Nyheter · Veiviser
Lydopptak i norske domstoler: hva tas opp, og hva tas ikke opp?
Loven sier at forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige skal tas opp under hovedforhandling og ankeforhandling. Men retten kan la være når den mangler utstyr, og prosedyrer og rettens drøftelser er ikke omfattet. Her er reglene, hvordan du får tilgang til opptakene, og det medlemmene våre har erfart.

Kortversjonen
- Under hovedforhandling og ankeforhandling skal forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige tas opp, både i sivile saker og i straffesaker (tvisteloven § 13-7 og straffeprosessloven § 23).
- Opptak kan unnlates når retten ikke har nødvendig utstyr, eller når forklaringene i stedet føres inn i rettsboken.
- Prosedyrer, innledningsforedrag og rettens drøftelser er ikke omfattet av opptaksplikten, med mindre retten bestemmer det.
- Partene har rett til å låne opptakene på samme måte som de har innsyn i resten av saksdokumentene. Det samme har den som har forklart seg.
- Fotografering, filming og opptak for radio og fjernsyn er forbudt under forhandlingene i straffesaker, med mindre retten gjør unntak (domstolloven § 131 a).
Det korte svaret er at lydopptak i retten skal tas av forklaringene, men ikke av alt. Siden 2018 har loven krevd at forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige tas opp under hovedforhandling og ankeforhandling. Retten kan likevel la være når den ikke har utstyr, og det som sies av advokater, aktor og dommere, er ikke omfattet. Denne veiviseren forklarer hva som tas opp, hvordan du får tilgang, og hva du selv har lov til. Den er en del av temasiden om domstolene og dommerne.
Første del forklarer hva loven sier. Andre del handler om hva medlemmene i Rettssikkerhet for alle har opplevd når det har vært uenighet om hva som faktisk ble sagt.
Slik er reglene
Hva skal tas opp?
I sivile saker sier tvisteloven § 13-7 at det under hoved- og ankeforhandling skal foretas opptak av parts- og vitneforklaringer. I straffesaker sier straffeprosessloven § 23 det samme om forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige. I begge sakstyper kan retten bestemme at også andre deler av forhandlingene og andre rettsmøter skal tas opp.
Opptakene er en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Den som skal forklare seg, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp. Det betyr at du som vitne eller part skal få vite det før du begynner å snakke.
Når kan opptak unnlates?
Loven gir to unntak. Opptak kan unnlates når retten ikke har nødvendig utstyr, og når forklaringene i stedet føres inn i rettsboken. I sivile saker kan opptak også unnlates i småkravprosess (tvisteloven kapittel 10). Er det ikke tatt opp, er det rettsboken som dokumenterer forhandlingene. I straffesaker skal den inneholde partenes påstander, begjæringer og innsigelser og rettens avgjørelser (straffeprosessloven § 19). Selve forklaringene skrives som hovedregel ikke ned under hovedforhandlingen.
Det finnes likevel særlige tilfeller der forklaringer kan eller bør føres inn i rettsboken. Under hovedforhandling kan retten beslutte dette blant annet når forklaringen på vesentlige punkter avviker fra tidligere forklaring. Når det er grunn til å tro at en uttalelse kan medføre straffansvar for uriktig forklaring eller anklage, bør den føres inn fullstendig og så vidt mulig med vedkommendes egne ord (straffeprosessloven § 21 og § 22). Utenfor hovedforhandling, for eksempel i fengslingsmøter, skal forklaringer føres inn i rettsboken og leses opp (§ 20).
Hva tas ikke opp?
- Prosedyrer og innledningsforedrag fra advokater og aktor, med mindre retten bestemmer at også de skal tas opp.
- Rettens drøftelser når dommerne trekker seg tilbake for å vurdere saken. De er alltid lukket.
- Saksforberedende møter, for eksempel planleggingsmøter, med mindre retten bestemmer noe annet. Rettsboken skal blant annet vise begjæringer, innsigelser og rettens avgjørelser eller pålegg (tvisteloven § 13-6).
Mener du at noe som blir sagt i en prosedyre, gjengir en forklaring feil, er det viktig å si fra i retten med en gang, og be om at innsigelsen føres inn i rettsboken.
Slik får du tilgang til opptaket
Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i resten av rettens saksdokumenter. Den som har fått sin forklaring tatt opp, har samme rett (tvisteloven § 13-7 fjerde ledd og straffeprosessloven § 23). Be gjerne om opptaket skriftlig fra domstolen, og oppgi saksnummer, dato og hvilke forklaringer du vil ha. Har du advokat, kan advokaten be om det for deg. Opptaket kan skrives ut, enten av retten eller av partene.
Opptakene er særlig viktige ved anke. Lagmannsretten kan bruke dem, og i sivile saker kan det etter forskrift bestemmes at opptak spilles av i stedet for at vitnet forklarer seg på nytt (tvisteloven § 24-1 fjerde ledd).
Har du selv lov til å ta opp i retten?
I straffesaker er fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt under forhandlingene (domstolloven § 131 a). Dersom særlige grunner taler for det, kan retten under hovedforhandlingen gjøre unntak fra forbudet når det ikke kan antas å ha uheldig virkning for behandlingen av saken, og heller ikke andre hensyn taler avgjørende imot. Før tillatelse gis, skal partene ha anledning til å uttale seg. Det er også forbudt å fotografere den siktede på vei til eller fra rettsmøtet uten samtykke. Private lydopptak til eget bruk omfattes ikke direkte av forbudet i domstolloven § 131 a, men retten kan forby opptak etter domstolloven § 133. Vil du ta egne lydopptak i rettssalen, bør du derfor spørre retten på forhånd.
Skal du forklare deg som vitne, kan du lese mer i veiviseren Vitne i retten: plikter, rettigheter og hva du kan nekte. Hvordan tingretten arbeider, står i Hva er tingretten, og hvilke saker behandler den?. I barnefordelingssaker kan dokumentasjon av forklaringene ha stor betydning. Les veiviseren om barnefordelingssak.
Står du i en sak der det er uenighet om hva som ble sagt? Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Mange medlemmer i Rettssikkerhet for alle forteller om saker der det i ettertid har vært uenighet om hva et vitne faktisk sa. Det er deres erfaring, ikke en dokumentert sannhet om alle saker. Men det viser hvorfor opptak betyr så mye for rettssikkerheten.
Øystein Flenning er jurist, var direktør for en stor arena i Oslo og er i dag nestleder i Rettssikkerhet for alle. Han ble utsatt for knivstikk og ble senere selv dømt for vold i den samme hendelsen. Han beskriver seg selv som uskyldig dømt. Dommen står til den eventuelt blir opphevet. I filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle beskriver han dokumentasjon av det som sies i retten som det viktigste grepet for å styrke rettssikkerheten.
Etter hans erfaring er manglende dokumentasjon av det som blir sagt i retten, sterkt kritikkverdig. Etter Flennings vurdering burde det være både lyd og bilde i rettssalene, og han er kritisk til at det har tatt så lang tid. Slik han opplevde det, var lydopptak fortsatt ikke innført i norske domstoler.
Det er hans beskrivelse av erfaringen fra sin egen sak. Lovteksten har siden 2018 krevd opptak av forklaringer, men med unntak når retten mangler utstyr. I hvilken grad utstyret har vært på plass, har variert mellom domstolene. Spennet mellom lovteksten og det Flenning har opplevd, er nettopp det mange medlemmer beskriver.
Det samme spørsmålet gjelder avhør hos politiet. I episoden K.R.E.A.T.I.V.-metoden mot virkeligheten går Vigdis Bollerud, tidligere politietterforsker og styreleder i Rettssikkerhet for alle, gjennom Riksadvokatens rundskriv om avhør. Etter hennes gjengivelse legger rundskrivet opp til bruk av lydopptak i alle avhør når det lar seg gjøre, og til at manglende opptak skal begrunnes. Bolleruds råd til medlemmer som blir innkalt til avhør, er å passe på at avhøret blir tatt opp på lyd.
Hun viser til at det er hemmelig opptak av samtaler mellom andre som er straffbart (straffeloven § 205), ikke opptak av en samtale du selv deltar i. Merk at reglene i rettssalen er strengere enn i et avhør, se avsnittet om domstolloven § 131 a over.
Medlemmene våre har lært tre ting: be om opptaket så snart forhandlingen er ferdig, sammenlign det med det som står i dommen, og si fra med en gang i retten hvis en forklaring blir gjengitt feil.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Tar tingretten lydopptak av rettssaker?
Under hovedforhandling skal forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige tas opp (tvisteloven § 13-7 og straffeprosessloven § 23). Retten kan la være når den ikke har nødvendig utstyr, når forklaringene føres inn i rettsboken, og i sivile småkravsaker. Prosedyrer og innledningsforedrag tas bare opp hvis retten bestemmer det.
Kan man få kopi av lydopptaket fra en rettssak?
Partene har samme rett til å låne opptak som til innsyn i resten av rettens saksdokumenter. Den som har fått sin forklaring tatt opp, har samme rett (tvisteloven § 13-7 fjerde ledd og straffeprosessloven § 23). Be gjerne domstolen skriftlig om opptaket, og oppgi saksnummer, dato og hvilke forklaringer du trenger.
Har man lov til å ta privat lydopptak i retten?
Private lydopptak til eget bruk omfattes ikke direkte av forbudet i domstolloven § 131 a, men retten kan forby opptak etter domstolloven § 133. Du bør derfor avklare med retten på forhånd. Skal opptaket publiseres, eller er det opptak for radio eller fjernsyn i en straffesak, gjelder forbudet og unntaksreglene i domstolloven § 131 a.
Kan lydopptak brukes som bevis i retten?
Ja, som hovedregel. Norsk rett bygger på fri bevisføring, og et lydopptak kan legges fram som bevis i både sivile saker og straffesaker. Retten kan i særlige tilfeller nekte bevis, for eksempel når det er skaffet på en utilbørlig måte. Opptak av en samtale du selv har deltatt i, er ikke straffbart etter straffeloven § 205.
Kilder
- Lovdata: Tvisteloven § 13-7 – opptak av parts- og vitneforklaringer
- Lovdata: Straffeprosessloven § 23 – opptak av forklaringer
- Lovdata: Straffeprosessloven §§ 19–22 – rettsboken
- Lovdata: Domstolloven § 131 a – forbud mot fotografering og opptak
- Lovdata: Straffeloven § 205 – krenkelse av retten til privat kommunikasjon
- Rettssikkerhet for alle: Øystein Flenning – Fra voldsoffer til uskyldig dømt (filmintervju)
- Rettssikkerhet for alle: K.R.E.A.T.I.V.-metoden mot virkeligheten, episode 1 av 5 (Vigdis Bollerud)
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


