Nyheter · Veiviser
Hva er en bekymringsmelding til barnevernet, og hva skjer etterpå?
En bekymringsmelding er en melding til barnevernstjenesten om at noen er bekymret for et barn. Alle kan sende en. Barnevernet skal gå gjennom meldingen innen én uke og avgjøre om det skal gjøres en undersøkelse. Her er reglene, og det medlemmene våre har opplevd.

Kortversjonen
- En bekymringsmelding er en melding til barnevernstjenesten om at et barn kan ha behov for hjelp eller beskyttelse.
- Alle kan sende en melding. Offentlig ansatte og flere yrkesgrupper har plikt til å melde i alvorlige tilfeller (barnevernsloven § 13-2).
- Barnevernet skal gå gjennom meldingen snarest og senest innen én uke (§ 2-1).
- Blir det en undersøkelse, skal den som hovedregel være ferdig innen tre måneder (§ 2-2).
- Du har som part rett til innsyn i dokumentene, også meldingen, med visse unntak (§ 12-6 og forvaltningsloven §§ 18 og 19).
En bekymringsmelding er en melding til barnevernstjenesten fra noen som er bekymret for hvordan et barn har det. Den kan komme fra skolen, barnehagen, legen, naboen, familien eller barnet selv. Når meldingen kommer inn, skal barnevernet gå gjennom den innen én uke og avgjøre om den skal henlegges eller følges opp med en undersøkelse. Denne veiviseren hører til temasiden om barnevernet og rettssikkerheten.
Første del forklarer hva loven sier. Andre del forteller hva foreldre som har stått frem i Rettssikkerhet for alles filmintervjuer, har opplevd.
Slik er reglene
Hvem kan sende en bekymringsmelding?
Alle kan sende en bekymringsmelding. Loven setter ingen krav til hvem som melder eller hvordan meldingen skal se ut. Noen har også en plikt til å melde. Etter barnevernsloven § 13-2 skal alle som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, melde fra uten ugrunnet opphold, uten hinder av taushetsplikten, blant annet:
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt
- når et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling
- når et barn med nedsatt funksjonsevne ikke får dekket sitt særlige behov
- når et barn har utsatt sin utvikling for alvorlig fare, for eksempel ved alvorlige lovbrudd eller rus
- når det er grunn til å tro at et barn blir utnyttet til menneskehandel
Plikten gjelder også helsepersonell, ansatte i private skoler, familievernet og andre som utfører oppgaver for det offentlige. Meldeplikten er en plikt til å si fra. Det er barnevernet som skal vurdere om bekymringen er begrunnet.
Kan man melde anonymt?
En privatperson kan sende en melding uten å oppgi navn. Barnevernet skal behandle meldingen uansett. Offentlig ansatte som melder som en del av jobben, melder i kraft av stillingen sin og kan ikke være anonyme overfor barnevernet. Gir melderen navnet sitt, kan det i noen tilfeller holdes tilbake overfor foreldrene. Se avsnittet om innsyn nedenfor.
Hva skjer når meldingen kommer inn?
Barnevernstjenesten skal gå gjennom meldingen snarest og senest innen én uke (§ 2-1). Den skal vurdere om meldingen krever umiddelbar oppfølging, og om den skal følges opp med en undersøkelse. Henlegges en melding uten undersøkelse, skal henleggelsen begrunnes skriftlig med faglige vurderinger. Bare åpenbart grunnløse meldinger kan henlegges uten begrunnelse.
Den som har meldt, skal få en bekreftelse innen tre uker på at meldingen er mottatt, med mindre den er åpenbart grunnløs eller særlige hensyn tilsier noe annet (§ 13-3). Offentlige meldere får også vite om det er startet en undersøkelse, og får ny tilbakemelding når den er ferdig.
Undersøkelsen
Er det rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak, skal barnevernet undersøke (§ 2-2). Undersøkelsen skal være systematisk og grundig nok til å avgjøre om det trengs tiltak, men også så skånsom som mulig og ikke mer omfattende enn formålet tilsier. Barnevernet skal lage en plan for undersøkelsen. Foreldrene kan ikke motsette seg hjemmebesøk, og barnevernet kan kreve å snakke med barnet alene. Barnet har rett til å uttale seg uten at foreldrene har samtykket (§ 1-4).
Undersøkelsen avsluttes med at saken henlegges, at det settes inn tiltak, eller at barnevernet sender en begjæring til barneverns- og helsenemnda (§ 2-5). Når omsorgsovertakelse kan være aktuelt, står det i veiviseren om når barnevernet kan ta barna.
Har du rett til å se meldingen?
Som part har du rett til innsyn i dokumentene i saken, også bekymringsmeldingen (barnevernsloven § 12-6 og forvaltningsloven § 18). Innsyn kan nektes hvis det kan utsette barnet eller andre for fare eller skade, og mens en undersøkelse pågår hvis innsyn kan hindre at den blir gjennomført. Opplysninger som holdes tilbake, skal på anmodning gjøres kjent for en representant for parten, for eksempel advokat, når ikke særlige grunner taler mot det. Hvem som har meldt, kan i noen tilfeller holdes tilbake etter forvaltningsloven § 19. Les mer om hva barnevernet kan fortelle andre, i veiviseren om taushetsplikt, og om lovens oppbygging i veiviseren om barnevernsloven.
Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer fra filmintervjuer med Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker, og vi har ikke tatt stilling til hvem som har sendt meldingene.
Per N. Guthus fikk, slik han beskriver det, ti dager etter en samtale med en lege et brev fra Tønsberg kommune med en bekymringsmelding til barnevernet. På dette grunnlaget startet barnevernet en undersøkelse av ham.
Slik han har beskrevet det, konkluderte fylkesmannen senere med at saken var startet uten grunnlag. Vi har ikke sett rapporten. Saken viser hvor lav terskelen kan oppleves: Loven krever bare «rimelig grunn til å anta» noe for å starte en undersøkelse.
Slik Lillian Gran beskriver det, førte en bekymringsmelding til en barnevernssak. Hun opplevde at barnevernet var mindre bekymret for det personlige enn for samspillet hjemme.
Almeric Storheidet er far til to brødre som har stått frem i filmintervjuet om nødrett. Han har beskrevet mange meldinger over flere år. Etter hans erfaring kom mange av dem fra samme kant, og han har stilt spørsmål ved hvorfor barnevernet ikke undersøkte dette nærmere.
Her er spennet. Loven ber barnevernet vurdere hver melding faglig, og begrunne en henleggelse. Den sier ikke noe om hvordan barnevernet skal vurdere en melder som melder gang på gang. Medlemmene har lært at det lønner seg å be om innsyn i meldingene, å svare skriftlig og konkret på det som står i dem, og å be om at uriktige opplysninger blir rettet. Gjør du det tidlig, er det lettere å klage senere.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva skjer med en bekymringsmelding til barnevernet?
Barnevernstjenesten skal gå gjennom meldingen snarest og senest innen én uke, etter barnevernsloven § 2-1. Den avgjør om meldingen skal henlegges eller følges opp med en undersøkelse. En henleggelse skal begrunnes skriftlig, med mindre meldingen er åpenbart grunnløs. En undersøkelse skal som hovedregel være ferdig innen tre måneder, etter § 2-2.
Kan man sende bekymringsmelding anonymt?
En privatperson kan melde uten å oppgi navn, og barnevernet skal vurdere meldingen likevel. Offentlig ansatte som har meldeplikt etter barnevernsloven § 13-2, melder som en del av jobben og er ikke anonyme overfor barnevernet. Oppgir melderen navn, kan det i visse tilfeller holdes tilbake fra foreldrene.
Hva skal en bekymringsmelding til barnevernet inneholde?
Loven har ingen formkrav. En god melding beskriver konkret hva du har sett eller hørt, når det skjedde, og hvorfor du er bekymret. Skill mellom det du selv har observert, og det du har hørt fra andre. Barnevernet skal vurdere meldingen faglig etter barnevernsloven § 2-1.
Får foreldrene vite hvem som har sendt meldingen?
Foreldrene er parter og har som hovedregel rett til innsyn i saksdokumentene, også meldingen, etter barnevernsloven § 12-6 og forvaltningsloven § 18. Opplysninger kan holdes tilbake hvis innsyn kan utsette barnet eller andre for fare eller skade, og etter forvaltningsloven § 19 i enkelte andre tilfeller.
Hvem har plikt til å sende bekymringsmelding?
Alle som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, har meldeplikt etter barnevernsloven § 13-2, blant annet ved grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Det gjelder også blant annet helsepersonell og ansatte i private skoler. Plikten gjelder uten hinder av taushetsplikt.
Kilder
- Lovdata: Barnevernsloven § 2-1 – gjennomgang av bekymringsmeldinger
- Lovdata: Barnevernsloven § 2-2 – undersøkelser
- Lovdata: Barnevernsloven § 13-2 – plikt til å melde fra
- Lovdata: Barnevernsloven § 13-3 – tilbakemelding
- Lovdata: Barnevernsloven § 12-6 – dokumentinnsyn
- Lovdata: Forvaltningsloven §§ 18 og 19
- Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med Per N. Guthus
- Rettssikkerhet for alle: Lillian Gran – Løvemamma (filmintervju)
- Rettssikkerhet for alle: Når barna påberoper seg nødrett for å komme hjem (filmintervju)
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


