Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Orderud-saken

Fire dømt, ingen vet hvem som skjøt

Et bevis som skal prøves på nytt mange år etter dommen, må kunne spores fra funnstedet til rettssalen og videre til lageret. I Orderud-saken er nettopp beviskjeden omstridt: En trerot som var to biter i retten, var seks biter tjue år senere.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Anne Orderud Paust og foreldrene hennes ble skutt og drept på Orderud gård i Sørum i mai 1999.
  • Eidsivating lagmannsrett dømte i 2002 fire personer for medvirkning til drap. Hvem som skjøt, ble aldri avklart.
  • Gjenopptakelseskommisjonen avslo 17. juni 2024 enstemmig begjæringen fra Per og Veronica Orderud om å få saken prøvd på nytt.
  • Advokat Arvid Sjødin mener dommen bygger på forklaringer som ikke holder etter EMK, og stiller spørsmål ved et rotbevis som ble vist i lagmannsretten.
  • Spesialenheten henla i 2023 en anmeldelse av en tidligere Kripos-tjenestemann. Han har avvist anklagene.

Når en straffedom skal prøves på nytt, er det ofte de fysiske bevisene som avgjør. Gjenopptakelseskommisjonen kan blant annet gjenåpne en sak når det kommer frem et nytt bevis eller en ny omstendighet som synes egnet til å føre til frifinnelse (straffeprosessloven § 391 nr. 3). Men et bevis er bare så sterkt som dokumentasjonen av det: hvem som fant det, hvordan det ble sikret, og hvor det har vært siden. Politiet skal skrive ned alt som har betydning som bevis. Juristene kaller det notoritet.

Orderud-saken viser hva som skjer når det er tvil om beviskjeden. Natt til 23. mai 1999 ble Anne Orderud Paust og foreldrene hennes, Marie og Kristian Magnus Orderud, skutt og drept på Orderud gård i Sørum. Fire personer ble dømt for medvirkning til drapene. Hvem som skjøt, har verken etterforskningen eller rettssakene gitt svar på.

Dette er avgjort

Nes herredsrett dømte alle fire i 2001. Etter anke kom Eidsivating lagmannsrett i 2002 til at alle fire var skyldige i medvirkning til overlagt drap. Per og Veronica Orderud fikk 21 års fengsel, Lars Grønnerød 18 år og Kristin Kirkemo 16 år. Ekteparet har hele tiden nektet straffskyld. De ble løslatt i januar 2015, etter nesten 16 år.

Siden er saken prøvd for Gjenopptakelseskommisjonen flere ganger. Grønnerød begjærte gjenåpning i 2006 og fikk enstemmig avslag i 2010. Han døde i 2019. Per og Veronica Orderud sendte en begjæring i 2005, men trakk den i februar 2012, ifølge News in English. Den neste kom i juni 2018. Seks år senere, 17. juni 2024, avslo kommisjonen den enstemmig. Ingen av vilkårene for gjenåpning var oppfylt, og avgjørelsen var i tråd med påtalemyndighetens innstilling.

Da avgjørelsen kom i 2024, sa statsadvokaten i saken til Dagbladet at domfellelsene kan stå ved lag, men at det fortsatt er ubesvarte spørsmål, blant annet om hvem som utførte drapene.

«Så gal i utgangspunktet»

Advokat Arvid Sjødin er forsvarer for Per Orderud og har arbeidet med saken sammen med privatetterforsker Tore Sandberg. I filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle i mai 2025 går han gjennom det han ser som feilene i saken. Saken er ikke gjenåpnet, og dommene står. Men den viser hvor krevende det er å få prøvd et bevis på nytt når en dom er rettskraftig – et av temaene vi samler under rettsstaten.

Den saken der, den er så gal i utgangspunktet, fordi at man har ikke fulgt internasjonale regler.

Advokat Arvid Sjødin i filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle

Det sentrale i saken er etter Sjødins syn spørsmålet om våpenet: hvem som skaffet det, og hvem som brukte det. At Per og Veronica Orderud skal ha bedt om å få tak i et våpen, bygger etter hans gjennomgang på forklaringene til to av de andre domfelte. Ekteparet har benektet det fra første dag.

Men de benekter det. De har aldri gjort det.

Arvid Sjødin om Per og Veronica Orderud

Han viser til uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 2. Slik Sjødin leser bestemmelsen, kan retten bare se bort fra den tiltaltes forklaring hvis det er bevist utover rimelig tvil at den er usann. Her ble det motsatte gjort, slik han ser det: to andres forklaringer ble lagt til grunn mot ekteparets egne.

Dette er Sjødins rettslige vurdering. Lagmannsretten og Gjenopptakelseskommisjonen har ikke delt den. Spørsmålet om hvor mye vekt forklaringer kan få når ingen kan høre dem igjen, har vi skrevet om i saken Når troverdighet avgjør, og ingen kan høre det igjen.

Roten fra Vestengbrua

I Eidsivating lagmannsrett i 2002 ble det vist bilder av to rotbiter fra et område ved Vestengbrua i Ski. I roten skulle det være funnet et prosjektil. Ifølge Sjødin sa krimteknikeren i retten at prosjektilet stemte med prosjektilene fra kårboligen på Orderud.

Sommeren 2022 fikk Tore Sandberg se rotbitene. Da var de blitt fem. Han og en etterforsker fra Gjenopptakelseskommisjonen fant ingen synlige spor etter skudd i dem, skrev Dagbladet. Ifølge avisen rapporterte den kriminaltekniske enheten i Oslo politidistrikt senere om spor av bly på bit nummer fem. En sjette bit, som kom fra Kripos, hadde spor av bly og kobber. Rapporten konkluderte med at skaden på bit seks trolig var en forlengelse av skaden på bit fem.

Sjødin finner det uforklarlig at en bit som etter hans opplysninger ikke er nevnt i noe dokument, dukker opp over 20 år etter dommen. Etter politiinstruksen skal alt som har betydning som bevis, skrives ned. Om denne biten finnes det ifølge Sjødin ikke et ord.

Ja, altså, jeg kan ikke bevise det hundre prosent, men alt tyder på det, når du ser på at det dukker opp en rotdel, altså 20 år etterpå, som ikke har vært nevnt noen sted, i noe system.

Arvid Sjødin, på spørsmål om han mener nye bevis er plantet

Den tidligere Kripos-tjenestemannen som la frem rotbeviset i lagmannsretten, har avvist anklagene. «Det jeg la fram i retten er sannheten. Anklagene er absurde», sa han til Dagbladet i februar 2023. Han forklarte at roten ble røntgenfotografert og deretter delt, og at prosjektilet ble funnet da.

Per Orderud anmeldte tjenestemannen til Spesialenheten for politisaker. Spesialenheten henla saken uten etterforskning i april 2023, skrev Dagbladet. Det var ikke tilstrekkelig grunn til å tro at han bevisst hadde gitt uriktig forklaring eller laget falske bevis, het det i avgjørelsen. Sjødin kalte henleggelsen ugrunnet. Ifølge ham ble også klagen avvist.

En kommisjon som ikke snakker med vitner

I intervjuet opplyser Sjødin at han har bedt Gjenopptakelseskommisjonen om DNA-undersøkelser som kan vise om den sjette biten hører sammen med de andre. Fagfolk ved landbruksuniversitetet på Ås skal bistå, og Øst politidistrikt har ifølge ham sagt ja til å være med. Vi har ikke funnet noe offentlig resultat av disse undersøkelsene.

Han viser også til opplysninger som kom inn i sakens dokumenter etter rettssakene, blant annet fra en fengselsbetjent. Etter hans syn peker de mot at andre enn de domfelte var med på drapene. Rettssikkerhet for alle har ikke sett disse dokumentene. Problemet, slik Sjødin beskriver det, er at kommisjonen ikke selv avhører vitnene:

Så da får de ikke vite det.

Arvid Sjødin om Gjenopptakelseskommisjonen

Hvorfor påtalemyndigheten ikke har gått inn for gjenåpning, har han et enkelt svar på: Folk i systemet ønsker ikke å bli påvist å ha gjort feil.

Så vi har et påtalesystem i Norge som gjerne lar uskyldige mennesker sitte i fengsel, og lar de leve resten av livet med skylden om å ha begått veldig alvorlige handlinger.

Arvid Sjødin

Han er ikke alene om å kritisere kommisjonen. Advokat Sigurd Klomsæt har stilt det samme spørsmålet i intervjuet Fra lastebilsjåfør til forsvarer av sjåførene, og Baneheia-utvalget har levert en egen utredning om hvordan gjenopptakelse bør fungere. Hvordan bevis blir prøvd – og når det svikter – har vi samlet i saken Bevis i straffesaker: når kontrollen svikter.

Åpne spørsmål

  • Hvordan ble to rotbiter i 2002 til seks biter i 2022, og finnes det en skriftlig logg over hvem som har håndtert dem?
  • Hva viste DNA-undersøkelsene av rotbitene, hvis de er gjennomført?
  • Hvordan vurderte Gjenopptakelseskommisjonen rotbeviset i avgjørelsen fra 2024?
  • Hvorfor avhører ikke kommisjonen vitner selv i saker der nye opplysninger kommer fra vitner?

Se hele filmintervjuet med Arvid Sjødin.

Norge er rangert som verdens nest beste rettsstat. Hvordan det henger sammen med sakene medlemmene våre forteller om, kan du lese i Sølv i rettsstat, og en tillitskrise. Har du selv erfaring med politiet, påtalemyndigheten eller domstolene? Bli medlem her.

Kilder

  1. Rettssikkerhet for alle: Rettsstaten bak fasaden – Arvid Sjødin (filmintervju, 30.5.2025)
  2. Store norske leksikon: Orderud-saken
  3. Dagbladet (1.2.2023): Full forvirring om bevis
  4. Dagbladet (22.4.2023): Vil ikke etterforske
  5. Dagbladet (23.11.2023): Slutter først ved Orderud-frifinnelse
  6. Dagbladet (17.6.2024): Avgjørelsen er klar
  7. News in English (14.2.2012): Orderuds withdraw new trial request
  8. Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 (menneskerettsloven, Lovdata)
  9. Gjenopptakelseskommisjonen

Publisert 18. november 2026 kl. 12.00 · Oppdatert 18.11.2026

Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker