne nordmenn har fortsatt amalgam i tennene, og Helsedirektoratet gir ingen generell anbefaling om å fjerne fyllinger som er hele. Hvordan den som mistenker plager skal utredes, har vi skrevet om i Ingen test kan avgjøre om fyllingene gjorde deg syk.

Føre var
Føre var-prinsippet går ut på at mangel på full vitenskapelig sikkerhet ikke skal være en grunn til å la være å handle når det er fare for alvorlig skade. Prinsippet står i Rio-erklæringen fra 1992 og i naturmangfoldloven § 9. Det er den samme tankegangen som ligger bak miljøforbudene: Man venter ikke på full vitenskapelig sikkerhet før et farlig stoff fases ut.
I helsevesenet gjelder ikke prinsippet på samme måte. Der er utgangspunktet at en sammenheng må dokumenteres før den anerkjennes. Det er nettopp det som er vanskelig, så lenge det ikke finnes en test eller en faglig definisjon av kronisk kvikksølvforgiftning. Hvordan grenseverdiene for kvikksølv er satt, har vi gått gjennom i Grenseverdiene vurderer ett stoff om gangen.
Én aktivists erfaring
Asbjørn Saxegaard var aktiv i pasientforeningen Norsk Tannskadeforbund, senere Foreningen Tenner og Helse, fra 1980-tallet til rundt 2010. Han deltok på kvikksølvmøtene i FNs miljøprogram UNEP, der arbeidet med en global kvikksølvavtale foregikk. På spørsmål om det var pasientforeningen som sørget for det norske forbudet, svarer han kort:
Ja, det vil jeg påstå. Med god hjelp av den svenske foreningen, må jeg innføye.
Han gir også Helsedirektoratet ros for hvordan utskiftingen ble lagt frem internasjonalt. Men forsøkene på å få myndighetene til å undersøke hva kvikksølvet har gjort med pasientene, har etter hans erfaring ikke ført noen vei.
Til nå har det vært slag i luften.
Se også hele filmintervjuet med Asbjørn Saxegaard. Bli medlem her.
Les mer
Kilder
- Regjeringen (21.12.2007): Forbyr kvikksølv i produkter
- Minamata-konvensjonen om kvikksølv
- Forordning (EU) 2024/1849 om amalgam (EUR-Lex)
- EU-parlamentet (Legislative Observatory): sammendrag av forordning (EU) 2024/1849
- Europarådets parlamentarikerforsamling: resolusjon 1816 (2011)
- Naturmangfoldloven § 9 (føre var-prinsippet), Lovdata
- Helsedirektoratet (2008): Odontologiske biomaterialer – retningslinje
- Rettssikkerhet for alle: Asbjørn Saxegaard – Amalgam 2 (filmintervju)
- Rettssikkerhet for alle: Hvor rettsløs er man da?

Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.




