Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Gjenopptakelse

Kalt «Norges farligste kvinne». Nå vil forsvareren ha saken prøvd på nytt

Vitner skal forklare seg hver for seg, og politiet skal skrive ned forklaringen slik den ble gitt. Når vitner snakker sammen først, kan forklaringene bli likere enn minnet var. I saken mot kvinnen som ble kalt «Norges farligste kvinne», mener forsvareren at det skjedde.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Kristiansand tingrett dømte i februar 2019 en kvinne for to overlagte drap, fire tilfeller av å ha satt andre i avmakt eller bevisstløshet og ett tyveri.
  • Straffen ble forvaring med en tidsramme på 21 år og en minstetid på ti år. Agder lagmannsrett kom til samme resultat, og Høyesterett slapp ikke anken inn.
  • Kvinnen, Elisabeth Aaslie, har hele tiden sagt at hun er uskyldig. I mediene ble hun kalt «Norges farligste kvinne».
  • Advokat Arvid Sjødin mener blant annet at sentrale vitner møttes før politiavhørene, og har sendt en begjæring om gjenåpning.
  • Vi har ikke funnet at Gjenopptakelseskommisjonen har avgjort saken.

Når vitner snakker sammen før de forklarer seg, kan forklaringene bli likere enn minnet var. Derfor er det et grunnprinsipp at vitner skal forklare seg hver for seg, og at politiet skal skrive ned forklaringen slik den ble gitt, jf. straffeprosessloven § 230.

Etterforskningen skal også være objektiv. Er en bestemt person mistenkt, skal politiet klarlegge både det som taler mot og det som taler for vedkommende, står det i straffeprosessloven § 226. Hvordan en etterforskning kan låse seg i én forklaring, har styreleder Vigdis Bollerud beskrevet i Hva er forskjellen på en hypotese og en konspirasjonsteori?.

Ingen av disse reglene sier noe om hva vitnene snakker om seg imellom før de kommer til politiet. Derfor er det viktig at det blir notert når politiet vet at vitner har møttes, og at avhørene tas opp med lyd og bilde, slik at retten i ettertid kan se hvordan forklaringene ble til.

Hun ble dømt til forvaring, den strengeste reaksjonen norsk lov har. Ifølge Dagbladet var ingen kvinne i Norge dømt så strengt før henne. I mediene fikk hun tilnavnet «Norges farligste kvinne».

Dommen gjelder to dødsfall i Kristiansand med tolv års mellomrom. Faren hennes ble funnet død i badekaret i hjemmet sitt i mars 2002. Den tidligere samboeren hennes ble funnet død på et hotellrom i april 2014. Domstolene kom til at hun hadde drept begge.

Elisabeth Aaslie har selv stått frem med navn og har hele tiden sagt at hun er uskyldig. Advokat Arvid Sjødin, som også var forsvarer i Baneheia-saken, har tatt saken hennes. I filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle i mai 2025 gjør han rede for hvorfor. Saken er en av flere vi følger under rettsstaten.

Tre rettsinstanser

Hovedforhandlingen i Kristiansand tingrett varte fra november 2018 til januar 2019. Retten hørte 112 vitner og en rettsoppnevnt sakkyndig. Det ble også ført bevis fra samtaler mellom henne og en politiagent som hadde kontakt med henne i det skjulte.

Tingretten dømte henne 26. februar 2019 for to overlagte drap etter straffeloven av 1902, for fire tilfeller av å ha satt andre i avmakt, bevisstløshet eller lignende tilstand, og for ett tyveri. Ifølge tiltalen hadde hun fått de to mennene til å innta sovemidler eller beroligende tabletter før de døde.

Hun anket. Agder lagmannsrett hørte 97 vitner og to sakkyndige, og avsa 3. juli 2019 dom med samme resultat. For Høyesterett anførte forsvareren blant annet at to av fagdommerne var inhabile fordi de hadde behandlet fengslingene, at opptakene fra politiagenten brøt vernet mot selvinkriminering, og at lagmannsretten hadde brukt feil beviskrav. Høyesteretts ankeutvalg avviste alle innvendingene og slapp ikke anken inn 16. september 2019. Dommen er rettskraftig.

Det forsvareren så

Sjødin gikk inn i saken etter press fra familien og vennene hennes. De kunne ikke forstå dommen. Det første han la merke til, var at ingen hadde greid å plassere henne på stedet.

Han beskriver en etterforskning der mange vitner ble avhørt gang på gang, slik at det skulle danne seg et bilde av at hun dopet ned folk. I retten ble resonnementet, slik han ser det, at har hun gjort det der, kan hun ha gjort det andre steder også. Det alvorligste gjelder etter hans syn hvordan forklaringene ble til:

Det som jeg har funnet ut blant annet, er det at de viktigste vitnene, de har jo hatt møte før de går i politiavhør.

Advokat Arvid Sjødin i filmintervjuet

Hva som ble sagt på et slikt møte, og om det påvirket forklaringene, er nettopp det Sjødin vil ha undersøkt. Rettssikkerhet for alle har ikke sett dokumentasjonen han viser til. Påtalemyndigheten og domstolene i tre instanser har kommet til at bevisene holdt til domfellelse.

Dette er så alvorlig at det ligner ingenting.

Arvid Sjødin om saken mot kvinnen

Ifølge Dagbladet sendte hun en første begjæring om gjenåpning i august 2023. I intervjuet i mai 2025 opplyser Sjødin at han og en kollega nettopp hadde sendt inn en begjæring på over 30 sider om saksbehandlingsfeil. Vi har ikke funnet at Gjenopptakelseskommisjonen har avgjort saken per 17. november 2026.

Hvorfor lydopptak av forklaringer betyr så mye når saken senere skal prøves på nytt, kan du lese i Lydopptak i norske domstoler? og Når troverdighet avgjør, og ingen kan høre det igjen. Det samme problemet går igjen i Orderud-saken, der Sjødin også er forsvarer: Fire dømt, ingen vet hvem som skjøt.

Staten mot én

For å kunne stå opp mot dette systemet, så skal man være veldig ressurssterk.

Arvid Sjødin

Den som blir etterforsket, står etter Sjødins erfaring alene mot staten, ofte i flere år. Slik han ser det, handler sakene som når mediene, gjerne om mennesker med et sterkt nettverk rundt seg. Spørsmålet er hvor mange som aldri fikk hjelp.

Åpne spørsmål

  • Når vil Gjenopptakelseskommisjonen avgjøre begjæringen, og hvor mange begjæringer er sendt i saken?
  • Visste politiet at sentrale vitner møttes før avhørene, og er det notert i sakens dokumenter?
  • Ble avhørene av de viktigste vitnene tatt opp med lyd eller bilde?

Se hele filmintervjuet med Arvid Sjødin.

Hvordan bevis blir kontrollert i straffesaker – og hva som skjer når det svikter – har vi samlet i Bevis i straffesaker: når kontrollen svikter. Står du selv i en straffesak, eller har du gjort det? Bli medlem her.

Kilder

  1. Rettssikkerhet for alle: Rettsstaten bak fasaden – Arvid Sjødin (filmintervju, 30.5.2025)
  2. Høyesteretts ankeutvalg, HR-2019-1747-U (16.9.2019)
  3. Dagbladet (26.2.2019): Sjubarnsmor (43) dømt til 21 års forvaring
  4. Dagbladet (2024): «Norges farligste kvinne» snakker ut
  5. Dagbladet (26.7.2025): «Norges farligste kvinne» snakker ut
  6. Straffeprosessloven §§ 226 og 230 (Lovdata)
  7. Gjenopptakelseskommisjonen
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker