Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Hvordan klage på kommunen når det ikke finnes et vedtak?

Ikke alt kommunen gjør, er vedtak du kan klage på etter forvaltningsloven. Lang ventetid, manglende svar, dårlig veiledning eller kritikkverdig oppførsel fra en ansatt må tas opp på andre måter. Her er veiene du har, og hva loven sier om hver av dem.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Er det truffet et enkeltvedtak, klager du etter forvaltningsloven. Gjelder klagen noe annet, som ventetid, veiledning eller oppførsel, sender du en skriftlig klage til kommunen selv.
  • Kommunen har plikt til å veilede deg og til å svare uten ugrunnet opphold (forvaltningsloven §§ 11 og 11 a).
  • Kommunedirektøren leder administrasjonen og har personalansvaret. Klager på ansatte sendes dit (kommuneloven § 13-1).
  • Kontrollutvalget skal føre løpende kontroll på vegne av kommunestyret (kommuneloven § 23-1) og har ansvar og myndighet etter § 23-2. Det er ikke klageinstans for enkeltvedtak.
  • Når du har brukt klagemulighetene i forvaltningen, kan du klage til Sivilombudet. Fristen er som hovedregel ett år (sivilombudsloven §§ 7–9).

Hvordan du klager på kommunen, avhenger av hva du er misfornøyd med. Har kommunen truffet et vedtak om deg, for eksempel et avslag på en søknad, har du en lovfestet rett til å klage. Men mye av det som skjer i kommunen, er ikke vedtak. Det kan være at du ikke får svar, at saken ligger i månedsvis, at du får feil informasjon, eller at du føler deg dårlig behandlet. Denne veiviseren forklarer hvilke veier du har da. Den hører til temasiden om forvaltningen, NAV og enkeltvedtak.

Første del forklarer hva loven sier. Andre del handler om hva vi har av erfaring fra medlemmene, og der er vi ærlige om at vi ikke har samlet nok ennå.

Slik er reglene

Først må du finne ut om det finnes et vedtak. Et enkeltvedtak er en avgjørelse som bestemmer rettighetene eller pliktene dine. Er det truffet et slikt vedtak, klager du til organet som har truffet vedtaket innen tre uker, og saken går videre til klageinstansen hvis kommunen ikke gir deg medhold (forvaltningsloven § 28, § 29 og § 33). Klageinstansen er ofte en kommunal klagenemnd eller statsforvalteren, avhengig av saksområdet. Er du usikker, les Hva er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven?.

Finnes det ikke et vedtak, gjelder ikke klagereglene i forvaltningsloven. Men kommunen har likevel plikter overfor deg, og det er disse du bygger klagen på.

Pliktene kommunen har uansett

  • Veiledningsplikt. Kommunen skal veilede om regler og saksbehandling, og vurdere av eget tiltak om du trenger veiledning. Henvender du deg til feil sted, skal kommunen om mulig vise deg videre (forvaltningsloven § 11).
  • Svar uten ugrunnet opphold. Kommunen skal forberede og avgjøre saker uten ugrunnet opphold. Tar det lang tid, skal du få et foreløpig svar. I saker om enkeltvedtak skal du få det hvis henvendelsen ikke kan besvares innen en måned (§ 11 a).
  • Muntlig kontakt. Er du part i en sak og har saklig grunn, skal du gis anledning til å snakke med en saksbehandler. Nye opplysninger eller anførsler fra en part som kan ha betydning for avgjørelsen av saken, skal så vidt mulig skrives ned eller protokolleres (§ 11 d).

Vei 1: Skriftlig klage til kommunen

Start alltid med kommunen selv. Skriv kort og saklig til kommunens postmottak, og adresser klagen til lederen for den enheten det gjelder, med kopi til kommunedirektøren. Kommunedirektøren leder hele administrasjonen og har det løpende personalansvaret for de ansatte (kommuneloven § 13-1). Beskriv hva som skjedde, når det skjedde, og hva du ønsker: et svar, en beklagelse, en ny saksbehandler eller at saken blir behandlet.

Klager du på en ansatt, bør du vite at kommunen kan ha taushetsplikt om opplysninger i saken som gjelder noens personlige forhold, jf. forvaltningsloven § 13. Det betyr ikke at alle opplysninger i en personalsak automatisk er taushetsbelagt. Du vil derfor ofte ikke få vite om den ansatte har fått en reaksjon. Etter § 11 a skal saker behandles uten ugrunnet opphold, og du bør be om bekreftelse på at klagen er mottatt og om svar når den er behandlet. Mange kommuner har egne rutiner for serviceklager. Spør etter dem.

Vei 2: Folkevalgte og kontrollutvalget

Kommunen styres av folkevalgte. Du kan ta saken opp med politikere i kommunestyret eller med ordføreren. Kontrollutvalget skal føre løpende kontroll på vegne av kommunestyret (kommuneloven § 23-1). Det skal blant annet påse at det utføres forvaltningsrevisjon, altså undersøkelser av kommunens virksomhet og selskaper kommunen har eierinteresser i (§ 23-2). Kontrollutvalget er ikke en klageinstans for enkeltsaker, men en henvendelse kan gi grunnlag for å undersøke et område der feil gjentar seg.

Tre eller flere medlemmer av kommunestyret kan be departementet kontrollere om et vedtak er lovlig, innen tre uker (§ 27-1). Innbyggerne kan også fremme forslag. Står minst to prosent av innbyggerne bak, eller har forslaget 300 underskrifter i kommunen, må kommunestyret ta stilling til forslaget (§ 12-1).

Vei 3: Statsforvalteren

Statsforvalteren er klageinstans for mange kommunale vedtak og fører tilsyn på enkelte områder, som helse- og omsorgstjenester, barnevern og opplæring. På slike områder kan Statsforvalteren i noen tilfeller ta imot en henvendelse om alvorlig svikt, selv om det ikke er truffet et vedtak. Statsforvalteren er likevel ikke en generell klageinstans for alle serviceklager mot kommunen. Les mer i Hvordan klage på statsforvalteren?

Vei 4: Sivilombudet

Alle som mener seg utsatt for urett fra den offentlige forvaltningen, kan klage til Sivilombudet (sivilombudsloven § 7). Klagen skal være skriftlig og si hvem du er, hva du klager over og hvorfor. Du må først ha brukt mulighetene til å klage i forvaltningen (§ 8), og fristen er ett år (§ 9). Sivilombudet kan som utgangspunkt ikke behandle avgjørelser truffet av kommunestyret eller fylkestinget som etter lov bare kan treffes av disse organene. Ombudet kan likevel ta saken til behandling når det er nødvendig av hensyn til rettssikkerheten eller andre særlige grunner (§ 4 andre ledd bokstav e). Ombudet kan uttale at kommunen har gjort feil eller handlet i strid med god forvaltningsskikk (§ 12), men kan ikke selv endre en avgjørelse.

Gjelder klagen dokumenter du ikke får se, er det egne regler og frister. Se Innsynsbegjæring: mal og hva du gjør ved avslag. Gjelder det NAV-kontoret, se Hvordan klage på NAV når det ikke gjelder et vedtak? NAV-kontoret er et samarbeid mellom staten og kommunen, og hvem som har ansvaret, avhenger av tjenesten.

Trenger du noen å snakke med? Bli medlem her.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Vi har ennå ikke samlet dokumentert erfaring fra medlemmene om klager på kommunen når det ikke finnes et vedtak. Vi skriver derfor ikke noe om hvordan slike klager pleier å bli behandlet.

Flere av filmintervjuene våre handler om saker der kommunen er motpart, men de handler for det meste om vedtak, oppsigelser eller domstolsbehandling. En av dem, om en eiendomssak som gikk fra kommunen til statsforvalteren og Sivilombudet, er omtalt i veiviseren om statsforvalteren.

Har du klaget på kommunen uten at det fantes et vedtak? Vi vil gjerne høre hva som skjedde. Del gjerne klagen og svaret med oss, uten navn på ansatte eller andre personer. Med flere saker kan vi vise hvordan pliktene i loven følges i praksis.

Huskeliste

  • Finn ut om det er truffet et vedtak. I så fall: klag innen fristen.
  • Skriv kort og saklig. Beskriv hva som skjedde, når og hva du ønsker.
  • Send klagen til kommunens postmottak, og be om bekreftelse.
  • Vis til veiledningsplikten og plikten til å svare uten ugrunnet opphold.
  • Får du ikke svar, gå videre til folkevalgte, statsforvalteren eller Sivilombudet.

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Hvordan klager jeg på en ansatt i kommunen?

Send en skriftlig klage til lederen for enheten der den ansatte jobber, med kopi til kommunedirektøren, som har personalansvaret etter kommuneloven § 13-1. Beskriv hva som skjedde og når. Kommunen kan ha taushetsplikt om opplysninger i saken som gjelder noens personlige forhold, jf. forvaltningsloven § 13, så du får som regel ikke vite om den ansatte får en reaksjon.

Kan jeg klage på kommunen til statsforvalteren?

Statsforvalteren er klageinstans for mange kommunale enkeltvedtak og fører tilsyn med blant annet helse- og omsorgstjenester, barnevern og opplæring. Gjelder klagen et vedtak, sender du den først til kommunen, som sender den videre hvis du ikke får medhold, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 33. På slike tilsynsområder kan du i noen tilfeller henvende deg direkte om alvorlig svikt.

Hva gjør kontrollutvalget i kommunen?

Kontrollutvalget skal føre løpende kontroll på vegne av kommunestyret, jf. kommuneloven § 23-1. Det har ansvar og myndighet etter § 23-2 og skal blant annet påse at regnskapet revideres, at økonomiforvaltningen følger regler og vedtak, og at det utføres forvaltningsrevisjon. Det er ikke en klageinstans for enkeltvedtak, men kan ta opp forhold som gjentar seg.

Hva gjør jeg hvis kommunen ikke svarer?

Kommunen skal svare uten ugrunnet opphold og gi foreløpig svar når det tar lang tid, jf. forvaltningsloven § 11 a. Send en skriftlig purring med henvisning til bestemmelsen. Får du fortsatt ikke svar, kan du ta det opp med kommunedirektøren, og til slutt klage til Sivilombudet etter sivilombudsloven § 7.

Kilder

  1. Lovdata: Forvaltningsloven § 11 – veiledningsplikt
  2. Lovdata: Forvaltningsloven § 11 a – saksbehandlingstid
  3. Lovdata: Kommuneloven (LOV-2018-06-22-83)
  4. Lovdata: Kommuneloven § 23-2 – kontrollutvalget
  5. Lovdata: Sivilombudsloven (LOV-2021-06-18-121)
  6. Sivilombudet
  7. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

forvaltningenkommunenklageNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker