Nyheter · Intervju
Hva er forskjellen på en hypotese og en konspirasjonsteori?
To journalister stilte styreleder Vigdis Bollerud kritiske spørsmål om hvordan foreningen jobber. Svarene hennes handler om noe hver etterforsker skal kunne: å holde flere forklaringer åpne til bevisene har talt.

Kortversjonen
- Vigdis Bollerud svarte på kritiske spørsmål fra to journalister i podkasten Avhørt.
- Temaene var hvordan sakene kommer inn og blir valgt ut, og hvordan foreningen sjekker dokumentasjonen.
- Et sentralt spørsmål var forskjellen på en hypotese og en konspirasjonsteori.
- Å teste flere hypoteser er en del av norsk politis egen avhørsmetode, KREATIV.
- Intervjuet ble gjort 21. september 2026, og svarene bygger på det som var kjent da.
Hvorfor ble foreningen startet? Hvordan kommer sakene inn, og hvordan blir de valgt ut? Og hva gjør foreningen for å sjekke dokumentasjonen før noe blir publisert? Det var noen av spørsmålene to journalister fra podkasten Avhørt stilte Vigdis Bollerud. Rettssikkerhet for alle har lagt ut samtalen i sin helhet.

Bollerud forteller om de frivillige, om støttegruppene for folk som har stått alene med sakene sine, og om hvordan foreningen retter opp feil. Samtalen kommer også inn på kritikken foreningen har fått.
Hva er forskjellen på en hypotese og en konspirasjonsteori? Hva er godt bevis? Og kan vi stole på politiet, pressen og politikerne?
Hypotesen er et verktøy
I etterforskning er en hypotese ikke en påstand. Den er en mulig forklaring som skal testes mot bevisene, og den skal forkastes hvis bevisene peker en annen vei. Norsk politis avhørsmetode KREATIV bygger på dette. Etterforskeren skal ha flere hypoteser åpne samtidig, også den som taler for at den mistenkte er uskyldig. De internasjonale Méndez-prinsippene, som norske fagfolk var med på å lage, sier at avhør skal bygge på vitenskap, jus og etikk. Prinsippene advarer også mot avhør som er styrt av et ønske om tilståelse.
Den samme tanken går igjen i den store gjennomgangen av Baneheia-saken. Baneheia-utvalget, ledet av professor Jon Petter Rui, la frem NOU 2026: 3 i februar. Utvalget pekte blant annet på at mange av dem som tok avgjørelser i saken, havnet i det utvalget kaller en bekreftelsesfelle. Kritikken gjaldt hele straffesakskjeden.
Hva er godt bevis?
Domstolene skal vurdere bevisene fritt, men de skal vurdere alle bevisene. Rettssikkerhet for alle har gitt ut boken Vurdering av troverdighet og bevis i domstolene av matematiker Leif Ketil Thorsen. Den stiller spørsmål ved hvor pålitelige vurderinger av troverdighet faktisk er.
Når eksperter og dommere i praksis har omtrent samme treffsikkerhet som et myntkast i vurderingen av troverdighet, hva betyr det for rettssikkerheten?
Verdens nest beste rettsstat
Spørsmålet om vi kan stole på politiet og domstolene, blir ofte møtt med et tall. I World Justice Projects rettsstatsindeks for 2025 kom Norge på andreplass av 143 land, med 0,89 poeng. Bare Danmark (0,90) lå over. Også i indeksen for 2026, som kom 21. oktober, var Danmark, Norge og Finland de tre øverste. Indeksen bygger på spørreundersøkelser blant vanlige folk og fagfolk i hvert land.
Intervjuet ble gjort 21. september 2026. Svarene bygger på det Bollerud kjente til da. Siden har det kommet flere opplysninger.
Kilder
- Rettssikkerhet for alle: Vigdis Bollerud svarer på spørsmål fra podcasten Avhørt, del 1
- Méndez-prinsippene (PDF)
- UiO/NCHR om KREATIV
- NOU 2026: 3 Straffeforfølgelsen av Viggo Kristiansen (Baneheia-utvalget)
- Høring av NOU 2024: 24 og NOU 2026: 3
- WJP Rule of Law Index 2025, pressemelding
- WJP Rule of Law Index (interaktiv)
- Law Society Gazette om WJP 2026 (21.10.2026)
- Rettssikkerhet for alle: Ny bok – Vurdering av troverdighet og bevis i domstolene
Publisert 3. november 2026 kl. 07.30
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.




