Nyheter · Varsling og språk
«Konspirasjonsteori»: ordet som flytter samtalen fra saken til personen
Kall noen en konspirasjonsteoretiker, og samtalen handler ikke lenger om det de la frem, men om dem. For en varsler kan det avgjøre om noen i det hele tatt leser dokumentene. Samtidig finnes det konspirasjoner, og de er ofte avslørt av folk som sa ifra. Ordet kan brukes med god grunn. Men det kan aldri erstatte svaret på argumentene.

Kortversjonen
- Ordet «konspirasjonsteori» er eldre enn 1960-tallet. Det står i et leserbrev i New York Times 11. januar 1863. Forskerne er uenige om hvor negativt det ble oppfattet den gangen.
- Store norske leksikon kaller ordet en «nedsettende betegnelse». Leksikonet peker også på at slike teorier ofte er vanskelige å motbevise, fordi de er fleksible på hva som regnes som bevis.
- Et CIA-rundskriv fra 1. april 1967, ofte oppgitt som Dispatch 1035-960, ba stasjoner og baser om å imøtegå og diskreditere kritikere av Warren-kommisjonen. Hvor stor rolle det spilte for at ordet spredte seg, er omstridt.
- Sosiologene Ginna Husting og Martin Orr beskriver «konspirasjonsteoretiker» som en strategi for å utestenge folk fra samtalen. Berit Ås' hersketeknikker beskriver noe av den samme mekanismen.
- Ekte sammensvergelser finnes: Lund-kommisjonen la frem rapporten sin i 1996, Watergate-skandalen førte til at president Nixon gikk av i 1974, og Edward Snowden avslørte masseovervåking i 2013.
- Arbeidsmiljøloven forbyr gjengjeldelse mot varslere, også «trakassering» og «sosial ekskludering». I norske undersøkelser har mellom 12 og 25 prosent av varslerne opplevd sanksjoner.
Hva skjer når en varsler blir kalt konspirasjonsteoretiker? Det kan skje at påstandene hennes blir liggende uprøvd. Spørsmålet «Stemmer det hun legger frem?» byttes ut med «Hva slags person sier noe sånt?». Denne artikkelen ser på hvor ordet kommer fra, hvordan det virker, og hva som skiller en teori som må tas på alvor fra et stempel som bare avslutter samtalen. Flere saker om temaet står på temasiden Varsling og varslere.
Et ord med lang historie
Store norske leksikon, i en artikkel av religionsviteren Asbjørn Dyrendal ved NTNU, definerer en konspirasjonsteori som en forklaringsmodell der det som går galt i verden, skyldes at mektige grupper i hemmelighet arbeider for sin egen skjulte agenda. Leksikonet kaller samtidig ordet en «nedsettende betegnelse», brukt om forklaringer som har logiske feil og en problematisk omgang med fakta. Slike teorier er ofte vanskelige å argumentere mot, skriver leksikonet, fordi de er fleksible på hva som regnes som bevis og står imot motargumenter. Les artikkelen
Ordet er eldre enn mange tror. Den tidligste kjente bruken om en teori om at noe skyldes en sammensvergelse, regnes å være et leserbrev fra Charles Astor Bristed i New York Times 11. januar 1863. Han skrev om påstander om at britiske aristokrater svekket USA under borgerkrigen for egen vinning (oversikt i Wikipedia). Forskerne er uenige om hva ordet betydde da. Store norske leksikon skriver at det ofte var kritisk fra første stund. Forskeren Andrew McKenzie-McHarg konkluderer ifølge samme oversikt med at det ikke hadde noen klar positiv eller negativ klang på 1800-tallet.
Etter andre verdenskrig kritiserte filosofen Karl Popper det han kalte «the conspiracy theory of society». Fra 1960-årene ble ordet ifølge leksikonet brukt bredt om dårlig underbygde, spekulative teorier om sammensvergelser. Å bli kalt konspirasjonsteoretiker ble da noe man helst ville unngå.
CIA-rundskrivet fra 1967
Mange knytter ordet til et CIA-dokument. 1. april 1967 sendte etterretningstjenesten et rundskriv med tittelen «Countering Criticism of the Warren Report» til utvalgte stasjoner og baser. Det oppgis ofte som Dispatch 1035-960. Warren-kommisjonen var oppnevnt av president Lyndon B. Johnson 29. november 1963 for å granske attentatet på John F. Kennedy. I rapporten, som kom 24. september 1964, konkluderte den med at Lee Harvey Oswald handlet alene (Wikipedia). Rapporten ble møtt med mye kritikk, blant annet i bøker.

Ifølge Dan L. Hardway, som har skrevet om dokumentet for Assassination Archives and Research Center, sier rundskrivet at formålet er å gi stasjonene stoff til å imøtegå og diskreditere påstandene til det det kaller «conspiracy theorists». Dokumentet ber også mottakerne bruke bestemte argumenter mot kritikerne. Det kom ut i offentligheten etter innsynskrav på 1970-tallet (Hardway og avskriften på 22november1963.org.uk).
Hva dokumentet beviser, er likevel omstridt. Forskeren Michael Butter, som har skrevet boken «The Nature of Conspiracy Theories» (2020), peker på at rundskrivet bare bruker uttrykket «conspiracy theories» én gang. Og ordet var i bruk lenge før 1967. Lance deHaven-Smith mener i boken «Conspiracy Theory in America» (2013) at uttrykket kom inn i amerikansk hverdagsspråk etter 1964 (begge i Wikipedias oversikt). Det som er sikkert, er at et etterretningsbyrå i et skriftlig rundskriv ba folkene sine om å imøtegå og diskreditere kritikere, og omtalte dem som «konspirasjonsteoretikere».
Fra faglig begrep til hersketeknikk
På norsk har ordet fått en nær slektning i begrepet hersketeknikk. Psykologen Ingjald Nissen brukte ordet i bøkene sine om manipulasjon og maktutøvelse (Store norske leksikon). Sosialpsykologen Berit Ås utviklet og populariserte det. I boken «Kvinner i alle land» (1981) beskrev hun fem teknikker: usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, dobbeltstraffing og å påføre skyld og skam (Store norske leksikon). I dag er ordet en del av norsk dagligtale.
Et stempel som «konspirasjonsteoretiker» kan gjøre to av disse tingene på en gang. Det gjør personen til noe man kan le av, og det gjør argumentene hennes usynlige. Sosiologene Ginna Husting og Martin Orr gikk gjennom hvordan uttrykket brukes i offentlig samtale, og publiserte funnene i tidsskriftet Symbolic Interaction i 2007. De beskriver «konspirasjonsteoretiker» som en innarbeidet måte å utestenge noen fra samtalen på. Stempelet avleder spørsmål om makt, korrupsjon og motiver, og gjør det i stedet til et angrep på personens kompetanse (sammendraget).
Fra sak til person
Slik kan mekanismen se ut i praksis:
- Påstanden: «Dokumentene viser at saken ble behandlet feil.»
- Stempelet: «Dette er en konspirasjonsteori.»
- Resultatet: Ingen spør lenger om dokumentene stemmer. Spørsmålet er blitt om personen er til å stole på.
Fra et rent faglig synspunkt er dette en ugyldig slutning. Om en påstand er sann, avhenger av bevisene, ikke av hvem som fremsetter den eller hva andre kaller den. Her må den faglige nyansen med: Store norske leksikon peker på at konspirasjonsteorier faktisk kan ha egenskaper som gjør dem vanskelige å diskutere med, fordi alt kan tolkes som ytterligere bevis for teorien. Ordet er derfor ikke ubrukelig. Spørsmålet er om det brukes som en beskrivelse av en bestemt svakhet i en bestemt forklaring, eller som en snarvei som gjør at ingen trenger å svare.
En hypotese er noe annet enn en teori som ikke kan etterprøves. I politiets etterforskning skal flere hypoteser holdes åpne, også den som taler for at den mistenkte er uskyldig. Det har vi skrevet mer om i Hva er forskjellen på en hypotese og en konspirasjonsteori?
Sammensvergelser som faktisk fantes
Det andre poenget er like viktig. Kjente sammensvergelser og skjulte overgrep finnes, og flere av dem er avslørt av folk som sa ifra.


Fra rumensk side kommer en sak som er særlig nær temaet. Constantin Bucur var ansatt i en etterretningstjeneste og ga pressen opplysninger om ulovlige handlinger i tjenesten. Han ble dømt i Romania. 8. januar 2013 kom Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) til at dommen mot ham krenket ytringsfriheten (Bucur og Toma mot Romania).

Felles for sakene er at kunnskapen kom fra innsiden eller fra dokumenter som til slutt ble lagt frem, og at saken ble avgjort av hva dokumentene viste. De beviser ikke at andre påstander om sammensvergelser stemmer. Men de viser at ordet «sammensvergelse» ikke i seg selv forteller om en påstand er sann eller usann. Det gjør bare dokumentene.

Hva loven sier om varslere
Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A gir arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten (§ 2 A-1). Det omfatter blant annet korrupsjon, annen økonomisk kriminalitet og myndighetsmisbruk. Arbeidstakeren kan alltid varsle internt, og alltid eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet. Varsling til media er tillatt når arbeidstakeren er i aktsom god tro, forholdene har allmenn interesse, og hun først har varslet internt eller har grunn til å tro at det ikke ville vært hensiktsmessig (§ 2 A-2). Det er arbeidsgiveren som har bevisbyrden for at varslingen har skjedd i strid med reglene (§ 2 A-2 fjerde ledd).
Loven forbyr også gjengjeldelse (§ 2 A-4). Med det menes «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet». Loven nevner blant annet «trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden», og i tillegg oppsigelse og avskjed. Legger arbeidstakeren frem opplysninger som gir grunn til å tro at det har skjedd gjengjeldelse, må arbeidsgiveren sannsynliggjøre at det likevel ikke har skjedd (§ 2 A-4 fjerde ledd). Om en stempling er gjengjeldelse i lovens forstand, må vurderes i hvert tilfelle. Men listen viser at loven ser på sosial utestenging som en mulig form for straff for å ha varslet.
Prøvingen i domstolene handler altså om innholdet og om hvordan varsleren gikk frem. Den handler ikke om hva noen har kalt henne. Hvordan loven virker i praksis, har vi skrevet om i Loven forbyr å straffe varslere. Slik virker vernet.
Ordet i en norsk rettssal
Begrepet er nylig brukt i en norsk rettssal. Vigdis Bollerud var etterforsker i politiet i over 30 år. Hun varslet om forhold i sin egen ledelse, og i 2024 ble hun avskjediget (Dagbladet). Saken var oppe for Oslo tingrett i oktober 2026, og dommen er ikke avsagt. I rettssaken mente statens advokat fra Regjeringsadvokaten at saken bar preg av «konspirasjoner» og av påstander «uten forankring i virkeligheten». Han spurte retten: «Hvor sannsynlig er det at alle skulle samles om en sammensvergelse mot denne ene kvinnen?» (Document 14.10.2026). Ifølge VG har også Riksadvokaten og Spesialenheten ment at flere av utspillene hennes ligner konspirasjonsteorier. Bollerud svarte selv: «Det er et kvalitetsstempel å bli kalt konspirasjonsteoretiker. Da har du truffet spikeren på hodet, de har ingen andre argumenter å komme med» (VG 13.10.2026, iNyheter 13.10.2026).

Det som er offentlig kjent om statens syn, har vi fra NRK. Statens advokat sa at ansatte i politiet har ytringsfrihet, også når de kritiserer egen arbeidsgiver, og at grensene etter statens syn er klart overskredet i denne saken. Staten mener også at avskjeden blant annet bygger på at hun gjentatte ganger har fremsatt uriktige og usaklige beskyldninger (NRK 13.10.2026). Bollerud ser avskjeden som gjengjeldelse for varslene. Det er tingrettens oppgave å avgjøre hvem som har rett, og Rettssikkerhet for alle tar ikke stilling til utfallet.
Bollerud har selv beskrevet at hun er blitt møtt med ordet. På Arendalsuka i 2025 sa hun at hun hadde fått utdelt «et konspirasjonsstempel» av Riksadvokaten. Det er hennes egen beskrivelse, og vi har ikke undersøkt den videre. Poenget her er hva et slikt stempel gjør med en samtale, ikke hvem som har gitt det.
Det er nettopp i en rettssal stempelet skal få minst å si. Retten skal prøve hvert enkelt forhold mot dokumentene, vitneforklaringene og loven. Er påstandene feil, skal de påvises som feil. Er de riktige, hjelper det ikke å kalle dem teorier. Hele saken står i Varsleren fra innsiden, og de fire artiklene rundt den.
Slik kan du møte stempelet
Det finnes ingen enkel oppskrift. Men noen grep gjør det vanskeligere å avfeie deg:

- Skill det dokumenterte fra vurderingene dine. Skriv hva som står i et dokument, med kilde, og hva som er din tolkning. Da kan ingen si at du bare mener noe.
- Legg frem dokumentene først. Et dokument kan ikke avfeies som en teori.
- Bruk spørsmål og hypoteser der du ikke vet. Si hva som ville talt mot forklaringen din, og hva du har gjort for å sjekke den.
- Be om et konkret svar. «Hvilket av disse punktene er feil, og hvorfor?» er vanskeligere å svare på med et stempel enn «Dette er en konspirasjonsteori».
- Ikke svar med et eget stempel. Å kalle motparten noe flytter samtalen bort fra saken, uansett hvem som gjør det.
- Varsle riktig, og ta vare på bevisene. Følg fremgangsmåten i § 2 A-2, behold kopier av det du sender og får, og snakk tidlig med fagforening eller advokat. Fristene for å gå til sak er korte.
For journalister, politikere og saksbehandlere gjelder det motsatte spørsmålet. Når du vil bruke ordet, kan du spørre deg selv om du har svart på innholdet. Har du pekt på hva som er feil og hvorfor, er ordet kanskje overflødig. Har du ikke det, er det stempelet som bærer argumentet, og da bærer det ikke langt.
Se filmintervjuet: Politivarsleren Vigdis Bollerud (90 minutter) – om hvordan det er å si fra på innsiden av politiet.
Åpne spørsmål
- Hvor ofte brukes «konspirasjonsteori» i svar fra offentlige etater og domstoler til varslere? Vi har ikke funnet en norsk undersøkelse som måler det.
- Bør varslingsreglene si uttrykkelig at stempling kan være en form for gjengjeldelse? Loven nevner i dag «trakassering» og «sosial ekskludering».
- Hva svarte staten på de enkelte påstandene hennes – sak for sak – utover at de bar preg av «konspirasjoner»?
- Hva viser dommen i saken, når den foreligger?
Har du selv blitt kalt noe da du varslet? Bli medlem her, så kan du dele erfaringen din med oss.
Les mer
- Den store saken: Varsleren fra innsiden
- Spørsmålet om hypoteser: Hva er forskjellen på en hypotese og en konspirasjonsteori?
- Varslervernet: Loven forbyr å straffe varslere. Slik virker vernet
- Varsling i politiet: Politiets egen fagforening har frarådet varsling i ti år · Hvem avgjør et varsel som gjelder ledelsen selv? · Hva kan Stortinget gjøre for politivarslerne?
- Filmintervjuet: Politivarsleren Vigdis Bollerud
- Temasider: Varsling og varslere · Rettsstaten
- Bli medlem her
Kilder
- Store norske leksikon: «konspirasjonsteori» (Asbjørn Dyrendal)
- Document 14.10.2026: «Regjeringsadvokaten tok oppgjør med «konspirasjonsteoretikere» – ble møtt med latter»
- VG 13.10.2026: «Vigdis Bollerud saksøker staten: «Kvalitetsstempel å bli kalt konspirasjons-teoretiker»»
- iNyheter 13.10.2026: «Tidligere politietterforsker saksøker staten»
- Store norske leksikon: «Karl Popper»
- Wikipedia: «Conspiracy theory» (etymologi og forskningsoversikt)
- Dan L. Hardway, AARC: «What were they hiding and what should we look for?» (gjengir CIA-rundskrivet fra 1967)
- 22november1963.org.uk: «CIA – Warren Report critics» (avskrift av rundskrivet)
- Wikipedia: «Warren Commission»
- Store norske leksikon: «hersketeknikk»
- Store norske leksikon: «Ingjald Nissen»
- Store norske leksikon: «Berit Ås»
- Husting og Orr (2007): «Dangerous Machinery: “Conspiracy Theorist” as a Transpersonal Strategy of Exclusion», Symbolic Interaction 30(2)
- Stortinget: «Lund-kommisjonen» (granskingskommisjoner i historien)
- Store norske leksikon: «Lund-kommisjonen»
- Store norske leksikon: «EOS-utvalget»
- EOS-utvalget (utvalgets egen nettside)
- Wikipedia: «Watergate scandal»
- Store norske leksikon: «Edward Snowden»
- The Guardian 6.6.2013: «NSA collecting phone records of millions of Verizon customers daily»
- The Guardian 6.6.2013: «US tech giants nsa data» (PRISM)
- Columbia Global Freedom of Expression: «Bucur and Toma v. Romania» (EMD 2013)
- Den europeiske menneskerettsdomstolen: Key Theme «Article 10 – Whistle-blowing»
- Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A – varsling (Lovdata)
- Fafo 2019:14, Trygstad og Ødegård: «Varsling i norsk arbeidsliv 2018» (engelsk sammendrag)
- Skivenes og Trygstad (2010): «When whistle-blowing works: The Norwegian case», Human Relations 63(7) (Fafo)
- NOU 2018: 6 «Varsling – verdier og vern» (regjeringen.no)
- NRK: «Politivarsler saksøker staten for ugyldig oppsigelse» (13.10.2026)
- Dagbladet: «Varslet politiledelsen: Sparket» (16.5.2024)
- Rettssikkerhet for alle: Politivarsleren Vigdis Bollerud – Når politiet går til krig mot befolkningen (filmintervju, 2025)
- Vigdis Bolleruds appell på Arendalsuka 2025 (opptak i Rettssikkerhet for alles arkiv)
Publisert 20. november 2026 kl. 00.50 · Oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


