Nyheter · Veiviser
Sakkyndig rapport i retten: hva den skal inneholde
En rapport fra en rettsoppnevnt sakkyndig er en skriftlig fagkyndig vurdering av faktiske forhold i en sak. Den skal svare på spørsmålene i mandatet fra retten, vise hva den bygger på, og være mulig å etterprøve. Her er reglene for hva rapporten skal inneholde, hvordan du kan kommentere den, og det medlemmene våre har erfart.

Kortversjonen
- Sakkyndigbevis er en fagkyndig vurdering av faktiske forhold i saken (tvisteloven § 25-1). Den sakkyndige skal ikke avgjøre rettsspørsmålene.
- Retten fastsetter mandatet, altså hva den sakkyndige skal utrede. Partene kan foreslå mandat (tvisteloven § 25-4 og straffeprosessloven § 142 a).
- Rapporten skal som hovedregel være skriftlig. Den bør svare på mandatet og vise hvilket faktisk grunnlag vurderingen bygger på. Har den sakkyndige innhentet opplysninger på egen hånd i en straffesak, skal dette gå fram av erklæringen (straffeprosessloven § 143; tvisteloven § 25-5).
- I barnevernssaker skal alle sakkyndigrapporter vurderes av Barnesakkyndig kommisjon. De må være vurdert før de kan legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernsloven, med unntak for akuttiltak (barnevernsloven § 12-7). I straffesaker kontrollerer Den rettsmedisinske kommisjon rettsmedisinske erklæringer (straffeprosessloven § 147).
- Du kan kommentere rapporten skriftlig, be om tilleggsspørsmål, kreve at den sakkyndige møter i retten, og føre egne sakkyndige vitner (tvisteloven §§ 25-5 og 25-6).
En rettsoppnevnt sakkyndig avgir normalt en sakkyndigerklæring til retten. I tillegg kan parter føre sakkyndige vitner eller legge fram egne sakkyndige vurderinger der prosessreglene tillater det. Vurderingen skal gi retten kunnskap den selv ikke har, for eksempel om medisin, psykologi, teknikk eller økonomi. Rapporten er et bevis, ikke en dom. Denne veiviseren forklarer hva en sakkyndig rapport skal inneholde, og hvordan du som part kan gå gjennom den. Den er en del av temasiden om domstolene og dommerne.
Her ser vi på selve rapporten. Andre del handler om hva medlemmene i Rettssikkerhet for alle har opplevd.
Slik er reglene
Hva er sakkyndigbevis?
Tvisteloven definerer sakkyndigbevis som «en fagkyndig vurdering av faktiske forhold i saken» (tvisteloven § 25-1). To ting følger av dette. Rapporten skal handle om fakta, ikke om jus, og den skal bygge på fagkunnskap, ikke på synsing. Hva som er barnets beste etter loven, eller om noen er skyldig, er det retten som avgjør.
Retten kan oppnevne sakkyndig etter begjæring fra en part eller av eget tiltak når det er nødvendig for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag (§ 25-2). I sivile saker skal en person som ville vært inhabil som dommer, ikke oppnevnes som sakkyndig (§ 25-3). I straffesaker bør en slik person ikke oppnevnes når det kan unngås (straffeprosessloven § 142).
Mandatet styrer rapporten
Det er retten som fastsetter hva den sakkyndige skal utrede, og retten kan be partene lage forslag til mandat (tvisteloven § 25-4). I straffesaker skal mandatet være skriftlig, og også endringer skal fastsettes skriftlig (straffeprosessloven § 142 a). Mandatet er det viktigste dokumentet du kan påvirke. Et uklart eller ensidig mandat gir et uklart eller ensidig svar. Les det nøye, og kom med forslag til spørsmål før det fastsettes.
Hva rapporten skal inneholde
Tvisteloven og straffeprosessloven har ingen fullstendig generell liste over innholdet i alle sakkyndigerklæringer. Men av reglene følger det at en god sakkyndig rapport bør gjøre dette:
- Gjengi mandatet og svare på hvert spørsmål i det, i samme rekkefølge.
- Vise grunnlaget: hvilke dokumenter den sakkyndige har lest, hvem som er intervjuet, hvilke undersøkelser og tester som er gjort, og når. I straffesaker skal det gå fram av erklæringen dersom den sakkyndige har innhentet opplysninger på egen hånd (straffeprosessloven § 143).
- Skille mellom observasjon og vurdering, slik at leseren ser hva den sakkyndige har sett og hørt, og hva som er tolkning.
- Drøfte alternative forklaringer og opplysninger som trekker i annen retning.
- Si hvor sikker konklusjonen er, og hva som eventuelt kunne endret den.
- Holde seg til fagfeltet og ikke trekke rettslige konklusjoner.
Den sakkyndige skal som hovedregel avgi skriftlig erklæring, og retten kan be om en tilleggserklæring (tvisteloven § 25-5). Før muntlig forklaring i retten skal den sakkyndige bekrefte på ære og samvittighet at oppdraget er utført samvittighetsfullt og etter beste overbevisning.
Hvem kontrollerer rapporten?
I straffesaker skal den som er sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål, sende kopi av erklæringen til Den rettsmedisinske kommisjon. Finner kommisjonen vesentlige mangler, skal den si fra til retten eller påtalemyndigheten (straffeprosessloven § 147).
I barnevernssaker skal alle sakkyndigrapporter sendes Barnesakkyndig kommisjon for vurdering. Rapporten må være vurdert av kommisjonen før den kan legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernsloven, med unntak for akuttvedtak (barnevernsloven § 12-7). Kommisjonen vurderer kvaliteten på rapporten, ikke hva som er riktig utfall i saken.
Slik går du gjennom en sakkyndig rapport
Du har rett til å se rapporten som part. Gå gjennom den systematisk:
- Sett mandatet og rapporten ved siden av hverandre. Er alle spørsmålene besvart?
- Kontroller faktaopplysningene. Er det noe som er gjengitt feil fra samtaler eller dokumenter? Skriv det ned punkt for punkt, med henvisning til side.
- Se etter hva som mangler: dokumenter den sakkyndige ikke har lest, personer som ikke er snakket med.
- Merk deg hvor konklusjonen er bastant, og hva den bygger på.
Send kommentarene skriftlig til retten innen fristen du får. Du kan be om at den sakkyndige får tilleggsspørsmål, og du kan be om at den sakkyndige møter i retten. Retten skal som regel etterkomme en slik begjæring (tvisteloven § 25-5 annet ledd). Du kan også føre egne sakkyndige vitner (§ 25-6). Det koster penger. Se veiviseren Saksomkostninger. Hvordan sakkyndige vitner avhøres, står i veiviseren Vitne i retten.
Står du i en sak der en sakkyndig rapport er avgjørende? Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Mange av sakene medlemmene våre omtaler, handler om sakkyndige rapporter. Det som går igjen, er opplevelsen av at rapporten fra rettens sakkyndige veier tyngst, og at det er vanskelig å få gjennomslag for andre faglige vurderinger. Det er medlemmenes erfaring, ikke en dokumentert sannhet om alle saker.
Erik Bryn Tvedt har vært advokat for en mor i en barnevernssak. I filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle beskriver Bryn Tvedt at det i saken ble forutsatt en psykologvurdering, men at vurderingen etter hans syn ikke nødvendigvis var riktig. Foreldrenes side la også fram flere erklæringer fra psykologer, psykiatere og leger. Etter hans vurdering ble erklæringene ikke tillagt vekt fordi de ikke var vurdert av Barnesakkyndig kommisjon.
Etter Bryn Tvedts vurdering bygger domstolene i for stor grad på det den sakkyndige og barnevernet sier, fordi domstolene etter hans syn ikke har tilstrekkelig egen kompetanse eller kapasitet i slike saker. Det er hans vurdering som advokat. Etter barnevernsloven § 12-8 skal Barnesakkyndig kommisjon også vurdere rapporter fra sakkyndige som private parter har engasjert, og etter § 12-7 må rapportene som hovedregel være vurdert før de kan legges til grunn for vedtak om tiltak. For foreldre betyr det at en egen rapport bør sendes til kommisjonen i god tid.
Også utenfor barnevernet har medlemmer lignende erfaringer. Yrkessjåføren Markus «Webasto» Myrvold beskriver i sitt filmintervju at han førte en ingeniør med lang erfaring som sakkyndig i straffesaken mot ham, men at denne vurderingen ikke fikk gjennomslag. Vi har ikke gått gjennom dommen og vet ikke hvordan retten begrunnet det.
Medlemmene våre har lært at kampen om en sakkyndig rapport ofte avgjøres tidlig: ved mandatet. Kom med forslag til spørsmål. Be om at den sakkyndige skal drøfte alternative forklaringer. Og les rapporten punkt for punkt så snart den kommer. Skal saken for forliksrådet først, er det verdt å vite at forliksrådet ikke kan oppnevne sakkyndig. Da må det skje i tingretten.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva er en sakkyndig rapport?
Et rettsoppnevnt sakkyndigbevis er en fagkyndig vurdering av faktiske forhold i saken, og den rettsoppnevnte sakkyndige avgir som hovedregel skriftlig erklæring (tvisteloven §§ 25-1 og 25-5). Erklæringen skal svare på spørsmålene i mandatet fra retten. Partene kan også føre egne sakkyndige vitner etter tvisteloven § 25-6. Rapporten er et bevis som retten vurderer sammen med de andre bevisene. Den avgjør ikke rettsspørsmålene.
Kan man klage på en sakkyndig rapport?
I retten kan du kommentere rapporten skriftlig, be om tilleggsspørsmål og kreve at den sakkyndige møter og forklarer seg. Retten skal som regel etterkomme en slik begjæring (tvisteloven § 25-5). Du kan også føre egne sakkyndige vitner (§ 25-6). I barnevernssaker vurderes rapportene av Barnesakkyndig kommisjon (barnevernsloven § 12-7).
Hva er et mandat for sakkyndig?
Mandatet er rettens skriftlige beskrivelse av hva den sakkyndige skal utrede. Retten fastsetter mandatet og kan be partene om forslag (tvisteloven § 25-4). I straffesaker skal mandatet og eventuelle endringer være skriftlige (straffeprosessloven § 142 a). Mandatet styrer hva rapporten handler om, og det lønner seg å komme med forslag før det fastsettes.
Hva er forskjellen på en sakkyndig og et sakkyndig vitne?
En sakkyndig er oppnevnt av retten og skal være nøytral (tvisteloven § 25-2). Et sakkyndig vitne er en fagperson som en av partene selv fører (§ 25-6). Det sakkyndige vitnet kan følge forhandlingene og stille spørsmål, men avhøres ellers etter reglene for vanlige vitner. Retten vurderer begge typer bevis fritt.
Hvem kontrollerer sakkyndige rapporter i barnevernssaker?
Barnesakkyndig kommisjon. Etter barnevernsloven § 12-7 skal alle sakkyndigrapporter i saken sendes kommisjonen for vurdering, og de må være vurdert før de kan legges til grunn for vedtak om tiltak, med unntak for akuttvedtak. Kommisjonen vurderer kvaliteten på rapporten, ikke hva utfallet i saken bør bli.
Kilder
- Lovdata: Tvisteloven (LOV-2005-06-17-90) kapittel 25 – sakkyndigbevis
- Lovdata: Straffeprosessloven (LOV-1981-05-22-25) §§ 138–147 – sakkyndige
- Lovdata: Barnevernsloven § 12-7 – bruk av sakkyndige
- Den rettsmedisinske kommisjon
- Rettssikkerhet for alle: Advokat Erik Bryn Tvedt (filmintervju)
- Rettssikkerhet for alle: Markus «Webasto» Myrvold – bremsesvikt, dødsfall og justismord (filmintervju)
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


