Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Barnefordelingssak i tingretten: slik foregår den

En barnefordelingssak er en rettssak mellom foreldre som ikke blir enige om foreldreansvar, fast bosted eller samvær. Den skiller seg fra andre rettssaker: Retten skal vurdere om foreldrene kan bli enige og legge til rette for det, kan oppnevne sakkyndig og skal høre barnet. Her går vi gjennom saken steg for steg.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Er foreldrene uenige om foreldreansvar, fast bosted eller samvær, kan hver av dem reise sak for tingretten. Det krever en gyldig meklingsattest (barnelova § 56).
  • Saken reises der barnet bor (§ 57). Den skal ikke til forliksrådet først.
  • Retten skal som hovedregel kalle inn til ett eller flere saksforberedende møter, og kan oppnevne en sakkyndig (§ 61).
  • Avgjørelsen skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet (§ 48). Barn fra syv år, og yngre barn som kan danne seg egne synspunkter, skal få si sin mening (§ 31).
  • Retten kan treffe en midlertidig avgjørelse mens saken pågår (§ 60). Dommen kan ankes til lagmannsretten innen én måned.

En barnefordelingssak er en rettssak mellom foreldre som ikke blir enige om hvem som skal ha foreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast, eller hvor mye samvær barnet skal ha med den andre forelderen. Saken behandles i tingretten etter egne regler i barnelova, og den skiller seg fra vanlige sivile saker på flere viktige punkter. Retten skal vurdere om foreldrene kan bli enige og legge til rette for det, den kan oppnevne en sakkyndig, og barnet skal få si sin mening. Denne veiviseren forklarer hvordan en barnefordelingssak foregår, steg for steg. Den hører til temasiden om domstolene og dommerne.

Første del forklarer hva loven sier. Andre del handler om hva vi har av erfaring fra medlemmene, og der er vi ærlige om hva vi ennå ikke har dokumentert.

Slik er reglene

Før saken: mekling

Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før de kan reise sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær (barnelova § 51). Meklingen skjer vanligvis på familievernkontoret. Det er et vilkår for å reise sak at du kan legge fram en gyldig meklingsattest (§ 56). Unntak gjelder blant annet når den andre forelderen er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn.

Barnefordelingssaker skal ikke behandles i forliksrådet (tvisteloven § 6-2). Les mer i Forliksrådet: slik fungerer det, og når du må gå dit først.

Stevning og tilsvar

Saken reises ved tingretten der barnet har sitt alminnelige verneting, vanligvis der barnet bor (§ 57). Stevningen skal inneholde navn og adresse på foreldrene og barna, si om uenigheten gjelder foreldreansvar, fast bosted, samvær eller flytting ut av landet, og gi en kort beskrivelse av grunnlaget for uenigheten og hva du krever. Meklingsattesten legges ved. Stevningen kan settes fram på et godkjent skjema (§ 58). Den andre forelderen får stevningen forkynt og skal svare med et tilsvar.

Det saksforberedende møtet

Dommeren skal behandle saken så raskt som mulig, og skal på hvert trinn vurdere om partene kan bli enige (§ 59). Som hovedregel kaller retten inn til ett eller flere saksforberedende møter. Der skal tvistepunktene klargjøres, den videre behandlingen drøftes, og retten kan mekle mellom partene (§ 61 første ledd nr. 1). Retten kan oppnevne en sakkyndig, ofte en psykolog, til å være med i møtene. Den sakkyndige kan også ha samtaler med foreldrene og barna, med mindre foreldrene motsetter seg det.

Mange saker løses i det saksforberedende møtet, ofte med en midlertidig avtale som foreldrene prøver ut for en periode. Retten kan oppnevne en sakkyndig eller en annen egnet person til å veilede foreldrene i prøvetiden (§ 61 første ledd nr. 7).

Verktøyene retten har

  • Sakkyndig utredning. Retten bør oppnevne sakkyndig der det trengs. Der det er påstander om vold, overgrep, rus eller psykisk lidelse, og saken ikke er godt nok opplyst på annen måte, kan retten oppnevne sakkyndig (§ 61 første ledd nr. 3).
  • Samtale med barnet. Dommeren kan snakke med barnet, eller la en sakkyndig gjøre det (§ 61 første ledd nr. 4).
  • Advokat for barnet. I særlige tilfeller, blant annet når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for vold, kan retten oppnevne en advokat for barnet (§ 61 første ledd nr. 5).
  • Uttalelser fra barnevernet. Retten bør innhente uttalelser fra barnevernet og sosialtjenesten der det trengs (§ 61 første ledd nr. 6). Barnevernet kan gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt (§ 61 a).

Staten dekker kostnadene til saksforberedende møter, sakkyndig, samtaler med barnet, advokat for barnet og prøveordninger (§ 61). Kostnadene til egen advokat dekker du selv, med mindre du har rett til fri rettshjelp. Rettens valg av tiltak kan som hovedregel ikke ankes, men et avslag på å oppnevne sakkyndig eller innhente uttalelse fra barnevernet kan ankes (§ 62).

Barnets beste og barnets mening

Avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Retten skal ta hensyn til at barnet ikke må bli utsatt for vold eller på annen måte behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare (§ 48). Et barn som er fylt syv år, og yngre barn som kan danne seg egne synspunkter, skal få informasjon og mulighet til å si sin mening. Meningen skal vektlegges etter alder og modenhet, og når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener (§ 31).

Midlertidig avgjørelse

Retten kan etter krav fra en part treffe en midlertidig avgjørelse om foreldreansvar, fast bosted og samvær, som gjelder for en viss tid eller til saken er endelig avgjort. Retten skal alltid treffe en midlertidig avgjørelse når en part krever det og det er risiko for at barnet blir utsatt for vold eller annen skadelig behandling (§ 60).

Hovedforhandling, dom og anke

Blir foreldrene ikke enige, avsluttes saken med en hovedforhandling, der partene, vitner og eventuelt den sakkyndige forklarer seg. Om å forklare seg i retten, se Vitne i retten: plikter, rettigheter og hva du kan nekte. Hvordan forklaringene dokumenteres, står i Lydopptak i norske domstoler. Retten kan gi dom uten hovedforhandling hvis partene samtykker og retten ser det som forsvarlig.

Dommen kan ankes til lagmannsretten. Ankefristen er én måned (tvisteloven § 29-5). En dom eller et rettsforlik kan senere bare endres når særlige grunner taler for det (barnelova § 63). Blir avgjørelsen ikke fulgt, kan den tvangsfullbyrdes, for samvær bare ved tvangsbot (§ 65).

Står du midt i en foreldretvist? Bli medlem her.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Vi har ennå ikke samlet dokumentert erfaring fra medlemmene om barnefordelingssaker i tingretten. Vi har heller ikke filmintervjuer som handler om akkurat dette. Vi skriver derfor ikke noe om hvordan slike saker pleier å gå, eller om hvordan sakkyndige og domstoler vurderer foreldre.

Vi vet at mange av dem som kontakter oss, har vært gjennom foreldretvister, og at flere av sakene senere har blitt barnevernssaker. Det er andre regler som gjelder da. Se for eksempel veiviserne om barnevernet under temasiden om barnevernet.

Har du vært part i en barnefordelingssak? Vi vil gjerne høre om erfaringene dine, særlig med saksforberedende møter, sakkyndige og samtaler med barnet. Del gjerne erfaringen med oss, men uten navn, alder eller andre opplysninger som kan identifisere barnet eller den andre forelderen.

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Hvordan starter man en barnefordelingssak?

Først må foreldrene møte til mekling, vanligvis på familievernkontoret, jf. barnelova § 51. Deretter kan hver av foreldrene reise sak ved å sende stevning til tingretten der barnet bor, jf. §§ 56 og 57. Stevningen skal si hva uenigheten gjelder og hva du krever, og meklingsattesten skal legges ved, jf. § 58.

Hva skjer i et saksforberedende møte?

I det saksforberedende møtet klargjør retten hva foreldrene er uenige om, drøfter den videre behandlingen og kan mekle, jf. barnelova § 61 første ledd nr. 1. Ofte deltar en sakkyndig, gjerne en psykolog. Mange saker ender med en midlertidig avtale som prøves ut for en periode, før saken eventuelt går videre til hovedforhandling.

Når får barnet si sin mening i en barnefordelingssak?

Et barn som er fylt syv år, og yngre barn som kan danne seg egne synspunkter, skal få informasjon og mulighet til å si sin mening, jf. barnelova § 31. Meningen skal vektlegges etter alder og modenhet. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Dommeren eller en sakkyndig kan snakke med barnet.

Hva koster en barnefordelingssak?

Staten dekker kostnadene til saksforberedende møter, sakkyndig, samtaler med barnet og eventuell advokat for barnet, jf. barnelova § 61. Egen advokat betaler du selv, med mindre du har rett til fri rettshjelp. Hvor mye du selv må betale, avhenger særlig av egne advokatutgifter, hvor lenge saken varer, om den går til hovedforhandling, og om du eventuelt blir pålagt å dekke den andre forelderens kostnader.

Kan man anke en dom i en barnefordelingssak?

Ja. Dommen kan ankes til lagmannsretten innen én måned, jf. tvisteloven § 29-5. Barnelova § 59 sier at domstolloven og tvisteloven gjelder så langt ikke annet følger av barnelova. En dom kan senere bare endres når særlige grunner taler for det, jf. barnelova § 63.

Kilder

  1. Lovdata: Barnelova (LOV-1981-04-08-7) kapittel 7
  2. Lovdata: Barnelova § 61 – avgjørelser under saksforberedelsen
  3. Lovdata: Barnelova § 48 – barnets beste
  4. Lovdata: Barnelova § 31 – barnets rett til å være med på avgjørelser
  5. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

DomstolenebarnefordelingNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker