Nyheter · Veiviser
Hvordan klage på vedtak fra kommunen?
Du klager på et vedtak fra kommunen ved å sende klagen til den som traff vedtaket, som hovedregel innen tre uker. Sjekk vedtaket, fordi særlover kan ha andre frister. Hvem som behandler klagen, avhenger av saken: Noen klager går til kommunens egen klagenemnd, andre til statsforvalteren. Her er fremgangsmåten steg for steg.

Kortversjonen
- Som hovedregel er klagefristen tre uker fra underretningen kom frem til deg (forvaltningsloven § 29). Sjekk vedtaket; for klager etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2 er fristen fire uker, jf. § 7-5.
- Klagen sendes til den delen av kommunen som traff vedtaket. Den skal først vurdere om vedtaket skal endres (§§ 32 og 33).
- Etter forvaltningsloven er klageinstansen som hovedregel kommunens egen klagenemnd eller et annet politisk organ (§ 28 annet ledd).
- For mange tjenester bestemmer særloven at statsforvalteren er klageinstans, for eksempel helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.
- Klagen skal nevne vedtaket og hva du vil ha endret. Den bør også forklare hvorfor.
Kort svar: Du klager på et vedtak fra kommunen ved å skrive en klage til den enheten som traff vedtaket, som hovedregel innen tre uker etter at underretningen kom frem til deg. Sjekk vedtaket, fordi særlover kan ha andre frister. Kommunen vurderer først klagen selv. Får du ikke medhold, sendes saken videre til klageinstansen, som enten er kommunens klagenemnd eller statsforvalteren, avhengig av hvilken lov vedtaket bygger på. Denne veiviseren hører til temasiden om forvaltningen.
Første del forklarer reglene. Andre del forteller hva vi har lært av medlemmenes saker. Er du misfornøyd med kommunen uten at det finnes et vedtak, se Hvordan klage på kommunen når det ikke finnes et vedtak?.
Slik er reglene
Steg 1: Finn ut hva slags avgjørelse det er
Klagereglene i forvaltningsloven gjelder enkeltvedtak: avgjørelser om rettigheter eller plikter for bestemte personer, som tildeling av omsorgstjenester, byggetillatelse, barnehageplass eller økonomisk sosialhjelp. Enkeltvedtak skal som hovedregel være skriftlige, jf. § 23, og skal begrunnes etter § 24. Underretningen om vedtaket skal etter § 27 normalt opplyse om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage. Står det ikke noe om klageadgang, kan det likevel være et vedtak. Se Hva er et enkeltvedtak?.
Steg 2: Hvem er klageinstans?
Etter forvaltningsloven § 28 annet ledd er klageinstansen for kommunale vedtak kommunestyret, eller etter kommunestyrets bestemmelse formannskapet eller en eller flere særskilte klagenemnder. Har kommunestyret selv truffet vedtaket, er departementet klageinstans. Mange særlover bestemmer likevel at statsforvalteren er klageinstans. Noen eksempler:
- Helse- og omsorgstjenester, som hjemmetjenester og plass i sykehjem: statsforvalteren (pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2).
- Sosiale tjenester fra NAV-kontoret, som økonomisk stønad: statsforvalteren (sosialtjenesteloven § 47). Statsforvalteren kan bare endre det frie skjønnet når det er åpenbart urimelig (§ 48).
- Byggesaker og plansaker: forvaltningsloven gjelder med særreglene i plan- og bygningsloven § 1-9. Etter § 1-9 femte ledd er departementet klageinstans for enkeltvedtak etter loven, og myndigheten er delegert til statsforvalteren.
- Barnevernstjenestens vedtak: Statsforvalteren er som utgangspunkt klageinstans (barnevernsloven § 12-9). Dette gjelder ikke saker som kan påklages til barneverns- og helsenemnda etter kapittel 14, for eksempel flere akuttvedtak og flyttevedtak.
Står det i vedtaket hvem som er klageinstans, gå ut fra det. Er du usikker, kan du spørre kommunen, som har veiledningsplikt (forvaltningsloven § 11).
Steg 3: Skriv klagen
Etter § 32 skal klagen sendes til organet som traff vedtaket, være undertegnet, nevne vedtaket og nevne hvilken endring du ønsker. Den bør også nevne grunnene. Inneholder klagen mangler, skal kommunen gi deg en kort frist til å rette dem. Be gjerne om innsyn i saksdokumentene før du skriver (§ 18).
Steg 4: Klagebehandlingen
Klageinstansen kan prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye opplysninger (§ 34). Er statsforvalteren klageinstans for et kommunalt vedtak, skal den legge stor vekt på det kommunale selvstyret når den prøver det frie skjønnet, og det skal gå frem av vedtaket hvordan den har gjort det. Vedtaket kan som hovedregel ikke endres til skade for deg. Får du medhold ved at vedtaket blir endret til gunst for deg, kan du kreve dekket vesentlige og nødvendige kostnader, for eksempel til advokat (§ 36). Kravet må fremsettes senest tre uker etter at meldingen om det nye vedtaket kom frem. En folkevalgt som var med på vedtaket, kan ikke delta i klagebehandlingen (kommuneloven § 11-10).
To ting som ikke er klage
Lovlighetskontroll etter kommuneloven § 27-1 er ikke noe du som innbygger kan kreve. Det er tre eller flere medlemmer av kommunestyret som sammen kan be departementet kontrollere om et vedtak er lovlig, innen tre uker. Er du uenig i et politisk vedtak, kan du likevel kontakte representanter og be dem vurdere det. Klage til Sivilombudet er heller ikke en del av klagebehandlingen. Ombudet behandler saken først når alle klagemuligheter i forvaltningen er brukt (sivilombudsloven § 8), og fristen er ett år (§ 9).
Hvis du ikke får medhold
Klageinstansens vedtak kan som hovedregel ikke påklages videre (§ 28 tredje ledd). Da kan du be om omgjøring hvis du mener vedtaket er ugyldig (se Omgjøring av vedtak), klage til Sivilombudet innen ett år, eller gå til domstolene. Gjelder saken en oppsigelse fra kommunen, gjelder ikke klagereglene i forvaltningsloven (§ 3); da er det domstolsveien som gjelder.
Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Vi har ikke et eget filmintervju om klage på kommunale vedtak. Kommunen går likevel igjen i mange av sakene vi har publisert, fra byggesaker til omsorgstjenester og barnevern. Det vi ser, er at mange klager for sent, fordi de først forsøker å løse saken muntlig. Tre uker går fort når man venter på et svar på telefon.
Erfaringen er derfor: Send en kort, skriftlig klage innen fristen, og skriv at du vil utdype den. Be samtidig om innsyn og om utsatt iverksetting hvis vedtaket haster. Ta vare på kvittering for at klagen er sendt. Og husk at kommunen har plikt til å veilede deg, også om hvordan du klager.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva er klagefristen på et vedtak fra kommunen?
Hovedregelen etter forvaltningsloven § 29 er tre uker fra underretningen om vedtaket kom frem til deg. Det er nok at klagen er sendt med posten eller levert før fristen går ut, jf. § 30. Særlover kan ha andre frister. For klager etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2 er fristen fire uker, jf. § 7-5. Sjekk hva som står i vedtaket.
Hvem behandler klagen på et kommunalt vedtak?
Kommunen som traff vedtaket, vurderer først klagen og kan endre vedtaket. Ellers går saken til klageinstansen. Etter forvaltningsloven § 28 er det kommunestyret eller en kommunal klagenemnd, men mange særlover, for eksempel for helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, bestemmer at statsforvalteren er klageinstans.
Hva skjer hvis jeg klager for sent?
Klagen kan likevel tas under behandling hvis du ikke kan lastes for å ha oversittet fristen, eller hvis det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd, jf. forvaltningsloven § 31. Det legges også vekt på om endring kan skade andre. Er det gått mer enn ett år siden vedtaket, kan klagen ikke behandles som klagesak.
Kan jeg få dekket advokatutgifter hvis jeg vinner klagen?
Ja, som hovedregel. Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal parten etter forvaltningsloven § 36 få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Kravet må fremsettes senest tre uker etter at meldingen om det nye vedtaket kom frem. Unntak gjelder blant annet når endringen skyldes partens eget forhold.
Kilder
- Lovdata: Forvaltningsloven § 28 – klageinstans
- Lovdata: Forvaltningsloven § 29 – klagefrist
- Lovdata: Forvaltningsloven § 32 – klagens form og innhold
- Lovdata: Forvaltningsloven § 36 – sakskostnader
- Lovdata: Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2 – klage
- Lovdata: Sosialtjenesteloven § 48
- Lovdata: Kommuneloven § 11-10
- Lovdata: Kommuneloven § 27-1 – lovlighetskontroll
- Lovdata: Sosialtjenesteloven § 47 – klage
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.
