Nyheter · Veiviser
Hva er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven?
Et enkeltvedtak er en avgjørelse fra det offentlige som bestemmer rettighetene eller pliktene dine. Om noe er et enkeltvedtak eller ikke, har betydning for hvilke regler som gjelder, blant annet om forhåndsvarsel, partsinnsyn, begrunnelse og klage. Her er hva loven sier, med eksempler.

Kortversjonen
- Et enkeltvedtak er en avgjørelse truffet under utøving av offentlig myndighet, som er bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer (forvaltningsloven § 2).
- Eksempler er avslag på søknad om sosialhjelp, byggetillatelse, vedtak om skoleplass og vedtak om tilbakekreving.
- Det som ikke er enkeltvedtak, er blant annet råd, veiledning, serviceklager, generelle forskrifter og avgjørelser om hvordan saken skal forberedes.
- Ved enkeltvedtak gjelder som hovedregel reglene i forvaltningsloven kapittel IV–VI, blant annet om forhåndsvarsel, partsinnsyn, begrunnelse og klage. Det finnes viktige unntak i forvaltningsloven og i særlovgivning.
- Klagefristen er tre uker fra du fikk vedtaket, med mindre en særlov sier noe annet (§ 29).
Et enkeltvedtak er en avgjørelse fra en offentlig myndighet som bestemmer hva du har rett til, eller hva du har plikt til. Det kan være et avslag på en søknad, en tillatelse, et pålegg eller et krav om å betale tilbake. Spørsmålet om noe er et enkeltvedtak, er viktig, fordi flere av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven bare gjelder i saker om enkeltvedtak. Det gjelder som hovedregel blant annet reglene om begrunnelse og klage. Denne veiviseren forklarer hva et enkeltvedtak etter forvaltningsloven er, og hva som ikke er det. Den hører til temasiden om forvaltningen, NAV og enkeltvedtak.
Første del forklarer hva loven sier. Andre del handler om hva vi har av erfaring fra medlemmene, og der er vi ærlige om hva vi ikke har dokumentert ennå.
Slik er reglene
Forvaltningsloven gjelder for alle organer for stat og kommune. Private kan også regnes som forvaltningsorgan når de treffer enkeltvedtak (forvaltningsloven § 1). Definisjonen står i § 2. Et vedtak er en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet, og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer. Et enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Et vedtak som gjelder et ubestemt antall personer, er en forskrift.
Definisjonen har tre deler som alle må være oppfylt:
- Offentlig myndighet. Avgjørelsen må bygge på myndighet som bare det offentlige har, ofte etter en lov. Når kommunen kjøper inn kontorrekvisita eller leier ut et lokale som en hvilken som helst eier, utøver den ikke offentlig myndighet.
- Bestemmende for rettigheter eller plikter. Avgjørelsen må endre eller fastsette rettsstillingen din. Et råd, en orientering eller et svar på et spørsmål gjør ikke det.
- Bestemte personer. Avgjørelsen må gjelde deg eller andre bestemte personer, ikke alle innbyggere generelt.
Eksempler på enkeltvedtak
- Avslag på søknad om økonomisk sosialhjelp eller andre tjenester fra NAV-kontoret.
- Vedtak om arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller tilbakekreving fra NAV. Les mer i Tilbakebetaling til NAV.
- Byggetillatelse eller avslag på byggesøknad.
- Vedtak om skoleplass, individuelt tilrettelagt opplæring eller annen individuell tilrettelegging etter opplæringslova, og vedtak om barnehageplass.
- Vedtak om enkelte kommunale helse- og omsorgstjenester, særlig tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a–c, § 3-6 og § 3-8 som forventes å vare lenger enn to uker.
- Avvisning av en sak eller en klage. Loven sier uttrykkelig at også dette er enkeltvedtak (§ 2 tredje ledd).
Avgjørelser om ansettelse, oppsigelse, suspensjon og avskjed av offentlig ansatte regnes også som enkeltvedtak (§ 2 annet ledd). Men loven gjør viktige unntak. Vedtak i ansettelsessaker er unntatt fra blant annet reglene om begrunnelse og klage, og vedtak om oppsigelse eller avskjed i en kommune eller fylkeskommune kan ikke påklages etter forvaltningsloven (§ 3). Slike saker må prøves for domstolene etter arbeidsmiljøloven.
Dette er ikke enkeltvedtak
- Råd, veiledning og svar på spørsmål.
- Hvordan du er blitt møtt, ventetid og andre forhold ved saksbehandlingen. Det klager du på som serviceklage. Se Hvordan klage på kommunen når det ikke finnes et vedtak?
- Avgjørelser om hvordan saken skal forberedes, for eksempel om det skal innhentes en sakkyndig uttalelse. Unntak gjelder blant annet avslag på innsyn, som kan påklages (§ 21).
- Forskrifter og generelle retningslinjer som gjelder alle.
- Avgjørelser der det offentlige opptrer som en privat part, for eksempel i en kontrakt.
Grensen er ikke alltid skarp. Får du et brev som i praksis avgjør saken din, men som ikke kalles vedtak, kan du spørre organet om det mener avgjørelsen er et enkeltvedtak. Gjelder det NAV, se Hvordan klage på NAV når det ikke gjelder et vedtak?
Rettighetene dine ved et enkeltvedtak
Kapitlene IV til VI i forvaltningsloven gjelder som utgangspunkt i saker om enkeltvedtak (§ 3). Det gir deg som hovedregel blant annet disse rettighetene, men det finnes unntak i forvaltningsloven og særlovgivning:
- Forhåndsvarsel og mulighet til å uttale deg før vedtaket treffes (§ 16).
- At saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes (§ 17).
- Innsyn i sakens dokumenter (§ 18). Se også Innsynsbegjæring: mal og hva du gjør ved avslag.
- Skriftlig vedtak med begrunnelse som viser til reglene og faktum (§§ 23 til 25).
- Underretning med opplysning om klageadgang, klagefrist og retten til innsyn (§ 27).
- Klage etter reglene i § 28 og eventuelle særlover. Hovedregelen er nærmeste overordnede organ, men for kommunale og fylkeskommunale vedtak er klageinstansen kommunestyret, fylkestinget eller et organ de har bestemt, med mindre annet følger av lov. Klagefristen er vanligvis tre uker (§ 29).
Et organ kan også selv endre et vedtak uten klage, blant annet når vedtaket må anses ugyldig (§ 35).
Ny forvaltningslov på vei
Stortinget har vedtatt en ny forvaltningslov (lov 20. juni 2025 nr. 81). Den trer i kraft når Kongen bestemmer, og var per 20. november 2026 ikke satt i kraft. Inntil da gjelder forvaltningsloven fra 1967, som denne veiviseren bygger på. Vi oppdaterer artikkelen når den nye loven gjelder.
Usikker på om du har fått et vedtak? Bli medlem her, og få hjelp av andre som har stått i det samme.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Vi har ennå ikke samlet dokumentert erfaring fra medlemmene om grensen mellom enkeltvedtak og andre avgjørelser. Vi skriver derfor ikke noe om hvordan dette pleier å gå i praksis.
Det vi ser i henvendelsene, er at spørsmålet ofte dukker opp i saker der folk føler at noe er avgjort for dem, men uten at de har fått et vedtak de kan klage på. Ett eksempel er oppsigelser i kommunen, der forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder, men klagereglene ikke gjør det. Den erfaringen er beskrevet i veiviseren om klage til statsforvalteren.
Har du fått en avgjørelse og vet ikke om den er et enkeltvedtak? Vi vil gjerne høre om det. Del gjerne brevet med oss, uten opplysninger om andre personer. Med flere saker kan vi vise hvor grensen går i praksis.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven?
Et enkeltvedtak er en avgjørelse truffet under utøving av offentlig myndighet, som er bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven § 2. Eksempler er avslag på søknad, byggetillatelse og vedtak om tilbakekreving. Ved enkeltvedtak gjelder som hovedregel reglene om begrunnelse og klage, men det finnes unntak.
Hva er ikke et enkeltvedtak?
Råd, veiledning, svar på spørsmål og forhold ved saksbehandlingen, som ventetid og hvordan du er blitt møtt, er ikke enkeltvedtak. Det er heller ikke forskrifter som gjelder alle, eller avgjørelser der det offentlige opptrer som privat part. Avgjørelser om hvordan saken skal forberedes, er som regel heller ikke enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2.
Hva er klagefristen på et enkeltvedtak?
Klagefristen er tre uker fra underretningen om vedtaket kom fram til deg, jf. forvaltningsloven § 29. Særlover kan ha andre frister. For vedtak etter folketrygdloven er fristen for eksempel seks uker. Har du krav på etterfølgende begrunnelse etter § 24 annet ledd og krever begrunnelse, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist løper fra begrunnelsen er kommet fram til deg eller du på annen måte er gjort kjent med den.
Er en oppsigelse i kommunen et enkeltvedtak?
Ja. Oppsigelse av en offentlig ansatt regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 annet ledd. Men etter § 3 kan oppsigelse eller avskjed i en kommune eller fylkeskommune ikke påklages etter forvaltningsloven. Den ansatte må i stedet bruke reglene i arbeidsmiljøloven og eventuelt gå til domstolene.
Kilder
- Lovdata: Forvaltningsloven (LOV-1967-02-10)
- Lovdata: Forvaltningsloven § 2 – definisjoner
- Lovdata: Forvaltningsloven § 3 – rekkevidden av visse bestemmelser
- Lovdata: Ny forvaltningslov (LOV-2025-06-20-81), ikke i kraft
- Sivilombudet
- Statsforvalteren: Ny forvaltningslov – kommunesamling 12.5.2026 (vedtatt 2025, trer i kraft i 2027) (kontrollert 20.11.2026)
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.



