Nyheter · Rettsstaten
Rettsstat eller politistat? Dette er forskjellen
I en rettsstat er all makt bundet av lover som gjelder for alle. I en politistat griper myndighetene inn uten hjemmel, uforutsigbart og vilkårlig. Ordene ble brukt i Oslo tingrett i oktober. Dette er hva de betyr, og hvordan Grunnloven skal hindre at det ene glir over i det andre.

Kortversjonen
- En rettsstat er en stat der makten er regulert og begrenset av lover og offentliggjorte, generelle regler (Store norske leksikon).
- En politistat er et politisk system der myndighetene griper inn i folks liv uforutsigbart og vilkårlig, uten hjemmel i lov.
- Grunnloven § 2 sier at Grunnloven skal sikre rettsstaten. § 113 krever lovhjemmel for alle inngrep overfor den enkelte.
- Europarådets Venezia-kommisjon har fem kjennetegn: legalitet, forutsigbarhet, vern mot maktmisbruk, likhet for loven og tilgang til uavhengige domstoler.
- Bolleruds advokat brukte ordet politistat tre ganger i prosedyren. Staten mener hun har fått saken prøvd i alle instanser.
Rettsstat er et ord de fleste har hørt, men få har definert. Store norske leksikon beskriver en rettsstat som en stat der makten er «regulert og begrenset av lover og andre offentliggjorte og generelle regler». Uavhengige domstoler avgjør sakene etter loven som gjelder, ikke etter hva andre deler av staten mener er nyttig. Ordet kommer fra tysk Rechtsstaat; på engelsk heter det rule of law.
Motsatsen har et mindre pent navn. En politistat er ifølge leksikonet et uttrykk som brukes om et politisk system der myndighetene griper inn i livene til borgere, organisasjoner og bedrifter på en uforutsigbar og vilkårlig måte, uten hjemmel i lov. Som eksempler nevner leksikonet eneveldene i Europa på 1600- og 1700-tallet og diktaturene i Italia, Tyskland og Sovjetunionen på 1900-tallet.
Fem kjennetegn
Europarådets rådgivende organ for konstitusjonelle spørsmål, Venezia-kommisjonen, laget i 2016 en sjekkliste for rettsstaten. Den brukes til å vurdere land i hele Europa, også Norge. Listen har fem hovedpunkter:
- Legalitet: Myndighetene handler bare innenfor de rammene loven gir, og loven gjelder også for dem.
- Forutsigbarhet: Lovene er tilgjengelige og klare nok til at folk kan innrette seg etter dem, og avgjørelser blir respektert.
- Vern mot maktmisbruk: Skjønn må utøves innenfor grenser, og det må finnes kontroll med hvordan makt brukes.
- Likhet for loven: Like tilfeller behandles likt, uten forskjellsbehandling.
- Tilgang til rettferdighet: Uavhengige og upartiske domstoler, rettferdig rettergang og effektive klagemuligheter.

Politiets plass i rettsstaten
Politiet er den delen av staten som har adgang til å bruke makt mot borgerne. Derfor er politiet bundet av særlig strenge regler. Politiloven § 6 sier at politiet ikke skal bruke sterkere midler enn nødvendig, at midlene må stå i forhold til situasjonens alvor, og at politiet skal opptre «saklig og upartisk». Påtalemyndigheten, med Riksadvokaten på toppen, skal sørge for at straffesaker avgjøres objektivt. Spesialenheten for politisaker etterforsker saker der ansatte i politiet kan ha begått straffbare handlinger.
Norge regnes som en av verdens beste rettsstater. I World Justice Projects måling er Norge nummer to, etter Danmark. Hva målingen viser, og hva den ikke fanger opp, har vi skrevet om i Sølv i rettsstat, og en tillitskrise. Den andre siden av bildet er enkeltsakene: Rettssikkerhet for alle dokumenterer saker der mennesker opplever at kontrollmekanismene ikke virker.
Ordet i en norsk rettssal
Ordene ble satt opp mot hverandre i Oslo tingrett i oktober, i saken politivarsleren Vigdis Bollerud har anlagt mot staten etter at hun ble avskjediget. Hennes advokat, Geir Jesinsky, åpnet prosedyren med å si at saken handler om å kjempe for en rettsstat og stå opp mot det han kalte en politistat. Han brukte leksikonets skille: makt, frykt og vilkårlig inngripen på den ene siden, makt bundet av felles lover som gjelder for alle, på den andre.
Loven gjelder for alle.
Han kom tilbake til ordet to ganger: da han mente at politimesterens forklaring om varslerstatusen stred mot det politimesteren selv hadde skrevet, og da han oppsummerte hva innleggene hennes etter hans syn handlet om. Statens advokat svarte at Bollerud er hørt av svært mange instanser – Spesialenheten, Riksadvokaten, Politidirektoratet og varslingsombudet – og at ingen har funnet grunnlag for påstandene. At saken er henlagt, er ikke bevis for korrupsjon, sa han. Hele prosedyren står i kapittelet «Rettsstat eller politistat».
Dette er en av fire artikler som hører til Varsleren mot staten, saken om rettssaken. Kapittelet om prosedyrene henger tett sammen med det du leser her. Alt om saken samler vi på Rettssak: Vigdis Bollerud mot staten.
Hvordan prøver du om rettsstaten virker for deg?
- Spør etter hjemmelen. Et inngrep fra en offentlig myndighet må ha grunnlag i lov (Grunnloven § 113). Du kan be om å få vite hvilken bestemmelse vedtaket bygger på.
- Krev innsyn i saken din etter forvaltningsloven og offentleglova.
- Klag innen fristen, og be om at klagen behandles av noen som ikke har vært med på vedtaket.
- Gå til Sivilombudet når du har klaget ferdig i forvaltningen.
- Få saken prøvd av en domstol. Domstolene skal være uavhengige av både regjeringen og forvaltningen (Grunnloven § 95).
Åpne spørsmål
- Hvem kontrollerer at et varsel om en politileder blir behandlet av noen som er uavhengig av ham?
- Hvordan kan en borger få prøvd en henleggelse når klagen går til den samme påtalemyndigheten?
- Hva skal til for at domstolene ser bort fra forvaltningens faktum og vurderer saken på nytt?
Har du opplevd at en offentlig myndighet grep inn i livet ditt uten at du fikk vite hjemmelen? Bli medlem her, så kan du dele erfaringen din med oss.
Les mer
- Den store saken: Varsleren mot staten – Ti år i permer · Vitnene · Rettsstat eller politistat · Hørt, men ikke trodd
- Serien: Kan staten avskjedige deg for det du skriver på Facebook?
- Serien: Når arbeidsgiveren vitner: Slik vurderer retten forklaringene fra ledere og HR
- Serien: Når dommen kommer i en sak mot staten: Ugyldig avskjed, erstatning og anke
- Fra retten: Dette la Vigdis Bollerud frem for Oslo tingrett · Dette forklarte Morten Wold i retten · Vi la ut hele prosedyren
- Samlesiden: Rettssak: Vigdis Bollerud mot staten
- Temaside: Varsling og varslere · Domstolene
- Bli medlem her
Kilder
- Store norske leksikon: rettsstat (Dag Einar Thorsen)
- Store norske leksikon: politistat (Ole T. Berg)
- Grunnloven (Lovdata)
- Venezia-kommisjonen: Rule of Law Checklist (CDL-AD(2016)007)
- Politiloven §§ 6 og 24 (Lovdata)
- Lydopptak av hovedforhandlingen i Vigdis Bollerud mot staten, Oslo tingrett, oktober 2026 (i Rettssikkerhet for alles arkiv, ikke publisert)
Publisert 22. november 2026 kl. 10.27 · Oppdatert 22.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


