Nyheter · Veiviser
Vitne i retten: plikter, rettigheter og hva du kan nekte
Blir du innkalt som vitne i retten, har du plikt til å møte og som hovedregel plikt til å forklare deg sant. Men loven gir deg også rettigheter: I straffesaker kan bestemte nærstående til siktede nekte å vitne, i sivile saker kan nærstående nekte å forklare seg om det parten har fortalt dem, du kan slippe å svare på spørsmål som kan føre til straff for deg selv, og du har krav på godtgjøring. Her er reglene, og det medlemmene våre har erfart.

Kortversjonen
- Den som er lovlig innkalt, har plikt til å møte som vitne i retten, både i sivile saker og i straffesaker (tvisteloven § 24-1 og straffeprosessloven § 108).
- Vitner skal forklare seg sant. Uriktig forklaring for retten er straffbart (straffeloven § 221).
- Bestemte nærstående til den siktede er fritatt for vitneplikt i straffesaker, blant annet ektefelle, tidligere ektefelle, nåværende eller tidligere samboer i ekteskapslignende forhold, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede; retten kan også frita siktedes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken. Fritaket gjelder ikke for fornærmede eller vitner under 12 år (straffeprosessloven § 122). I sivile saker kan nærstående nekte å forklare seg om det parten har fortalt dem (tvisteloven § 22-8).
- Du kan nekte å svare på spørsmål når svaret kan utsette deg selv for straff. Det samme gjelder når svaret kan utsette bestemte nærstående for straff; personkretsen følger av straffeprosessloven § 123 og tvisteloven § 22-9. Retten kan i noen tilfeller pålegge deg å svare.
- Vitner har krav på godtgjøring for reise, og retten kan dekke utlegg og tapt arbeidsfortjeneste når tapet er dokumentert (lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse §§ 2 og 5).
Som vitne i retten må du møte når du er lovlig innkalt, og du skal fortelle det du vet, sant og uten å holde noe tilbake. Samtidig har du rettigheter. Noen kan nekte å vitne helt, mange kan nekte å svare på enkelte spørsmål, og alle har krav på godtgjøring. Denne veiviseren forklarer vitneplikten steg for steg, både i sivile saker og i straffesaker. Den er en del av temasiden om domstolene og dommerne.
Første del forklarer hva loven sier. Andre del handler om hva medlemmene i Rettssikkerhet for alle har opplevd når vitneforklaringer skulle vurderes i retten.
Slik er reglene
Reglene om vitner står i to lover. I sivile saker, for eksempel en tvist om penger, eiendom eller arbeid, gjelder tvisteloven. I straffesaker gjelder straffeprosessloven. Hovedtrekkene er de samme, men det er viktige forskjeller i hvem som kan nekte.
Du har plikt til å møte
Alle som kan ha noe å forklare av betydning for saken, har plikt til å møte som vitne når de er innkalt (tvisteloven § 24-1). I straffesaker står det samme i straffeprosessloven § 108: enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg for retten, med mindre noe annet er bestemt i lov.
Møteplikten gjelder selv om du mener at du ikke vet noe viktig. Bor du langt unna, kan retten i straffesaker frita deg for å møte hvis reisen er svært lang og forklaringen har liten betydning (straffeprosessloven § 109). Retten kan også bestemme at du skal forklare deg ved fjernavhør, for eksempel over video.
Er du syk eller hindret av noe utenfor din kontroll, har du gyldig fravær (tvisteloven § 13-4). Gi beskjed til retten så tidlig som mulig, og legg ved dokumentasjon. Uteblir du uten gyldig grunn, kan retten bestemme at du skal hentes (tvisteloven § 24-5).
Du har plikt til å forklare deg sant
Før avhøret skal retten minne deg om at du skal forklare den fulle sannhet og om ansvaret for uriktig forklaring (straffeprosessloven § 128). Å gi uriktige opplysninger til retten kan straffes med bot eller fengsel inntil to år (straffeloven § 221).
I sivile saker kan retten be deg forberede deg, for eksempel ved å gå gjennom regnskap eller møtereferater du har tilgang til, og ta med dokumenter (tvisteloven § 24-4). Du kan bruke notater som hjelp for hukommelsen, men du må si når, av hvem og hvorfor notatet er laget (tvisteloven § 24-9).
Vitnet blir først spurt av den parten som har innkalt det, så av motparten og til slutt av retten. Ledende spørsmål, som innbyr til et bestemt svar, skal som hovedregel ikke stilles. Retten skal sørge for at avhøret tar hensyn til vitnet, og den skal overta avhøret hvis det foregår på en utilfredsstillende måte (tvisteloven § 24-9 og straffeprosessloven § 136). Vitner avhøres hver for seg og får normalt ikke høre forhandlingene før de selv har forklart seg (tvisteloven § 24-6).
Dette kan du nekte
Det er tre hovedgrunner til at et vitne kan nekte å forklare seg, helt eller delvis:
- Du er nærstående til den siktede. I straffesaker er siktedes ektefelle, tidligere ektefelle, nåværende eller tidligere samboer i ekteskapslignende forhold, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede fritatt for vitneplikt (straffeprosessloven § 122). Retten kan også frita siktedes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken. Fritaket gjelder ikke for fornærmede eller vitner under 12 år.
- Svaret kan føre til straff for deg eller bestemte nærstående. Da kan du nekte å svare på akkurat det spørsmålet (straffeprosessloven § 123 og tvisteloven § 22-9). Personkretsen er ikke helt lik i straffesaker og sivile saker. Retten kan likevel på nærmere vilkår pålegge deg å svare.
- Du har taushetsplikt. Leger, psykologer, advokater, prester og enkelte andre yrkesgrupper kan ikke forklare seg om det som er betrodd dem, uten samtykke fra den som har krav på hemmelighold (straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5). Offentlig ansatte med lovbestemt taushetsplikt trenger samtykke fra departementet (straffeprosessloven § 118).
I sivile saker er regelen for familie snevrere. Partens ektefelle, samboer, slektninger i rett linje og søsken kan nekte å forklare seg om det parten har fortalt dem (tvisteloven § 22-8). De har ikke et generelt fritak fra å vitne.
Nekter du uten lovlig grunn, og retten har pålagt deg å forklare deg ved rettskraftig kjennelse, kan du i straffesaker holdes i forvaring til du oppfyller plikten, men aldri mer enn tre måneder (straffeprosessloven § 137). Si derfor tydelig fra i retten hvis du mener du har rett til å nekte, og hvorfor. Da må retten ta stilling til det.
Godtgjøring og fri fra jobb
Vitner som møter etter lovlig innkalling, har krav på godtgjøring (lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse § 1). Reisen dekkes etter statens reiseregulativ (§ 2). Når det økonomiske tapet er dokumentert, kan retten i tillegg dekke utlegg og tapt arbeidsfortjeneste så langt det er rimelig (§ 5). Ta med bekreftelse fra arbeidsgiveren og kvitteringer, og spør retten om skjemaet for vitnegodtgjøring.
Går saken din i tingretten, kan du lese mer i veiviseren Hva er tingretten, og hvilke saker behandler den? Forklaringer under hovedforhandlingen skal som hovedregel tas opp, men loven har unntak, blant annet hvis retten ikke har nødvendig utstyr eller forklaringene innføres i rettsboken. Hva det betyr for deg som vitne, står i veiviseren om lydopptak i retten. Mange sivile tvister starter i forliksrådet, der vitner kan føres hvis de møter frivillig og bevisføringen tillates; forliksrådet kan ikke pålegge noen å møte som vitne. Les om det i veiviseren om forliksrådet.
Står du midt i en sak og trenger noen å dele erfaringer med? Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Loven sier mye om hvordan vitner skal avhøres. Den sier lite om hvordan forklaringene skal vurderes. Det er opp til retten, som vurderer bevisene fritt. For mange av medlemmene våre er det nettopp her det svikter. Dette er deres erfaring, ikke en dokumentert sannhet om alle saker.
Yrkessjåføren Markus «Webasto» Myrvold var involvert i en dødsulykke med vogntog i Lofoten og ble senere dømt. Han oppfatter selv dommen som uriktig. Dommen står inntil den eventuelt blir opphevet. I filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle beskriver han hvordan han opplevde behandlingen i tingretten. Myrvolds opplevelse er at han ikke ble lyttet til, og at verken vitnet eller den sakkyndige han selv førte, fikk gjennomslag, verken i tingretten eller lagmannsretten.
Etter Myrvolds erfaring beskrev et vitne at hengeren lå på tvers av veien, og han oppfattet forklaringen som støtte for sin versjon. Vi har ikke gått gjennom dommene, og vi vet ikke hvordan retten begrunnet bevisvurderingen. Men erfaringen er ikke enestående. Flere medlemmer har opplevd at vitner som støttet deres versjon, ble hørt, men ikke trodd, uten at de forsto hvorfor.
Det er en viktig lærdom for den som skal vitne: Det du sier i retten, er bare én del av bildet. Hvordan forklaringen blir vurdert, avhenger av hva annet som foreligger, og av om forklaringen blir dokumentert. Medlemmene våre har lært å skrive ned det de husker så tidlig som mulig, å be om at sentrale vitner blir innkalt i god tid, og å følge med på om forklaringen faktisk blir tatt opp.
Vitner med fagkunnskap, såkalte sakkyndige vitner, har egne regler.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Kan man nekte å vitne i retten?
Som hovedregel nei. Den som er lovlig innkalt, har plikt til å møte og forklare seg (tvisteloven § 24-1 og straffeprosessloven § 108). I straffesaker er bestemte nærstående til siktede fritatt, blant annet ektefelle, tidligere ektefelle, nåværende eller tidligere samboer i ekteskapslignende forhold, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede; retten kan også frita siktedes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken. Fritaket gjelder ikke for fornærmede eller vitner under 12 år (straffeprosessloven § 122). Du kan nekte å svare når svaret kan utsette deg selv eller personkretsen loven nevner for straff (straffeprosessloven § 123 og tvisteloven § 22-9), men retten kan i noen tilfeller pålegge svar.
Får man betalt for å være vitne i retten?
Vitner har krav på godtgjøring for reisen etter statens reiseregulativ (lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse § 2). Retten kan også dekke utlegg og tapt arbeidsfortjeneste når tapet er dokumentert, så langt det er rimelig (§ 5). Ta med bekreftelse fra arbeidsgiveren og kvitteringer, og fyll ut skjemaet for vitnegodtgjøring i retten.
Hva skjer hvis jeg er syk og ikke kan møte som vitne?
Sykdom og andre hindringer utenfor din kontroll er gyldig fravær (tvisteloven § 13-4). Gi beskjed til retten så snart som mulig og legg ved legeerklæring eller annen dokumentasjon. Retten kan da utsette avhøret eller la deg forklare deg ved fjernavhør. Uteblir du uten gyldig grunn, kan retten bestemme at du skal hentes (tvisteloven § 24-5).
Kan en psykolog vitne i retten om en pasient?
Psykologer, leger og enkelte andre yrkesgrupper kan ikke forklare seg om det som er betrodd dem i stillingen, uten samtykke fra den som har krav på hemmelighold (straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5). Samtykker pasienten, kan forklaringen gis. «Betrodd» forstås vidt og kan også omfatte opplysninger som kommer fram gjennom undersøkelse, behandling eller oppdraget; observasjoner helt utenfor psykologrollen kan falle utenfor.
Er det straffbart å lyve som vitne?
Ja. Den som gir uriktige opplysninger til retten, kan straffes med bot eller fengsel inntil to år (straffeloven § 221). Retten skal minne vitnet om dette før avhøret (straffeprosessloven § 128). Unntakene er en mistenkt som forklarer seg om forholdet mistanken gjelder, og den som ikke kunne svare sant uten å utsette seg selv eller sine nærmeste for straff.
Kilder
- Lovdata: Tvisteloven (LOV-2005-06-17-90) kapittel 22 og 24
- Lovdata: Straffeprosessloven (LOV-1981-05-22-25) §§ 108–137
- Lovdata: Straffeloven § 221 – uriktig forklaring
- Lovdata: Lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. (LOV-1916-07-21-2)
- Rettssikkerhet for alle: Markus «Webasto» Myrvold – bremsesvikt, dødsfall og justismord (filmintervju)
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


