Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Kan du saksøke barnevernet for erstatning?

Ja, men det er kommunen du saksøker, ikke barnevernstjenesten, og du må vise at noen har gjort en feil som har gitt deg et tap. Foreldelsesfristen er som hovedregel tre år. Her er hva som skal til, og hvorfor en erstatningssak er noe annet enn å få vedtaket prøvd.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Barnevernstjenesten er en del av kommunen. Et erstatningskrav rettes derfor mot kommunen, som er ansvarlig for feil gjort av de ansatte (skadeserstatningsloven § 2-1).
  • Du må vise at det finnes et ansvarsgrunnlag, at du har et økonomisk tap eller en annen erstatningspost som loven gir grunnlag for, og at det er årsakssammenheng mellom feilen og tapet eller erstatningsposten.
  • Krav om erstatning foreldes som hovedregel tre år etter at du fikk eller burde ha fått kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig (foreldelsesloven § 9).
  • En erstatningssak endrer eller opphever ikke et vedtak, selv om retten kan vurdere feil i vedtaket som ledd i erstatningsspørsmålet. Vil du få et vedtak endret, må du bruke klage- og prøvingssporet.
  • Saker mot offentlig myndighet om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art, behandles ikke i forliksrådet. Du må varsle kommunen skriftlig før du tar ut stevning (tvisteloven § 5-2).

Kort svar: Du kan saksøke barnevernet for erstatning, men det er kommunen som er motpart. Det offentlige svarer for skade som ansatte volder forsettlig eller uaktsomt i tjenesten. Du må kunne vise en feil, et økonomisk eller personlig tap og en sammenheng mellom dem, og du må holde deg innenfor foreldelsesfristene. Denne veiviseren hører til temasiden om barnevernet.

Første del forklarer hva loven sier. Andre del forteller kort hva vi ser i medlemmenes saker.

Slik er reglene

Hvem er ansvarlig?

Barnevernstjenesten er ikke en egen juridisk person. Den er en del av kommunen. Grunnlaget for et erstatningskrav er derfor som regel skadeserstatningsloven § 2-1 om arbeidsgiveransvar. Bestemmelsen sier uttrykkelig at også det offentlige regnes som arbeidsgiver. Kommunen svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidet, når det tas hensyn til om de kravene du med rimelighet kan stille til tjenesten, er tilsidesatt.

Det siste leddet er viktig. Spørsmålet er ikke om barnevernstjenesten traff den beste avgjørelsen, men om den sviktet i forhold til det man med rimelighet kan forvente. Et vedtak som senere blir opphevet, er ikke i seg selv nok. Det må påvises en feil, for eksempel at en undersøkelse ikke ble gjort forsvarlig, at frister ble brutt, at viktige opplysninger ble oversett, eller at barnevernet ikke grep inn da det burde.

Tre vilkår

  • Ansvarsgrunnlag: en forsettlig eller uaktsom feil i tjenesten, vurdert opp mot hva man med rimelighet kan kreve.
  • Tap: som hovedregel økonomisk tap, herunder tap og utgifter ved personskade (§ 3-1). Oppreisning for krenkelse (§ 3-5) krever forsett eller grov uaktsomhet.
  • Årsakssammenheng: tapet må skyldes feilen, ikke andre forhold.

To typer saker

Erstatningssaker mot barnevernet handler grovt sett om to situasjoner. Den ene er at barnevernet har grepet inn på feil grunnlag, for eksempel ved en omsorgsovertakelse som bygget på mangelfulle undersøkelser. Den andre er at barnevernet ikke grep inn, og at et barn ble utsatt for omsorgssvikt over tid fordi meldinger ikke ble fulgt opp. I den siste typen er det ofte barnet selv, som voksen, som fremmer kravet. Hva som skal skje når en melding kommer inn, står i veiviseren Hva er en bekymringsmelding?.

Foreldelse

Krav på erstatning foreldes etter foreldelsesloven § 9 tre år etter den dagen du fikk eller burde ha skaffet deg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Kravet foreldes likevel senest 20 år etter at den skadegjørende handlingen opphørte. Ved personskade som er voldt mens den skadelidte var under 18 år, gjelder ikke 20-årsgrensen hvis den ansvarlige kjente eller burde kjent til faren for alvorlig helseskade. Manglet du nødvendig kunnskap om kravet, kan foreldelsesloven § 10 i noen tilfeller gi en tilleggsfrist på ett år, men den forlenger ikke 20-årsgrensen i § 9 nr. 2 der denne gjelder.

Erstatning er ikke det samme som å få vedtaket prøvd

Vil du endre et vedtak, må du bruke klage- og prøvingssporet, ikke erstatningssøksmål. Akuttvedtak kan påklages direkte til barneverns- og helsenemnda etter barnevernsloven § 14-23. Nemndens vedtak, blant annet om omsorgsovertakelse, samvær og klage over akuttvedtak, kan bringes inn for tingretten etter § 14-25, som hovedregel innen én måned fra meldingen om vedtaket. Se veiviseren Akuttvedtak fra barnevernet: slik klager du, og fristene som gjelder. En erstatningssak kan komme i tillegg, ofte etterpå, når vedtaket er opphevet eller saken er avsluttet.

Mener du at barnevernstjenesten har brutt taushetsplikten, er det også et mulig grunnlag for erstatning. Reglene står i veiviseren om barnevernets taushetsplikt. Du kan dessuten sende en klage over saksbehandlingen til statsforvalteren. Statsforvalteren skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av pliktene etter barnevernsloven (§ 17-3), og kan be kommunen om opplysninger. En tilsynssak koster deg ingenting. Den gir ikke erstatning, men en uttalelse om at kommunen har brutt loven, kan bli et viktig bevis hvis du senere fremmer et krav. Husk at foreldelsesfristen løper mens tilsynssaken pågår. Et vanlig brev med krav avbryter ikke foreldelsen; det gjør bare at kommunen erkjenner kravet, eller at du tar rettslige skritt (foreldelsesloven §§ 14 og 15).

Advokathjelp i erstatningssaker dekkes som hovedregel ikke av fri rettshjelp uten behovsprøving. Sjekk om du har rettshjelpsforsikring i innbo- eller husforsikringen. Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Vi har foreløpig ikke et filmintervju der et medlem forteller om et erstatningssøksmål mot barnevernet, og vi vil ikke beskrive slike saker uten et slikt grunnlag. Det medlemmene beskriver i intervjuene, er de sakene som kommer før: vedtak de mener bygget på feil opplysninger, og lange runder i nemnden og domstolene. Flere av disse sakene finner du på temasiden om barnevernet, blant annet intervjuene med Lillian Gran og advokat Erik Bryn Tvedt.

Erfaringen fra disse sakene er likevel nyttig for den som vurderer erstatning: Det som avgjør, er dokumentasjonen. Be om partsinnsyn i hele saken mens den pågår, ta vare på all korrespondanse, og noter datoer for meldinger, undersøkelser og vedtak. Uten det blir det vanskelig å vise hva som gikk galt, og når du fikk vite det.

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Hvem saksøker jeg hvis barnevernet har gjort en feil?

Du saksøker kommunen. Barnevernstjenesten er en del av kommunen og ikke en egen juridisk person. Kommunen svarer etter skadeserstatningsloven § 2-1 for skade som de ansatte volder forsettlig eller uaktsomt i tjenesten, når kravene man med rimelighet kan stille til tjenesten, er tilsidesatt.

Hvor lang tid har jeg på meg til å kreve erstatning fra barnevernet?

Hovedregelen i foreldelsesloven § 9 er tre år fra du fikk eller burde ha skaffet deg kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig. Kravet foreldes senest etter 20 år, men ved visse personskader voldt før fylte 18 år gjelder ikke denne grensen. Manglende nødvendig kunnskap om kravet kan i noen tilfeller gi ett års tilleggsfrist etter § 10, men ikke utover 20-årsgrensen i § 9 nr. 2 der denne gjelder.

Kan jeg få erstatning hvis barnevernet ikke grep inn?

Det kan være mulig. Har barnevernet ikke fulgt opp meldinger eller undersøkt forsvarlig, og et barn derfor er påført skade, kan kommunen bli ansvarlig etter skadeserstatningsloven § 2-1. Det krever at det påvises en uaktsom svikt, et tap og en årsakssammenheng. Kravet fremmes ofte av barnet selv som voksen.

Må en sak mot barnevernet først til forliksrådet?

Nei. Etter tvisteloven § 6-2 behandler ikke forliksrådet saker mot offentlig myndighet om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art. Du må likevel sende kommunen et skriftlig varsel om kravet og grunnlaget før du tar ut stevning, jf. tvisteloven § 5-2.

Kilder

  1. Lovdata: Skadeserstatningsloven § 2-1 – arbeidsgiveransvar
  2. Lovdata: Skadeserstatningsloven § 3-5 – oppreisning
  3. Lovdata: Foreldelsesloven §§ 9 og 10
  4. Lovdata: Tvisteloven § 5-2 – varsel før søksmål
  5. Lovdata: Tvisteloven § 6-2 – saker som behandles av forliksrådet
  6. Lovdata: Barnevernsloven § 14-25 – rettslig prøving
  7. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

BarnevernerstatningsøksmålNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker