Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Ytringsfrihet

Kan staten avskjedige deg for det du skriver på Facebook?

Statsansatte har ytringsfrihet, også når de kritiserer sin egen arbeidsgiver. Men lojalitetsplikten setter grenser, og statsansatteloven gir adgang til avskjed ved «utilbørlig adferd». Her er reglene, momentene domstolene veier – og argumentene fra begge sider i en sak som nå venter på dom.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver» (Grunnloven § 100 tredje ledd). Det gjelder også statsansatte.
  • En statsansatt kan avskjediges når hun ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til stillingen eller bryter ned nødvendig tillit (statsansatteloven § 26 d).
  • Lojalitetsplikten i arbeidsforholdet kan begrense ytringsfriheten, men begrensningen må veies mot ytringsfrihetens begrunnelse.
  • Den europeiske menneskerettsdomstolen ser blant annet på allmenn interesse, om opplysningene er riktige, motivet, skaden for arbeidsgiveren, andre kanaler og hvor streng reaksjonen er.
  • Er avskjeden ulovlig, skal retten kjenne den ugyldig, og den ansatte kan kreve erstatning (§ 37).

Grunnloven § 100 slår fast at ytringsfrihet «bør finne sted», og at frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Grenser kan bare settes der «særlig tungtveiende hensyn» gjør det forsvarlig. Ytringsfriheten gjelder også for den som er ansatt i staten. Den gjelder kritikk av egen arbeidsplass og egen ledelse.

Samtidig har alle arbeidstakere en lojalitetsplikt. Den er ikke skrevet i én enkelt paragraf, men følger av arbeidsforholdet. Da Grunnloven § 100 ble endret i 2004, skrev regjeringen i stortingsmeldingen at lojalitetsplikten kan begrense hva en ansatt kan si offentlig, men at grensen må trekkes ut fra ytringsfrihetens begrunnelse. Hensynet til arbeidsgiveren skal veies mot hensynet til samfunnets behov for informasjon.

Momentene domstolene veier

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i flere saker vurdert når en offentlig ansatt kan straffes eller sies opp for det hun har sagt. Den første store saken, Guja mot Moldova fra 2008, gjaldt en ansatt i påtalemyndigheten som ga pressen dokumenter om politisk press. Domstolen la vekt på seks forhold:

  • Allmenn interesse: Hvor viktig er informasjonen for offentligheten?
  • Sannhet: Er opplysningene riktige, eller hadde den ansatte i det minste god grunn til å tro det?
  • Skade: Hvor stor er skaden for arbeidsgiveren, sammenlignet med samfunnets interesse i å få vite?
  • Motiv: Handler den ansatte i god tro, eller av personlig hevn eller vinning?
  • Andre kanaler: Har den ansatte forsøkt å si fra internt eller til tilsynsmyndigheter først?
  • Reaksjonen: Hvor streng er straffen? Oppsigelse og avskjed er de strengeste reaksjonene i et arbeidsforhold.

I Heinisch mot Tyskland (2011) var en sykepleier sagt opp etter å ha anmeldt arbeidsgiveren og spredd en løpeseddel om forholdene. EMD kom til at oppsigelsen krenket ytringsfriheten. I Halet mot Luxembourg (storkammer, 2023) presiserte domstolen at skaden for arbeidsgiveren må veies mot hele samfunnets interesse i informasjonen.

Illustrasjonsbilde, KI

Hva er «utilbørlig»?

Ordet utilbørlig er ikke definert i loven. Det vurderes ut fra stillingen og alminnelige normer. For noen stillinger stilles det strengere krav enn for andre, og politiet er en av dem: Politiinstruksen krever at polititjenestemenn opptrer slik at de oppnår den respekt og tillit hos borgerne som stillingen krever, også utenfor tjenesten. Statens etiske retningslinjer sier samtidig at statsansatte, som alle andre, har rett til å kritisere sitt eget fagområde.

Det er altså ikke et spørsmål om ja eller nei, men om form, innhold og omfang. Saklig og hard kritikk er vernet. Grove beskyldninger om straffbare forhold mot navngitte personer kan falle utenfor, særlig hvis de ikke er underbygget.

Saken som venter på dom

Nettopp dette er tema i saken politivarsleren Vigdis Bollerud har anlagt mot staten. Hun ble avskjediget fra Sør-Øst politidistrikt i 2024, etter mer enn 30 år i politiet. Avskjeden bygger på statsansatteloven § 26 d og på innleggene hennes i sosiale medier.

Statens advokat sa i prosedyren at innleggene i form, innhold og omfang ikke har noe vern i en ytringsfrihetsvurdering opp mot arbeidsforholdet. De inneholder etter statens syn grove anklager om straffbare forhold mot navngitte personer i politiet og påtalemyndigheten, som ikke får forsvare seg. Hun fikk to ganger beskjed om at innleggene gikk over grensen, og fortsatte.

Hennes advokat sa at innleggene er varsler om forhold av allmenn interesse, skrevet etter mange år med interne varsler uten svar, og at de må leses i lys av situasjonen arbeidsgiveren selv hadde satt henne i. Han viste til Grunnloven § 100, EMK artikkel 10 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 19. Hva begge sider sa, står i kapittelet «Hørt, men ikke trodd».

Dette er en av fire artikler som hører til Varsleren mot staten, saken om rettssaken. Kapittelet om statens prosedyre henger tett sammen med det du leser her. Alt om saken samler vi på Rettssak: Vigdis Bollerud mot staten.

Hvordan forbudet mot gjengjeldelse virker når en varsler blir sagt opp, har vi skrevet om i Loven forbyr å straffe varslere. Slik virker vernet. Hvorfor ordet konspirasjon kan flytte samtalen fra saken til personen, står i «Konspirasjonsteori»: ordet som flytter samtalen fra saken til personen. Og hvorfor politiets største fagforening i ti år har frarådet varsling, står i Politiets egen fagforening har frarådet varsling i ti år.

Før du skriver om arbeidsgiveren din

  • Si fra internt først, skriftlig, og ta vare på svarene. Det styrker vernet ditt hvis du senere går ut.
  • Skill mellom fakta og vurderinger. Skriv hva som har skjedd, og hva du mener om det – og vær tydelig på forskjellen.
  • Vær forsiktig med navn og med å slå fast at noen har gjort noe straffbart. Det er domstolene som avgjør skyld.
  • Bruk tilsynsmyndighetene – de kan du alltid varsle til (arbeidsmiljøloven § 2 A-2 annet ledd).
  • Få råd fra tillitsvalgt eller advokat før du går ut offentlig, og før du svarer på et forhåndsvarsel om reaksjon.

Åpne spørsmål

  • Hvor går grensen mellom en skarp maktkritiker og en ansatt som har brutt lojalitetsplikten, når kritikken gjelder ledelsen selv?
  • Hvem skal vurdere om en ansatts beskyldninger er sanne, når de gjelder dem som skal avgjøre om hun får beholde jobben?

Har du fått en reaksjon på jobben for noe du har sagt eller skrevet? Bli medlem her, så kan du dele erfaringen din med oss.

Kilder

  1. Grunnloven (Lovdata)
  2. Statsansatteloven (Lovdata)
  3. Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A (Lovdata)
  4. St.meld. nr. 26 (2003–2004) Om endring av Grunnloven § 100
  5. Etiske retningslinjer for statstjenesten (regjeringen.no)
  6. EMD: Guja mot Moldova (storkammer, 12.2.2008)
  7. EMD: Heinisch mot Tyskland (21.7.2011)
  8. EMD: Halet mot Luxembourg (storkammer, 14.2.2023)
  9. Lydopptak av hovedforhandlingen i Vigdis Bollerud mot staten, Oslo tingrett, oktober 2026 (i Rettssikkerhet for alles arkiv, ikke publisert)
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker