Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Tilbakebetaling til NAV: når du får krav om å betale tilbake

Et krav om tilbakebetaling fra NAV kan komme lenge etter at pengene er brukt. Men NAV kan ikke kreve alt tilbake bare fordi det er utbetalt for mye. Loven setter vilkår, og du kan klage. Her er reglene, fristene og hva du bør gjøre først.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • NAV kan kreve tilbake en feilutbetaling hvis du, eller noen som opptrådte på dine vegne, forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil, eller hvis du eller vedkommende forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger (folketrygdloven § 22-15).
  • Var du i aktsom god tro, kan NAV bare kreve tilbake det som er i behold da du ble kjent med feilen.
  • NAV skal vurdere om særlige grunner taler mot å kreve tilbake hele beløpet, blant annet om feilen helt eller delvis skyldes NAV selv.
  • Ved forsett eller grov uaktsomhet legges det til et rentetillegg på 10 prosent (§ 22-17 a).
  • Vedtaket om tilbakekreving kan påklages innen seks uker (§ 21-12).

NAV-tilbakebetaling handler om at NAV mener du har fått utbetalt mer enn du hadde krav på, og vil ha pengene tilbake. Det kan gjelde arbeidsavklaringspenger, dagpenger, sykepenger, foreldrepenger, uføretrygd eller andre ytelser. Kravet kommer ofte som et brev om at NAV vurderer tilbakekreving, og senere som et vedtak. Det viktigste å vite er at en feilutbetaling ikke automatisk betyr at du må betale tilbake. Loven stiller vilkår. Denne veiviseren hører til temasiden om forvaltningen, NAV og enkeltvedtak.

Første del forklarer hva loven sier. Andre del handler om hva vi har av erfaring fra medlemmene, og der er vi ærlige om at vi ennå ikke har samlet nok.

Slik er reglene

Reglene om tilbakekreving står i folketrygdloven kapittel 22. Utgangspunktet er at en utbetaling til noen som ikke hadde krav på den, kan kreves tilbake i to tilfeller (folketrygdloven § 22-15 første ledd):

  • når du, eller noen som opptrådte for deg, forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil, eller
  • når du, eller noen som opptrådte for deg, har forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger.

For tilbakekreving etter § 22-15 første ledd er det ikke nok at beløpet var feil. NAV må sannsynliggjøre at et av vilkårene i første ledd er oppfylt. Spørsmålet om hva du «burde ha forstått», avgjøres ut fra hva du fikk av informasjon, hvor tydelig feilen var, og din situasjon. Du har samtidig en plikt til å gi riktige opplysninger og melde fra om endringer som kan ha betydning for ytelsen (§ 21-3). Mange tilbakekrevingssaker handler om nettopp dette: en endring i inntekt, arbeid eller familie som ikke ble meldt i tide.

God tro: det som er i behold

Har du mottatt beløpet i aktsom god tro, altså uten at du skjønte eller burde skjønt at det var feil, kan NAV bare kreve tilbake det som er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15 femte ledd). Har du brukt pengene til vanlige utgifter, kan det være lite eller ingenting i behold. Ved vurderingen legges det blant annet vekt på beløpets størrelse, hvor lang tid som er gått, og om du har innrettet deg i tillit til utbetalingen.

Særlige grunner og NAVs egne feil

Selv når vilkårene er oppfylt, skal NAV vurdere om særlige grunner taler mot å kreve tilbake. Det legges blant annet vekt på graden av uaktsomhet, størrelsen på beløpet, hvor lang tid som er gått, og om feilen helt eller delvis kan tilskrives NAV (§ 22-15 fjerde ledd). Kravet kan settes ned til en del av beløpet. Har du opptrådt forsettlig, skal kravet alltid fremmes, og det kan ikke settes ned.

Er beløpet mindre enn fire ganger rettsgebyret, kan NAV la være å kreve det tilbake, med mindre du har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt (§ 22-15 sjette ledd). Rettsgebyret fastsettes hvert år.

Ved forsett eller grov uaktsomhet beregnes i tillegg et rentetillegg på 10 prosent av beløpet (§ 22-17 a). Derfor er det viktig å se nøye på hvordan NAV beskriver din aktsomhet i vedtaket. Forskjellen mellom «uaktsom» og «grovt uaktsom» har betydning for beløpet.

Varsel, innsyn og begrunnelse

Før NAV treffer vedtak, skal du som hovedregel få forhåndsvarsel og en frist til å uttale deg (forvaltningsloven § 16). Bruk den fristen. Forklar hva du visste, hva du meldte, og når. Legg ved dokumentasjon, for eksempel kopier av meldekort, e-poster eller skjermbilder fra Ditt NAV. Du har rett til å se dokumentene i saken din (§ 18). Be om dem. Hvordan du ber om innsyn, står i veiviseren Innsynsbegjæring: mal og hva du gjør ved avslag.

Vedtaket skal være begrunnet. Begrunnelsen skal vise til reglene og de faktiske forholdene vedtaket bygger på, og nevne de viktigste hensynene ved skjønnet (forvaltningsloven § 25). Et vedtak som bare sier at du «burde forstått», uten å forklare hvorfor, er svakt begrunnet.

Slik klager du

Et vedtak om tilbakekreving er et enkeltvedtak etter folketrygdloven. Fristen for å klage er seks uker (§ 21-12). Klagen sendes til NAV. Får du ikke medhold, sendes saken til NAV Klageinstans, og deretter kan du anke til Trygderetten. Fra 1. januar 2027 endres reglene slik at anken settes fram direkte for Trygderetten (lov 20. juni 2025 nr. 38). Du kan ikke gå til domstolene før klage- og ankemulighetene er brukt.

Du kan be om at innkrevingen utsettes til klagen er avgjort (forvaltningsloven § 42). Et vedtak om tilbakekreving kan ellers innkreves ved trekk i framtidige ytelser eller av Innkrevingsmyndigheten (§ 22-15 åttende ledd). Klag i tide, selv om du også forhandler om nedbetaling.

Kan kravet være foreldet?

Krav om tilbakebetaling kan bli foreldet. Folketrygdloven viser til foreldelsesloven, med enkelte særregler (§ 22-14). Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2). Når NAV ikke har gjort kravet gjeldende fordi NAV manglet nødvendig kunnskap om kravet eller skyldneren, inntrer foreldelse tidligst ett år etter at NAV fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap (§ 10). Foreldelsestiden kan etter denne paragrafen ikke forlenges med mer enn til sammen 10 år. Beregningen kan være innviklet, særlig når utbetalingene har gått over lang tid. Gjelder kravet gamle perioder, bør du be om en vurdering av foreldelse.

Trenger du noen å snakke med? Bli medlem her.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Vi har ennå ikke samlet dokumentert erfaring fra medlemmene våre om tilbakekreving fra NAV. Vi har heller ingen filmintervjuer om akkurat dette. Vi skriver derfor ikke noe om hvordan slike saker pleier å gå. Det vil vi først gjøre når vi har saker å vise til.

Vi vet at mange husker NAV-saken fra 2019, der folk ble feilaktig straffet og avkrevd penger etter opphold i andre EØS-land. Den saken viser at også NAVs egen lovforståelse kan være feil. Når et krav virker urimelig, er det derfor verdt å klage. Vil du klage på saksbehandlingen i NAV mer generelt, for eksempel på ventetid eller hvordan du er blitt møtt, se Hvordan klage på NAV når det ikke gjelder et vedtak? Gjelder saken kommunens del av NAV-kontoret, se også Hvordan klage på kommunen. Er klagen behandlet hos statsforvalteren, kan du lese Hvordan klage på statsforvalteren?

Har du fått et krav om tilbakebetaling fra NAV? Vi vil gjerne høre om det. Del gjerne varselet, vedtaket og klagen din med oss, uten opplysninger om andre personer. Med flere saker kan vi vise hvordan reglene brukes i praksis.

Slik går du frem

  • Les varselet nøye, og noter fristen for å uttale deg.
  • Be om innsyn i alle dokumentene i saken.
  • Forklar skriftlig hva du visste og hva du meldte, og legg ved dokumentasjon.
  • Spør om noe er i behold, og om NAVs egen feil er vurdert.
  • Klag innen seks uker, og be om utsatt innkreving mens klagen behandles.

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Må jeg betale tilbake hvis NAV har utbetalt for mye?

Ikke alltid. Etter folketrygdloven § 22-15 kan NAV kreve tilbake hvis du, eller noen som opptrådte på dine vegne, forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil, eller hvis du eller vedkommende forårsaket den ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Var du i aktsom god tro, kan NAV bare kreve det som er i behold da du ble kjent med feilen.

Hva er klagefristen på tilbakekreving fra NAV?

Fristen for å klage på et vedtak om tilbakekreving er seks uker, jf. folketrygdloven § 21-12. Klagen sendes til NAV. Får du ikke medhold, går saken til NAV Klageinstans. Etterpå kan du anke til Trygderetten, også innen seks uker. Du kan be om at innkrevingen utsettes mens klagen behandles, jf. forvaltningsloven § 42.

Kan NAV kreve renter når jeg skal betale tilbake?

Ved tilbakekreving på grunnlag av forsett eller grov uaktsomhet beregnes et rentetillegg på 10 prosent av beløpet, jf. folketrygdloven § 22-17 a. Ved vanlig uaktsomhet eller god tro gjelder ikke dette tillegget. Betaler du etter betalingsfristen, kan det i tillegg påløpe forsinkelsesrenter.

Kan et krav fra NAV om tilbakebetaling bli foreldet?

Ja. Folketrygdloven § 22-14 viser til foreldelsesloven. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år. Dersom NAV manglet nødvendig kunnskap om kravet eller skyldneren, inntrer foreldelse tidligst ett år etter at NAV fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap, jf. foreldelsesloven § 10. Foreldelsestiden kan etter § 10 ikke forlenges med mer enn til sammen 10 år. Trekk i ytelser avbryter foreldelse. Beregningen kan være innviklet, så be om en konkret vurdering.

Hva betyr det at feilen skyldes NAV?

Når NAV vurderer om det finnes særlige grunner til å la være å kreve tilbake, skal det blant annet legges vekt på om feilen helt eller delvis kan tilskrives NAV selv, jf. folketrygdloven § 22-15 fjerde ledd. Kravet kan da settes ned. Ved forsett kan kravet likevel ikke settes ned.

Kilder

  1. Lovdata: Folketrygdloven § 22-15 – tilbakekreving etter feilaktig utbetaling
  2. Lovdata: Folketrygdloven § 22-17 a – rentetillegg
  3. Lovdata: Folketrygdloven § 21-12 – klage og anke
  4. Lovdata: Folketrygdloven § 22-14 – foreldelse
  5. Lovdata: Foreldelsesloven (LOV-1979-05-18-18)
  6. Lovdata: Forvaltningsloven (LOV-1967-02-10)
  7. Stortinget: Lovvedtak 77 (2024–2025) – endringer i trygderettsloven og folketrygdloven § 21-12 (kontrollert 20.11.2026)
  8. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

forvaltningennavNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker