Nyheter · Pasientskade
Tre av fire får nei når de søker pasientskadeerstatning
Norsk pasientskadeerstatning fikk 8 382 erstatningskrav i 2025, flere enn noen gang. Bare 24 prosent av sakene som ble avgjort, endte med erstatning. Slik fungerer ordningen – og dette fanger den ikke opp.

Kortversjonen
- Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fikk 8 382 erstatningskrav i 2025. Det er nesten 50 prosent flere enn fem år tidligere.
- 24 prosent av sakene som ble avgjort, endte med erstatning. I 2020 var andelen 30 prosent.
- For skader i den offentlige helsetjenesten var medholdsandelen 20 prosent.
- Den som får avslag, kan klage til Pasientskadenemnda og deretter gå til domstolene. Søksmål må reises innen seks måneder.
- Mariann Alvestad søkte erstatning etter flere mageoperasjoner. Hun fikk avslag og hadde ikke råd til å gå til retten.
Den som mener seg skadet av behandling i helsevesenet, kan søke erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Ordningen er gratis, og pasienten trenger ikke bevise at noen har gjort noe galt. Etter pasientskadeloven § 2 gis det erstatning når skaden skyldes «svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes».
Det høres enkelt ut. Tallene viser at det ikke er det. I 2025 fikk NPE 8 382 erstatningskrav, det høyeste antallet noen gang og nesten 50 prosent flere enn fem år tidligere. Av sakene som ble avgjort, endte bare 24 prosent med erstatning. I 2020 var andelen 30 prosent.
NPE følger selv med på hvorfor medholdsandelen synker. Direktøren skriver i årsrapporten at etaten ikke har grunn til å tro at økningen i antall søknader skyldes flere feilbehandlinger, og peker blant annet på at pasientenes forventninger til behandlingen kan være blitt høyere.
Dette må du vise
Ordningen er bygget for å vurdere en konkret behandling: Gikk noe galt i en bestemt operasjon, en undersøkelse eller en diagnose, og er det det som har gitt skaden – ikke sykdommen pasienten hadde fra før? Kan årsaken ikke klarlegges, men skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning under behandlingen, skal det normalt legges til grunn at det var svikt i helsehjelpen (§ 3).
Er det ingen svikt, kan det unntaksvis gis erstatning når skaden er «særlig stor eller særlig uventet», og ikke er en risiko pasienten må akseptere (§ 2 tredje ledd). Kravet må meldes innen fristene i foreldelsesloven (§ 5).

Klage, nemnd og domstol
Den som får avslag, kan klage til Pasientskadenemnda. Er pasienten fortsatt uenig, kan saken bringes inn for domstolene. Søksmålet må reises innen seks måneder etter at nemndas endelige vedtak er kommet frem (§ 18). Da er ordningen ikke lenger gratis: Den som taper i retten, kan måtte betale motpartens saksomkostninger i tillegg til sin egen advokat.
Skader som utvikler seg over mange år, er særlig vanskelige. Det samme gjelder skader der flere belastninger virker sammen. Tannhelsesekretærer som i årevis blandet amalgam på jobben, fikk avslag hos NAV da de søkte om å få plagene godkjent som yrkessykdom, ifølge arbeidstakerorganisasjonen Parat – selv om forskere ved St. Olavs hospital i 2007 mente funnene talte for at enkelte hadde fått senskader. En av dem, Tordis Stigen Klausen, fikk skaden godkjent først i 2012, etter runder i tingretten, lagmannsretten og to ganger i Trygderetten.
Én pasients erfaring
Mariann Alvestad fra Porsgrunn mener kvikksølvet fra barndommens amalgamfyllinger er grunnen til at hun har levd et liv med sykdom. Hun ble uføretrygdet som 20-åring. Gjennom årene er hun operert i magen flere ganger. Etter den siste operasjonen, i 2004, fikk hun tarmslyng og måtte hasteopereres.
Hun søkte NPE om erstatning for følgene av mageoperasjonene og fikk avslag. Saken gikk videre til Pasientskadenemnda, og etter hennes beskrivelse trakk den ut i rundt ti år. Hun kunne ha gått til retten. Da hadde hun allerede brukt 300 000 kroner. Rettssikkerhet for alle har ikke sett vedtakene.
Men jeg hadde ikke mer midler igjen økonomisk.
Se også hele filmintervjuet med Mariann Alvestad. Har du selv søkt pasientskadeerstatning? Bli medlem her.
Les mer
Kilder
- Norsk pasientskadeerstatning: Årsrapport 2025
- Pasientskadeloven §§ 2, 3, 5 og 18 (Lovdata)
- Norsk pasientskadeerstatning
- Tannlegetidende nr. 4/2007: tannhelsesekretærer og kvikksølv (St. Olavs-undersøkelsen)
- Parat / Tannhelsesekretærenes Forbund (2010)
- Tannlegetidende nr. 5/2012: Kvikksølvskade godkjent som yrkessykdom
- Rettssikkerhet for alle: Mariann Alvestad – Amalgam (filmintervju)
- Rettssikkerhet for alle: Hvor rettsløs er man da?

Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


