Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Forliksrådet: slik fungerer det, og når du må gå dit først

Forliksrådet er første stopp i de fleste tvister om penger og andre formuesverdier. Det skal mekle mellom partene og kan i noen saker avsi dom. Men mange saker skal ikke dit i det hele tatt, blant annet saker mot det offentlige om offentlig myndighetsutøvelse. Her er reglene, og det medlemmene våre har erfart.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Forliksrådet er en meklingsinstitusjon i hver kommune, med begrenset myndighet til å avsi dom (domstolloven § 1 og tvisteloven § 6-10).
  • I saker om formuesverdier må du som hovedregel gå til forliksrådet før tingretten. Unntak gjelder blant annet når tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har hatt advokat (tvisteloven § 6-2).
  • Forliksrådet behandler ikke familiesaker, unntatt saker som bare gjelder det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd eller deling av reisekostnader ved samvær. Det behandler heller ikke saker mot offentlig myndighet om forhold som ikke er rent privatrettslige (§ 6-2 første ledd).
  • Saken starter med en forliksklage. Den kan sendes skriftlig eller gis muntlig, og den må si hva du krever og hvorfor (§ 6-3).
  • Er du uenig i en dom fra forliksrådet, kan du ta saken inn for tingretten innen én måned (§ 6-14).

Forliksrådet er et lokalt råd med tre lekfolk som skal hjelpe partene i en tvist med å bli enige. Lykkes ikke meklingen, kan forliksrådet i mange saker avsi dom. I tvister om penger og andre formuesverdier må du som hovedregel gå til forliksrådet før du kan gå til tingretten. Denne veiviseren forklarer hvordan forliksrådet fungerer, når du må gå dit, og når du ikke skal. Den er en del av temasiden om domstolene og dommerne.

Første del forklarer hva loven sier. Andre del handler om hva medlemmene i Rettssikkerhet for alle har opplevd når tvister skal løses ved forlik.

Slik er reglene

Domstolloven skiller mellom de alminnelige domstolene, som er tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett, og forliksrådene. Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet (domstolloven § 1). Formålet er at partene skal få løst saken «enkelt, hurtig og billig» (tvisteloven § 6-1).

Når må du gå til forliksrådet først?

Før en sak om formuesverdier kan behandles i tingretten, skal forliksrådet ha behandlet den (tvisteloven § 6-2 annet ledd). Formuesverdier er typisk krav om penger, for eksempel ubetalte regninger, husleie, mangler ved kjøp eller håndverkertjenester. Du slipper forliksrådet når

  • tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har hatt advokat,
  • saken allerede er mediert utenfor retten etter tvisteloven kapittel 7,
  • tvisten er realitetsbehandlet i en klage- eller reklamasjonsnemnd, for eksempel Forbrukerklageutvalget, etter reglene i bestemmelsen, eller
  • et nytt krav eller en ny part bringes inn i en sak som allerede går for retten.

Når skal saken ikke til forliksrådet?

Forliksrådet behandler ikke alle saker. Etter § 6-2 første ledd hører disse ikke hjemme der:

  • Familiesaker, for eksempel foreldretvister, unntatt saker som bare gjelder det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd eller deling av reisekostnader ved samvær.
  • Saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art. Vil du angripe et vedtak fra en kommune eller en statlig etat, går saken rett til tingretten.
  • Saker om patenter, varemerker og design, og saker om gyldigheten av en voldgiftsdom eller et rettsforlik.
  • Saker avgjort av en nemnd når loven sier at nemndens vedtak er bindende hvis det ikke bringes inn for domstolene.

Det finnes også særregler i andre lover. Tvister om oppsigelse eller avskjed i et arbeidsforhold følger for eksempel egne regler om forhandlinger i arbeidsmiljøloven kapittel 17. Er du usikker, kan du spørre forliksrådet. Det har plikt til å veilede.

Før du sender forliksklage

Før sak reises, skal du skriftlig varsle motparten om kravet og grunnlaget, og be den andre ta stilling til det (tvisteloven § 5-2). Mange tvister løser seg her. Ta vare på kopi av varselet og svaret.

Slik skriver du forliksklagen

Saken starter med en forliksklage, som kan sendes skriftlig, for eksempel elektronisk, eller gis muntlig til forliksrådet (tvisteloven § 6-3). Klagen skal angi

  • hvilket forliksråd den sendes til, normalt det i kommunen der motparten bor,
  • navn og adresse på partene,
  • kravet og en påstand som sier nøyaktig hva du krever, for eksempel «X betaler 18 400 kroner til Y innen to uker»,
  • en kort beskrivelse av de faktiske forholdene kravet bygger på.

Legg ved kopi av dokumentene kravet bygger på, som kontrakt, faktura og e-poster. Motparten får normalt to uker på å svare (§ 6-4). Svarer motparten ikke, kan forliksrådet avsi fraværsdom.

Møtet og meklingen

Møtet bør holdes innen tre måneder etter at klagen kom inn (§ 6-5). Bor du i kommunen eller en nabokommune, har du plikt til å møte personlig (§ 6-6). Hvis den som har klaget, uteblir uten at det er grunn til å tro at det foreligger gyldig fravær, avvises saken. Uteblir motparten, kan det bli fraværsdom. Vil du ha med advokat, må du varsle motparten og forliksrådet minst én uke før møtet (§ 6-7).

I møtet får begge parter legge fram sitt syn. Forliksrådet forsøker å få partene til å bli enige (§ 6-8). Forliksrådet kan tillate andre bevis enn dokumenter, men kan ikke pålegge noen å møte som vitne. Vitner må derfor møte frivillig. Les mer om vitner i veiviseren Vitne i retten: plikter, rettigheter og hva du kan nekte.

Forlik, dom eller innstilling

Blir partene enige, inngås et forlik som har samme virkning som en rettskraftig dom. Blir de ikke enige, kan forliksrådet avsi dom hvis begge samtykker, eller hvis én av partene ber om det og tvistesummen er under 200 000 kroner (§ 6-10). Medlemmene må være enige om at grunnlaget er godt nok. Ellers innstilles saken, og den kan tas videre til tingretten (§ 6-11).

Sakskostnadene i forliksrådet er begrenset. Du kan bare få dekket gebyret, nødvendige reiseutgifter og et begrenset beløp for rettshjelp (§ 6-13). Går saken videre til tingretten, er risikoen langt større. Se veiviseren Saksomkostninger: risikerer du å betale motpartens advokat? Hva som skjer i neste instans, står i veiviseren Hva er tingretten, og hvilke saker behandler den?

Trenger du noen å snakke med før møtet? Bli medlem her.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Ingen av filmintervjuene våre handler ennå om en sak som har gått i forliksrådet. Ett av dem viser likevel hvorfor noen saker skal rett til retten. Leif Morten Larsen gikk til to søksmål mot staten etter en arbeidskonflikt i Luftfartstilsynet, ett om mobbing og trakassering og ett om endringsoppsigelse. Saker om oppsigelse går etter arbeidsmiljøloven rett til tingretten, uten forliksrådet (arbeidsmiljøloven § 17-1). Sakene ble slått sammen og gikk for Oslo tingrett, der han tapte. Han anket, og i Borgarting lagmannsrett endte saken med et rettsforlik, altså et forlik som inngås under rettssaken og føres inn i rettsboken (tvisteloven § 19-11).

I filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle omtaler Larsen rettsforliket som en seier. Han peker også på styrkeforholdet: Etter hans erfaring kan staten trekke en sak ut i tid, mens en privatperson må bære kostnadene selv. Det er hans vurdering av sin egen sak.

Har du vært i forliksrådet, som klager eller som innklaget, vil vi gjerne høre hvordan det gikk. Del erfaringen din med oss. Vi publiserer ingenting om deg uten at du har sagt ja.

Det vi ser i sakene som når oss, er at kostnadene vokser for hver instans. En tvist som løses tidlig, koster lite. En tvist som går videre til tingretten og lagmannsretten, kan koste mer enn det den gjelder. Derfor er vårt råd å ta forliksrådet på alvor: Forbered deg som til en rettssak, ha dokumentene i rekkefølge, skriv en kort oversikt over hva som har skjedd, og tenk gjennom hva du kan godta. Et forlik er bindende. Det kan bare settes til side etter de samme reglene som gjelder for ugyldige avtaler, og søksmål om å sette det til side må reises innen seks måneder (tvisteloven § 19-12).

Når en sak går for retten og forklaringer skal dokumenteres, kan du lese om reglene for lydopptak i retten.

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Hvordan sender man forliksklage?

Forliksklagen sendes skriftlig, for eksempel elektronisk, eller gis muntlig til forliksrådet i kommunen der motparten normalt bor (tvisteloven § 6-3). Den skal inneholde navn og adresse på partene, kravet ditt, en påstand om hva du krever, og en kort beskrivelse av hva som har skjedd. Legg ved kopi av kontrakt, faktura og annen dokumentasjon kravet bygger på.

Hva koster det å gå til forliksrådet?

Den som klager, betaler et gebyr for behandlingen i forliksrådet. Vinner du, kan du få gebyret dekket av motparten. Andre sakskostnader er begrenset i forliksrådet: reiseutgifter for den som må møte, og et begrenset beløp for rettshjelp ved klage eller tilsvar (tvisteloven § 6-13). Det er derfor langt billigere enn en sak i tingretten.

Kan forliksrådet avsi dom?

Ja, i noen tilfeller. Forliksrådet kan avsi dom hvis begge parter samtykker, eller hvis én av partene ber om det og tvistesummen er under 200 000 kroner (tvisteloven § 6-10). Det kan også avsi fraværsdom hvis motparten ikke svarer eller ikke møter. Medlemmene må være enige om at grunnlaget er tilstrekkelig. Ellers innstilles saken.

Hva skjer hvis jeg ikke møter i forliksrådet?

Bor du i kommunen eller en nabokommune, har du plikt til å møte personlig, med mindre du har gyldig fravær (tvisteloven § 6-6). Hvis den som har klaget, uteblir uten at det er grunn til å tro at det foreligger gyldig fravær, avvises saken. Uteblir motparten, kan det bli avsagt fraværsdom. Mot en fraværsdom kan du kreve oppfriskning innen én måned (§ 6-14 fjerde ledd).

Kan man anke en dom fra forliksrådet?

En dom fra forliksrådet overprøves ikke ved vanlig anke, men ved at du tar ut søksmål i tingretten innen én måned (tvisteloven § 6-14). Saken blir da behandlet på nytt. Anke er bare mulig over enkelte avgjørelser, som sakskostnader og rettsgebyr.

Kilder

  1. Lovdata: Tvisteloven (LOV-2005-06-17-90) kapittel 6 – forliksrådet
  2. Lovdata: Tvisteloven § 6-2 – saker som behandles av forliksrådet
  3. Lovdata: Tvisteloven § 19-12 – virkninger av rettsforlik
  4. Lovdata: Domstolloven § 1
  5. Rettssikkerhet for alle: Leif Morten Larsen – Helikopterskolen (filmintervju)
  6. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker