Nyheter · Veiviser
Barnevernets taushetsplikt: hva kan de fortelle andre om deg?
Alle som jobber etter barnevernsloven, har taushetsplikt. Den er strengere enn i resten av forvaltningen. Barnevernet kan likevel dele opplysninger med andre offentlige organer når det er nødvendig for oppgavene etter loven. Her er grensene, og det medlemmene våre har opplevd.

Kortversjonen
- Alle som jobber etter barnevernsloven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e (barnevernsloven § 13-1).
- Taushetsplikten i barnevernet omfatter også opplysninger som ellers ikke er taushetsbelagt, som bosted, arbeidssted og fødselsdato.
- Barnevernet kan gi opplysninger til andre forvaltningsorganer når det er nødvendig for oppgavene etter barnevernsloven.
- Taushetsplikten hindrer ikke at du selv får innsyn, og du kan samtykke til at opplysninger deles (forvaltningsloven § 13 a).
- Brudd på taushetsplikt kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år, og grove brudd kan straffes med fengsel inntil tre år (straffeloven §§ 209 og 210).
Barnevernet har taushetsplikt om det de får vite om deg og barnet ditt. Taushetsplikten er strengere enn ellers i forvaltningen, og den gjelder også etter at saken er avsluttet. Men den er ikke absolutt: barnevernet kan dele opplysninger med andre offentlige organer, som skolen, når det er nødvendig for å gjøre jobben etter barnevernsloven. Denne veiviseren hører til temasiden om barnevernet og rettssikkerheten.
Første del forklarer hva loven sier. Andre del forteller hva medlemmer har opplevd når barnevernet har snakket med andre om familien deres.
Slik er reglene
Hvem har taushetsplikt?
Etter barnevernsloven § 13-1 har enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter loven, taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Det gjelder ansatte i barnevernstjenesten, men også for eksempel fosterforeldre, institusjonsansatte og sakkyndige som barnevernet engasjerer. Plikten gjelder også etter at tjenesten eller arbeidet er avsluttet (forvaltningsloven § 13).
Hva omfatter den?
Taushetsplikten gjelder opplysninger om noens personlige forhold. I resten av forvaltningen regnes ikke fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted som personlige forhold. I barnevernet er det annerledes: Her omfatter taushetsplikten også disse opplysningene. Bare oppholdssted kan gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til barnevernet. Det betyr at bare det å fortelle at en familie har kontakt med barnevernet, normalt er brudd på taushetsplikten.
Når kan barnevernet dele?
Taushetsplikten har unntak. De viktigste er disse:
- Til andre forvaltningsorganer, som skole, barnehage, NAV eller helsetjenesten, når det er nødvendig for å ivareta oppgavene etter barnevernsloven (§ 13-1 tredje ledd). Det samme gjelder helsepersonell.
- Med samtykke fra den opplysningene gjelder (forvaltningsloven § 13 a).
- Til partene i saken, det vil si deg og eventuelt barnet (forvaltningsloven § 13 b nr. 1). Se også veiviseren om innsyn, og barnevernsloven § 12-6.
- Opplysningsplikt i lov, for eksempel melding til ny kommune når barnet flytter og barnevernstjenesten antar at det er behov for videre undersøkelser etter § 2-2 eller oppfølging utover frivillige hjelpetiltak etter § 3-1, eller informasjon til politiet om skjult adresse og gradering av opplysninger (barnevernsloven § 13-5).
Ett unntak som gjelder ellers i forvaltningen, gjelder ikke direkte i barnevernet: forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6, om å anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller kontrollmyndighet. Barnevernsloven § 13-1 sier uttrykkelig at denne bestemmelsen ikke gjelder. Unntaket om deling når det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse står i forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 7.
Andre offentlige organer kan på sin side bli pålagt å gi taushetsbelagte opplysninger til barnevernet i bestemte saker, blant annet om omsorgsovertakelse og samvær (§ 13-4). Det gjør at opplysninger kan gå begge veier, uten at familien alltid vet om det. Hvilke opplysninger som kan komme fra skolen eller legen i en melding, står i veiviseren om bekymringsmeldinger.
Barnet skal vite hva opplysningene brukes til
Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til, og hvem som kan få innsyn i dem. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt etter alder og modenhet (barnevernsloven § 1-4).
Brudd på taushetsplikten
Brudd på taushetsplikt kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år (straffeloven § 209). Grovt brudd kan straffes med fengsel inntil tre år (§ 210). Grov uaktsomhet straffes på samme måte som forsett. Du kan også klage til statsforvalteren, som fører tilsyn med barnevernet, eller anmelde forholdet.
Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Det som følger, bygger på filmintervjuer med Rettssikkerhet for alle. Det er medlemmenes egne erfaringer, ikke dokumenterte fakta om alle saker.
Per N. Guthus beskriver en undersøkelse som endte uten tiltak, men som han opplevde fikk store følger for familien i nærmiljøet. Slik han beskriver hendelsen, spurte lærerne hva saken gjaldt da barnevernet kom til skolen. Han opplevde at barnevernet avviste at saken handlet om vaksine, viste til en annen bakgrunn og ikke kunne si mer på grunn av taushetsplikt. Svaret var i tråd med taushetsplikten, men etter Guthus’ erfaring sa det samtidig nok til å skape rykter. Etter undersøkelsen ba han barnevernet om å si fra til skolen at det ikke var noe å bekymre seg for, men opplevde at det ikke ble gjort fordi barnevernet manglet tid.
Guthus beskriver også samtykkeskjemaet han skrev under på i starten av undersøkelsen. Han lot noen felt stå åpne, og etter hans erfaring ble flere felt senere krysset av, slik at det ble hentet inn opplysninger han ikke hadde godkjent.
Her er spennet. Taushetsplikten skal beskytte familien. Men den er laget for å hindre at opplysninger kommer ut, ikke for å rette opp et inntrykk som allerede har festet seg. Loven gir ingen plikt for barnevernet til å si fra til skolen at en undersøkelse er henlagt. Medlemmene våre har lært at samtykket er det viktigste verktøyet du har: les det, begrens det, og ta kopi. Spørsmålet om hva du kan gjøre når en undersøkelse er avsluttet uten funn, tar vi opp i veiviseren om når barnevernet kan ta barna og i oversikten over barnevernsloven.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Har barnevernet taushetsplikt?
Ja. Alle som utfører tjeneste eller arbeid etter barnevernsloven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e, jf. barnevernsloven § 13-1. I barnevernet omfatter taushetsplikten også opplysninger som fødested, fødselsdato, bopel og arbeidssted. Plikten gjelder også etter at arbeidet er avsluttet.
Kan barnevernet snakke med skolen uten samtykke?
Ja, i noen tilfeller. Barnevernet kan gi opplysninger til andre forvaltningsorganer, også skolen, når det er nødvendig for å ivareta oppgavene etter barnevernsloven, etter § 13-1 tredje ledd. Ellers krever deling samtykke fra den opplysningene gjelder, etter forvaltningsloven § 13 a. Skolen har selv taushetsplikt om det den får vite.
Hva er unntak fra taushetsplikten i barnevernet?
De viktigste unntakene er deling med andre forvaltningsorganer når det er nødvendig for oppgavene etter barnevernsloven, deling med samtykke, innsyn for partene og lovbestemte opplysningsplikter, for eksempel til ny kommune etter § 13-5. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 om anmeldelse eller opplysninger om lovbrudd til påtalemyndighet eller kontrollmyndighet gjelder ikke etter barnevernsloven § 13-1. Regelen om deling for å unngå fare for liv eller helse står i § 13 b første ledd nr. 7.
Hva gjør jeg hvis barnevernet har brutt taushetsplikten?
Du kan klage til statsforvalteren, som fører tilsyn med barnevernet. Brudd på taushetsplikt er også straffbart etter straffeloven § 209, med bot eller fengsel inntil ett år, og inntil tre år for grove brudd etter § 210. Be først om innsyn, slik at du kan se hva som er delt og med hvem.
Har barnevernet taushetsplikt overfor foreldrene?
Nei, ikke om det som står i deres egen sak. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for sakens parter, etter forvaltningsloven § 13 b nr. 1. Foreldrene kan likevel nektes innsyn i enkelte opplysninger hvis det kan utsette barnet eller andre for fare eller skade, etter barnevernsloven § 12-6.
Kilder
- Lovdata: Barnevernsloven § 13-1 – taushetsplikt
- Lovdata: Barnevernsloven § 13-4 – pålegg om å gi opplysninger
- Lovdata: Barnevernsloven § 13-5 – barnevernets opplysningsplikt
- Lovdata: Forvaltningsloven §§ 13, 13 a og 13 b
- Lovdata: Straffeloven § 209 – brudd på taushetsplikt
- Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med Per N. Guthus
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


