Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Kan man saksøke kommunen?

Ja, du kan saksøke kommunen for erstatning eller andre rettskrav. Vil du få kjent et forvaltningsvedtak ugyldig, må søksmålet rettes mot den myndigheten som traff avgjørelsen i siste instans; etter klage kan det være et statlig klageorgan, ikke kommunen. Før du går til retten, må du i noen saker først ha brukt klageretten, særlig hvis det står i vedtaket eller følger av særskilt lov. Før sak reises etter tvistelovens ordinære regler, skal du som hovedregel sende kommunen et skriftlig varsel. Her er hvordan et søksmål mot kommunen foregår, og hva det kan koste.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Du kan saksøke kommunen om erstatning og andre rettskrav (tvisteloven § 1-3). Vil du få kjent et forvaltningsvedtak ugyldig, må søksmålet rettes mot den myndigheten som traff avgjørelsen i siste instans (tvisteloven § 1-5).
  • Står det i vedtaket at du må klage først, kan du ikke saksøke før klagen er avgjort, eller før det har gått seks måneder (forvaltningsloven § 27 b).
  • Før sak reises etter tvistelovens ordinære regler, skal du som hovedregel varsle kommunen skriftlig om kravet (tvisteloven § 5-2).
  • Saker mot kommunen om offentlig myndighetsutøvelse går ikke til forliksrådet. Hvis kommunen er rett saksøkt, er kommunens alminnelige verneting der hovedadministrasjonen ligger.
  • Den som taper, må som hovedregel dekke motpartens sakskostnader. Retten kan frita deg når styrkeforholdet og sakens betydning tilsier det (§ 20-2).

Kort svar: Ja, du kan saksøke kommunen. Kommunen er en juridisk person som kan saksøkes på samme måte som en bedrift. Det vanlige er enten et gyldighetssøksmål om et forvaltningsvedtak eller et krav om erstatning for et tap kommunen har påført deg. I gyldighetssøksmål må søksmålet rettes mot den myndigheten som traff avgjørelsen i siste instans; etter klage kan det være et statlig klageorgan, ikke kommunen. Før du går til retten, må du i noen saker først ha brukt klageretten, særlig hvis det står i vedtaket eller følger av særskilt lov. Før sak reises etter tvistelovens ordinære regler, skal du som hovedregel sende et skriftlig varsel. Denne veiviseren hører til temasiden om domstolene.

Første del forklarer reglene. Andre del forteller hva medlemmer av Rettssikkerhet for alle har erfart når de har gått til sak mot det offentlige. Erstatning i barnevernssaker har en egen veiviser: Kan du saksøke barnevernet for erstatning?.

Slik er reglene

To typer søksmål

  • Gyldighetssøksmål: Du ber retten slå fast at et vedtak fra kommunen er ugyldig, for eksempel fordi det bygger på feil faktum, feil lovforståelse eller saksbehandlingsfeil. Retten prøver lovanvendelsen og saksbehandlingen, men som hovedregel ikke det frie skjønnet.
  • Erstatningssøksmål: Du krever erstatning for et tap. Etter skadeserstatningsloven § 2-1 svarer kommunen som arbeidsgiver for skade de ansatte volder forsettlig eller uaktsomt i tjenesten.

Du kan også saksøke kommunen i vanlige privatrettslige tvister, for eksempel om en kontrakt, en eiendomsgrense eller et leieforhold. Da er kommunen en part som alle andre.

Må du klage først?

Etter forvaltningsloven § 27 b kan kommunen bestemme at søksmål om et vedtaks gyldighet, eller om erstatning som følge av vedtaket, ikke kan reises før du har klaget og klagen er avgjort av høyeste klageinstans. Det må i så fall stå i vedtaket (§ 27 tredje ledd). Søksmål kan likevel alltid reises når det har gått seks måneder siden du klaget første gang, og forsinkelsen ikke skyldes deg. Klag derfor innen klagefristen, som hovedregel tre uker, selv om du planlegger søksmål. Se Hvordan klage på vedtak fra kommunen?.

Varsel før søksmål

Før sak reises etter tvistelovens ordinære regler, skal du som hovedregel varsle kommunen skriftlig (tvisteloven § 5-2). Saker etter særregler, blant annet administrative tvangsvedtak etter tvisteloven kapittel 36, følger egne regler. Varselet skal beskrive kravet og grunnlaget, og oppfordre kommunen til å ta stilling til det. Kommunen skal svare innen rimelig tid. Et slikt varsel gir kommunen en mulighet til å rette feilen uten rettssak, og det er ofte i denne fasen kommuneadvokaten kommer inn. Varselet bør sendes i god tid før stevningen, og det kan få betydning for sakskostnadene om det er sendt eller ikke.

Forliksråd eller tingrett?

Saker mot offentlig myndighet om forhold som ikke er rent privatrettslige, behandles ikke i forliksrådet (tvisteloven § 6-2). Et søksmål om et vedtak eller om erstatning for myndighetsutøvelse går derfor direkte til tingretten. Gjelder saken et rent privatrettslig forhold, som en kontrakt, kan forliksrådet være første instans; se Forliksrådet. Når kommunen er rett saksøkt, har kommunen alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger (tvisteloven § 4-4). Er staten rett saksøkt etter tvisteloven § 1-5, gjelder vernetingsreglene for søksmål mot staten.

Kostnadsrisikoen

Etter tvisteloven § 20-2 har den som vinner, krav på full erstatning for sakskostnadene. Det gjelder også kommunen. Retten kan helt eller delvis frita deg hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det skal særlig legges vekt på om det var god grunn til å få saken prøvd, og om saken har velferdsmessig betydning og styrkeforholdet mellom partene tilsier fritak. Mot en kommune kan det siste være et viktig argument. Les mer i Saksomkostninger. Fri sakførsel kan i andre saker innvilges unntaksvis dersom de økonomiske vilkårene er oppfylt og særlige grunner taler for det. Det kan blant annet legges vekt på sakens art, konsekvensene av rettstap, muligheten din til å ivareta interessene dine, styrkeforholdet mellom partene og om saken er prinsipiell.

Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer slik de har fortalt dem i filmintervjuer med Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker, og vi har ikke tatt stilling til de konkrete påstandene i sakene.

Leif Morten Larsen, som har stått i en lang arbeidsrettssak mot staten etter en konflikt i Luftfartstilsynet, beskriver i sitt filmintervju at hans sak og en annen sak samlet kostet over 11,6 millioner kroner. Det er hans tall. Det viser likevel hvor store summer som kan stå på spill når en privatperson går til sak mot det offentlige, som har egne advokater og sjelden må tenke på kostnadene på samme måte.

Egil Klubben står i en strid med kommunen om en vei over eiendommen sin, og spørsmålet har vært behandlet i jordskifteretten. Saken hans viser at kommunen kan være part i en helt vanlig eiendomstvist, og at det da er domstolene, ikke klageorganene, som avgjør. Om vitner og sakkyndige i slike saker, se egne veivisere.

Medlemmenes erfaring er at det lønner seg å bruke klage, Sivilombudet og varsel etter tvisteloven fullt ut før søksmål. Det koster lite, det kan løse saken, og det gir dokumentasjon som blir viktig hvis saken likevel ender i retten. Be om et skriftlig anslag over kostnadene fra advokaten før du tar ut stevning.

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Kan man saksøke kommunen for erstatning?

Ja. Kommunen svarer som arbeidsgiver for skade som de ansatte volder forsettlig eller uaktsomt i tjenesten, jf. skadeserstatningsloven § 2-1. Du må vise en feil, et tap og en årsakssammenheng. Kravet foreldes som hovedregel tre år etter at du fikk eller burde fått kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. foreldelsesloven § 9.

Må jeg gå til forliksrådet før jeg saksøker kommunen?

Ikke når saken gjelder offentlig myndighetsutøvelse. Tvisteloven § 6-2 sier at forliksrådet ikke behandler saker mot offentlig myndighet om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art. Gjelder tvisten et rent privatrettslig forhold, for eksempel en kontrakt, kan forliksrådet være første instans.

Må jeg klage før jeg kan saksøke kommunen?

Det avhenger av vedtaket. Etter forvaltningsloven § 27 b kan kommunen bestemme at søksmål ikke kan reises før klageadgangen er brukt. Det må i så fall stå i vedtaket. Søksmål kan likevel reises når det har gått seks måneder fra du klaget første gang, og forsinkelsen ikke skyldes deg selv.

Hvem betaler hvis jeg taper mot kommunen?

Etter tvisteloven § 20-2 må den som taper, som hovedregel dekke motpartens sakskostnader. Retten kan helt eller delvis frita deg når tungtveiende grunner gjør det rimelig, blant annet når saken var tvilsom, eller når den har velferdsmessig betydning og styrkeforholdet mellom partene tilsier det.

Kilder

  1. Lovdata: Tvisteloven § 5-2 – varsel før søksmål
  2. Lovdata: Tvisteloven § 6-2 – saker som behandles av forliksrådet
  3. Lovdata: Tvisteloven § 20-2 – sakskostnader
  4. Lovdata: Forvaltningsloven § 27 b – klage som vilkår for søksmål
  5. Lovdata: Skadeserstatningsloven § 2-1
  6. Lovdata: Rettsgebyrloven § 8
  7. Domstol.no: Rettsgebyr og kostnader
  8. Rettssikkerhet for alle: Leif Morten Larsen – Helikopterskolen (filmintervju)
  9. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

DomstolenekommunesøksmålNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker